Filmet sykehusets siste dager – så ble hun selv pasient

– Jeg trodde først at jeg bare var sliten etter alt arbeidet, men dette var noe annet, forteller Vanja Marie Larsen, som siden 2015 har jobbet med dokumentaren « Filmen om sykehuset».

– Kort tid etter at vi slo av kameraene, slo også kroppen min seg av.

Filmen, som etter planen skal ha kinopremière 6. desember 2018, vil skildre livet på innsiden av det gamle sykehuset i Fredrikstad sentrum, de siste ukene før dørene stengte for godt senhøsten 2015.

Smakebiter

Klokken 10:30, 3. november 2015 ble den siste pasienten trillet ut – 60 år etter at den første kom inn. Det meste av flyttelasset gikk til det nye Sykehuset Østfold på Kalnes i Sarpsborg.

Fremdeles er det altså ett år til sykehusansatte, pasienter, pårørende, politikere og den gjengse publikummer får oppleve det endelige resultatet på kino.

Men allerede i dag kan du her se de første smakebitene: et ungt par på vei mot keisersnitt, og en familie rammet brutalt av død. Vi treffer skjulte slitere og slitne pasienter. Leger og sykepleiere. Laboranter og kjøkkenpersonell. Og ikke minst vaktmesteren, som nok en gang tenner julestjerna på taket; et kjent og kjært landemerke gjennom mange år.

Smakebit fra <<Filmen om sykehuset>> – (c) Aprilfilm AS

Syk filmskaper

Prosjektet har møtt noen fartsdumper underveis. Deriblant filmskaperens egen helsetilstand.

– Jeg var sengeliggende fra januar til mai i fjor, forteller Larsen.

Det Fredrikstad-kvinnen trodde var generell utmattelse etter en slitsom opptaksperiode, viste seg blant annet å være kraftig jernmangel.

I sykdomsperioden var hun stadig inne som dagpasient – på tre ulike sykehus – og erfaringene som pasient gjorde inntrykk.

– I starten syntes jeg det kom veldig ubeleilig. Jeg hadde tross alt en film å få ferdig. Men siden har jeg tenkt at erfaringen tilfører prosjektet noe mer. Det vil helt klart påvirke sluttresultatet, sier Larsen.

Rørt av sykepleiere

Larsen forteller at mange sykepleiere fikk en spesiell plass i hjertet hennes i løpet av innspillingsperioden.

Det var derimot ikke de mest dramatiske øyeblikkene som festet seg hos filmskaperen. Heller all den hverdagslige omsorgen hun observerte. Alt det usagte mellom ordene.

– Sykepleierne evnet å fange opp hvordan pasienten egentlig hadde det, selv om de smilte og sa de hadde det bra. De «leste» så mye mer enn jeg kunne.

– Det rørte meg og gjorde veldig inntrykk, forteller filmskaperen, som fremdeles har kontakt med mange av dem hun filmet.

– Nylig fikk jeg tilsendt en søt og morsom filmsnutt med gutten vi ser blir forløst med keisersnitt i teaseren. Han er to år nå.

Mangler midler

En annen utfordring, tidligere i prosessen, var å få innpass. Filmskaperne ba tross alt om å få filme mennesker på sitt aller mest sårbare.

– Vi hadde mange møter. Da folk først ble kjent med oss og skjønte hva slags historie vi skulle lage, at vi ikke ville filme uten samtykke og at involverte ville få godkjenne klipp, gikk det. Det var betingelsen.

Til sammen har filmskaperne tatt opp rundt 130 timer med råmateriale, som nå skal redigeres ned. De sikter mot en lengde på rundt én time.

Fremdeles er ikke all finansieringen i boks. Det trengs penger til redigering, musikk, lyddesign, mastring og den slags. Håpet er at det skal løse seg gjennom kronerulling via bidra.no. For 100 kroner får bidragsytere navnet sitt på rulleteksten. For 200 får de også en kinobillett.

60 år med skjebner

Få bygg bærer i seg så mange følelser og intense øyeblikk som et gammelt sykehus, men her er også hverdag, rutiner og «hemmelige avdelinger» som får liten eller ingen oppmerksomhet til vanlig. Larsen har filmet dem også.

– Det er et veldig spennende prosjekt, synes kinosjefen i Fredrikstad, Jørgen Søderberg Jansen, som gleder seg til å sette opp filmen neste år.

– Sykehuset er en institusjon hele Fredrikstads befolkning har et forhold til. Nesten alle er jo født der! Det er dessuten et sted du besøker når det er store følelser i sving.

Kinosjefen påpeker at sykehuset, rent fysisk, har hatt et veldig synlig tilstedeværelse i Fredrikstad sentrum.

– Det var en stor forandring for byen da det ble nedlagt. En arbeidsplass for 3500, og langt flere om man inkluderer tidligere år.

Bruk i undervisning

– Selvfølgelig håper jeg at filmen vil være til glede for alle som har hatt et forhold til det gamle sykehuset i Fredrikstad, men også alle som har gitt eller mottatt pleie og omsorg ved et sykehus, ett eller annet sted i landet, sier Vanja Marie Larsen.

Foruten kino- og tv-distribusjon, har hun ambisjoner om at filmen vil brukes i undervisningsøyemed – både for dem som allerede tar relevante utdannelser, og på 10. klassetrinn for å stimulere til fremtidig yrkesvalg og yrkesstolthet.

Personlig film

Regissøren forteller at prosjektet er langt mer enn bare en film for henne, og ikke bare fordi hun har jobbet på sykehuset som hjelpepleier.

– Jeg har et veldig nært og personlig forhold til sykehuset: Jeg er født der, har født egne barn der og tatt farvel med familiemedlemmer der.

Hun mener sykehuset har en helt spesiell posisjon i Fredrikstad, siden det har ligget midt i byen.

– 17. mai-toget går forbi og folk går gjennom på vei til ferga.

Fra barndommen av husker Larsen hvor spesielt det var når stjerna på sykehustaket ble tent.

– Da visste vi at det nærmet seg jul. Jeg håper den fortsatt vil lyse.