Sykepleierstudentens seksåring må klare seg selv

Universitetet i Stavanger (UiS) er det eneste studiested i landet som konsekvent havner blant de tre dårligste på det årlige studiebarometeret for sykepleiestudiet. Det har de gjort alle de fire årene studiebarometeret har eksistert, fra 2013 til 2016.

I 2016 kom UiS nest sist, med en gjennomsnittssum på 3,4 på en skala hvor 5 er best. Til sammenlikning fikk VID vitenskapelige høgskole i Bergen 4,65, og ble dermed fjorårets vinner på studiebarometeret.

Seksåring alene om morgenen

Den anonyme tredjeårsstudenten ved UiS, «Eva», sier praksis er det store problemet.

– Skolen kunne tilrettelagt praksis bedre for oss som har ansvar for små barn. Jeg er alenemor med barnehagebarn som i år har blitt førsteklassing. Ofte starter praksis klokka sju, mens barnehagen ikke åpner før halv åtte. Det er null forståelse eller fleksibilitet fra skolens side for at vi skal kunne få hverdagen til å gå opp.

Eva står opp klokka fem om morgenen og må gå kvart over seks. Da må datteren hennes klare seg alene en time om morgenene, og må selv komme seg av gårde til skolen.

– Det er et stort ansvar for en seksåring, sier Eva.

Hun setter seg gjerne opp på 300 timer praksis der kravet er 270, for å kunne ha litt å gå på hvis datteren skulle bli syk. Det har hun fått beskjed om å slutte med.

– Kunne vært mer fleksibel

– Har dere tatt det opp?

– Ja. De emneansvarlige har vært direkte frekke og bedt oss som har ansvaret for små barn om å tenke oss om hvilket studium vi tok. Men det fikk vi først vite andre året. Vi burde ha fått vite det før vi søkte. Lærerne underviser om etikk og moral, men vi ser ikke at de praktiserer noe av det. De er rett og slett kalde når jeg ber om at de kan være litt rundere i kanten med hensyn til praksis.

– Det er ingen nasjonal standard på dette, så det varierer veldig hvor mye skolene tilrettelegger, sier leder av NSF Student, Christian Strømnes og legger til:

– Noen er flinke, mens noen er veldig rigide og har liten vilje til tilpasning. UH-loven sier at man skal tilpasse i den grad det er mulig, så lenge det ikke går utover faglige krav.

Eva synes heller ikke UiS har noen forståelse for at noen må jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå opp.

– Jeg jobber hver tredje helg på en avdeling i psykiatrien. Hadde skolen vært litt fleksibel, kunne de godkjent denne vakten som del av praksis i psykiatrien, det hadde gitt meg mer bredspektra læring. Men skolen er ikke åpen for det.

Liker ikke å være på jumboplass

Kristin Akerjordet ble konstituert i stillingen som dekan ved det helsevitenskapelige fakultet 1. juni i år.

– Hvorfor har dere ikke klart å rikke dere fra bunnplasseringen siden 2013?

– Nå er vi midt i en organisasjonsendring. Vi liker ikke å være på jumboplass, sier hun.

Før lå sykepleierutdanningen under det samfunnsvitenskapelige fakultetet som en eneste stor avdeling, mens nå er det blitt et eget helsevitenskapelig fakultet hvor de skal ha tre avdelinger. Akerjordet har allerede fått en ny ledergruppe på plass rundt seg: En prodekan med ansvar for undervisning og en med ansvar for forskning.

– Med nye koster og nye folk håper jeg vi kan løfte oss opp og sikre kvaliteten. Vi er i en strategiutvklingsprosess der profilen vil rette seg enda mer mot helse, sier dekanen.

– Blir ikke trodd

– Ny dekan og nye prodekaner tror jeg ikke hjelper, for jeg tviler på at våre klager går så høyt opp i systemet, sier «Anne», tredjeårsstudent ved UiS. Hun vil også være anonym.

Hun er enig med «Eva» i at det er praksisen og kommunikasjon mellom praksissted og skole som er det store problemet ved UiS:

– Vi er mange som opplever gang på gang at når noe blir feil, sier kontaktsykepleierne fra til læreren i stedet for til studentene, og så får vi ikke vite noe før på evalueringen. Og da blir vi ikke trodd på vår versjon av historien, sier Anne.

Vet ikke hva studentene ønsker

Dekan Akerjordet bekrefter at de bruker studiebarometeret i forbedringsarbeidet.

– Dere scorer dårligst på medvirkning og undervisning. Har dere gjort noe spesielt for å forbedre det?

– Studentene er med i alle utvalg og råd. Vi må løfte litt i lag og er midt oppi dette arbeidet nå. Vi har også mye akkrediteringsfokus på det å undervise. Vi ønsker å være tilgjengelig for studentene og håper vi kan finne noen gode rutiner for å følge opp studentene gjennom en proaktiv holdning.

– Har dere spurt studentene hvilke endringer de ønsker?

– Jeg er litt usikker, men mener vi har gjort det. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding om det. Uansett er det den type dialog vi vil ha. Medvirkning handler om å bli sett og hørt, noe som alle mennesker er opptatt av.

Studenter i forskningen

Akerjordet poengterer at de også ønsker en tettere kopling mellom forskning og undervisning.

– Kanskje kan vi få studentene med på noe av forskningen, foreslår hun.

