St. Olav kvesser sparekniven og kutter i sykepleierapporten

De tillitsvalgte ved St. Olavs i Trondheim er bekymret: Enkelte avdelinger har pasientbelegg opp mot 170 prosent. Sykehuset topper allerede infeksjonsstatistikken og antibiotikabruk. Nå kvesses sparekniven på nytt.

St. Olav minutt for minutt

Denne gang er det sykepleierapporten det skal kuttes i.

– Tidligere hadde vi en halv times overlapping ved vaktskifte. Hvis jeg begynte på jobb klokka 07.00 var det rapport frem til 07.30. Nå skal det kuttes 15 minutter av denne tiden. Det betyr at jeg da begynner på jobb 07.15 og har rapport til 07.30, sier NSFs foretakstillitsvalgt, Kenneth Sandmo Grip.

Sykepleierne får betalt for kvarteret som kuttes i rapporten, og ender opp med å «skylde» arbeidsgiver 15 minutters arbeid hver dag.

– Denne tiden ønsker arbeidsgiver å legge sammen og ta ut i ekstravakter. Det betyr at ansatte må jobbe minst to til tre ekstra vakter i løpet av et år. Dersom de kutter i alle rapportene (dag,- kveld- og natt), vil arbeidstakere ende opp med å skylde arbeidsgiver mellom sju til ni vakter i året, sier han.

Konsekvenser

– For det første er vi bekymret for kvaliteten på kommunikasjonen i vaktskiftene med tanke på pasientsikkerheten. Det må være satt av nok tid til faglige drøftinger og utveksling av kunnskap. På noen avdelinger har det lenge vært et belegg på 100 prosent. Enkelte avdelinger som for eksempel Barne- og ungdomsklinikken, har hatt opp mot 170 prosent belegg. Med så mange pasienter å ivareta, må det sikres at informasjonen som gis mellom vaktene er forsvarlig, sier han.

– Vi i NSF er opptatt av riktig overlappingstid. Det vi ser skje nå er at ledelsen setter inn tiltak som kun er økonomisk motivert og som vil presse en allerede hardt prøvet sykepleietjeneste, sier Grip.

Ifølge ham har kuttene en direkte sammenheng med budsjettene fra regjeringen.

– Det sies at det gis mer, men her ute der pasientbehandlingen faktisk foregår, kuttes det stadig mer, sier han.

Mister gløden

St. Olavs Hospital skal drive fremragende behandling og forskning.

– Dersom ansatte mister gløden og tenker at det er ingen vits, og at alt vi gjør bare medfører at det strammes mer til ved neste anledning, er norsk helsevesen i store vanskeligheter. Det er lett å si at alle må jobbe smartere hele tiden, men da må vi også ha tid og mulighet til å tenke nye tanker og prøve ut nye ideer, sier han.

Økt dødelighet

– Vi vet fra forskning at et pasientbelegg på over 92,5 prosent gir økt dødelighet, forlengede forløp, flere infeksjoner og sykere ansatte, sier han.

Med dette i bakhodet, synes Grip det er rart at ikke sykehusets ledelse setter dette sammen med det faktum at St. Olavs Hospital topper statistikken når det gjelder sykehusinfeksjoner og antibiotikabruk.

– Sykehuset har allerede kuttet dypt i såkalte støttefunksjoner som rengjøring. Det betyr at sykepleiere må rengjøre senger. Det er ikke det vi er best på. Når det kommer en ny pasient inn fem minutter etter den forrige forlot sengen og sykepleierne må hurtigrengjøre den, kan ikke de garantere at den er steril, sier han.

Bekymringsmelding

Sammen med de tre NSF hovedtillitsvalgte har Grip skrevet en bekymringsmelding til ledelsen.

– Jeg er fornøyd med at vår direktør har uttrykt mange av de samme bekymringene som vi beskriver i vår melding. Menon-rapporten underbygger våre argumenter med at sykehusene i mange år har blitt underfinansiert i forhold til andre sektorer, sier han.

Jonas Gahr Støre (Ap) gikk nylig ut i media og lovet sykehusene 12 milliarder kroner.

– Det må jo hjelpe litt?

– Når du legger inn befolkningsvekst, lønns- og prisvekst er det meste allerede spist opp. I våre langtidsbudsjetter er det anslått en årlig aktivitetsøkning på 1,2 prosent. Vi skal altså fortsette effektiviseringen innenfor dagens rammer. Samtidig er det bare berammet 25 nye årsverk i perioden 2018–2023. Når dette kuttet på 15 minutter er tiltak for å imøtekomme effektiviseringskravene for 2017, hva gjør de da i 2018? Tar bort all rapporteringstid? Og hva gjør vi så i 2019? Dette er ikke holdbart, sier Grip. 

- Kom gjerne hit

– Skjønner politikerne dette?

– Vi har i hvert fall gitt tydelige beskjeder hele veien opp til regjeringsnivå. Hvis politikerne og helseministeren ikke skjønner dette, er det noen som ikke gjør jobben sin. Da burde de dra ut på et sykehus og faktisk få innsikt i hvordan vi som jobber i tjenesten faktisk har det og hva vi sliter med. De kan gjerne komme hit. Vi skal ta dem med på jobb ut i sengeposter og avdelinger som har overbelegg og der de mest erfarne ansatte har tre års erfaring. De kan selv få oppleve hvordan det føles for de ansatte når ambisjonsnivå og budsjett ikke samsvarer, sier han.

Usynlig i valgkampen

– Kan politikerne forklare en litt tungnem tillitsvalgt hvordan budsjettøkningene forsvinner mellom regjeringen og pasientbehandlingen? undrer NSFs foretakstillitsvalgt, Kenneth Sandmo Grip.

– For økningen deres finnes ikke igjen i budsjettene ute i klinikken, der pasientene er, sier han.

Dersom toppolitikerne skjønner situasjonen, og lover penger i valgkampen som de vet ikke når ut i klinikken, mener Grip politikerne viser en total mangel på respekt for den høyspesialiserte kompetansen norske sykehus sitter på.

– Jeg har gått og ventet på at sykehus skulle bli et tema i valgkampen, men så langt har det vært lite av det, sier han.