– Har dere satt et mål på hvor dere ønsker å havne på årets studiebarometer?

– Vi er veldig spente på om studiebarometeret i år vil vise resultater av de strategier vi kontinuerlig utarbeider og implementerer i organisasjonen for å styrke utdanningskvaliteten, sier dekanen.

– Har framgang i egen organisasjon

Studiekoordinator Bodil Bø Våga peker på at et nytt studieprogram som ble innført i 2014 har krevd mye av de ansatte og kan ha vært utfordrende for studentene. Et viktig tiltak i det nye studieprogrammet er å samle studentene i mindre grupper allerede fra første klasse.

– Dette opplever vi begynner å gi frukter, sier hun.

Selv om UiS ligger under det nasjonale snittet på studiebarometeret, har de løftet seg fra 2015 til 2016 på nesten alle punkter.

– Svarprosenten har økt til 65 prosent i 2016, så de svarene må vi forholde oss til. Vi har framgang i egen organisasjon. Det er veldig bra og må legges vekt på, sier hun.

– Ses på som arbeidskraft

Både «Anne» og «Eva» mener Universitetssykehuset i Stavanger ser på studentene som arbeidskraft.

– De ansatte snakker om å avspasere fordi vi er så mange studenter, sier Eva.

En helg var det to sykepleiere og to studenter på vakt på kirurgisk sengepost. De skulle vært to sykepleiere til. Den andre studenten var sendt for å overvære en operasjon, og siden det var så travelt, ble Anne sendt inn på et smitterom alene.

– Jeg hadde aldri vært på et smitterom før, og tok på noe jeg ikke skulle ta på. Sykepleieren sa fra til lærer, og jeg fikk beskjed fra lærer om å legge meg flat for sykepleieren. Jeg beklagde til sykepleieren, og forklarte at jeg aldri hadde vært på et smitterom før. Hun sa at hvis hun hadde visst det, ville hun aldri sagt fra til læreren. Men jeg fikk likevel ikke godkjent praksisen. Vi er jo i praksis for å lære – da er det naturlig at man gjør feil. Særlig når det er travelt og lite personale på jobb til å følge oss opp.

­– Hadde trengt holdningsundervisning

Eva er også enig med Anne i at sykepleierne i praksis går rett til lærer og sier ifra om det som er galt i stedet for å ta det direkte opp med studenten, og at man plutselig får vite det på sluttevalueringen.

Hun føler de ansatte ved universitetet ser den typiske student som en som får økonomisk støtte av sine foreldre og går på byen i helgene for å feste:

– Det er helt vilt hva de får seg til å si til oss. De ber oss legge jobbing til side og konsentrere oss om studiene og ikke drikke så mye i helgene. Mange av oss drikker ikke noe særlig, men jobber tvert imot hardt for å få endene til å møtes. De ansatte hadde trengt holdningsundervisning!

– Studentene blir ikke hørt

Sebastian Dahl er styremedlem i NSF Student og går også tredje året ved UiS. Han bekrefter det «Anne» og «Eva» sier.

– Det er beklageligvis kjent at samspillet mellom praksisveiledere, studenter og kontaktsykepleiere ikke er som det bør være. Studentene gir oss tilbakemeldinger på at de blir overkjørt og ikke hørt med hensyn til praksis.

– Men på studiebarometeret for 2016 scorer UiS like godt som landsgjennomsnittet både på praksis generelt og på kommunikasjon mellom praksissted og Universitet?

– Mange er også fornøyd med sin praksis og veileder. De tilbakemeldingene jeg får er ofte individuelle, rettet mot en spesifikk kontaktsykepleier, avdelingen eller praksisveileder. Men det hender det er et generelt inntrykk fra flere studenter på samme avdeling eller med samme praksisveileder. 

I universitetsavisen Khrono sa prorektor Dag Husebø ved UiS i 2016 at ledelsen praktiserte en åpen dør-politikk overfor studentene.

– De åpne dørene har vi ikke sett noe til, sier Dahl.

– Tar tilbakemeldingene på alvor

Sykepleien har forelagt synspunktene til disse tre studentene for dekan Kristin Akerjordet.

– Det er selvsagt trist å lese at disse studentene opplever sine praksisstudier på denne måten. Vi ønsker å ha tett dialog med studentene våre og informerer jevnlig om at studenter som opplever utfordringer tar kontakt med emneansvarlig eller studiekoordinator/praksiskoordinator, sier hun og peker på høy svarprosent og at UiS hadde en score på 4,8 av 5 mulige på spørsmålet knyttet til læringsutbytte i praksisperiodene.

– Dette er 0,5 over nasjonal score, og vi tolker dette som at våre studenter opplever en stor grad av læring gjennom sine praksisperioder. Videre uttrykte studentene å være svært fornøyde med sine praksisstudier. De siste årene har vi fokusert mye på å opparbeide et tett og godt samarbeid med alle våre praksisfelt og vi har sammen med dem utarbeidet retningslinjer for praksisperiodene. Det er svært viktig for oss at vi og praksisfeltet er enige, og gjensidig lojale, mot de utarbeidete retningslinjene som studentene blir informert om fra semesterstart i 1. klasse.

– Det viktigste er at vi alltid tar studentenes tilbakemeldinger på alvor. Av den grunn jobber vi kontinuerlig for å fremme studiekvalitet og service til våre studenter. Forhåpentligvis vises det på studiebarometeret i år, avslutter dekanen.