Voldsofre dumpes utenfor akuttmottaket i Malmö

I løpet av de siste 15 månedene har det blitt begått 16 drap med mistanke om kopling til det kriminelle gjengmiljøet i Malmö. Hittil i 2017 har det skjedd seks drap der kriminelle gjenger mistenkes for å være involvert. Det siste drapet skjedde 30. mars.

Det blir stadig vanligere at offeret fraktes til akuttmottaket med private biler i stedet for at de venter på ambulansen. I enkelte tilfeller kan det være personer som tilhører samme gjeng som offeret, som utfører transporten. I slike tilfeller legger de bare den skadde utenfor sykehusinngangen og forsvinner raskt av gårde. De vil unngå å bli involvert og vil ikke risikere å bli pågrepet av politiet.

Ved en skuddepisode med dødelig utgang på det sentrale Möllevångstorget i Malmö i februar i år, måtte en tilfeldig forbipasserende kjøre offeret i sin egen bil til det nærliggende akuttmottaket på Skånes universitetssykehus.

Ansatte føler seg utsatt

Når voldsofre blir kjørt direkte til sykehus med privat transport, skaper det uro blant de ansatte. Kanskje vennene hans er bevæpnet og er klare til å bruke vold?

– De ansatte er langt fra komfortable med private transporter av skudd- og knivofre. Vi kan ikke gå ut selv og ta imot de skadde som kommer med privat transport. Vi må ha oppbakking av vektere, sier sykepleier Stephanie Wichmann, hovedverneombud for den svenske sykepleierforeningen på Skånes universitetssjukhus i Malmö (SUS).

Sykehusledelsen har blitt nødt til å gi de ansatte ekstra opplæring i rutiner rundt håndtering av trusler og vold, og har lagt nye handlingsplaner. Målet er at ansatte rutinemessig alltid skal føle seg trygge selv når det ligger en alvorlig skadet person og venter utenfor inngangen.

Overfallsalarm

Akuttmottaket har gradvis måttet tilpasse virksomheten til strengere sikkerhetstiltak etter mange år med økt utrygghet. I dag har alt helsepersonell på akuttmottaket på seg overfallsalarm som går direkte til sikkerhetsvaktene. De er alltid til stede i akuttmottaket.

– Det gir en følelse av trygghet fordi de raskt kan gripe inn og roe ned truende og aggressive situasjoner, sier Carl-Axel Cronberg, lege og verneombud ved akuttmottaket på SUS.

Skuddsikker vest

Siden august i 2016 har sykehuset måttet tilkalle hjelp fra politiet mer enn 270 ganger. Det svenske arbeidstilsynet har stilt krav om at sikkerhetsvakter ved mottaket alltid må jobbe i par og at de må unngå å arbeide alene om natten og i helgene. Deres fagforeningen krever også at de har på seg skuddsikker vest.

Sikkerhetsvaktene utdannes av politiet og rapportere også til dem.

Det er særlig livstruende vold knyttet til kriminelle gjenger og grupperinger som er økende. Til sammenlikning er antallet innleggelser på sykehus som følge av vold i Malmö ellers synkende.

Flere sikkerhetsnivåer

Når det skjer alvorlige skader som følge av skyteepisoder og andre alvorlige voldelige innslag som kan knyttes til sammenstøt mellom kriminelle gjenger, hever akuttmottaket sikkerhetsnivå enda et hakk: Overvåkningskameraer installeres og politiet setter inn vakter på stedet. Alle pasienter og deres pårørende som kommer inn med tilknytning til skadete personer blir kontrollert.

Skjerpet kontroll

De ansatte kan i tillegg, ved meget alvorlige situasjoner, varsle politiet umiddelbart ved hjelp av fysiske alarmbrytere.

– Det fungerer godt, politiet er vanligvis svært raskt på plass. Politiet er også, om nødvendig, med under selve behandling av en pasient i forbindelse med slike situasjoner, sier Stephanie Wichmann.

– Vi deler opp gruppene som kommer til akuttmottaket når vi mistenker at det dreier seg om kriminelle gjenger. Den som er skutt eller knivstukket, tas til behandlingsrom, mens vi isolerer dem som er med til et annet sted. Det gjør vi for å beskytte personalet og andre pasienter, forklarer hun.

Fra 1. mars i år er akuttmottaket låst mellom 21.00 og 05.00 for å hindre at uønskete personer kommer inn og retter trusler og utøver vold mot ansatte. En sikkerhetsvakt har som oppgave å sjekke alle som trenger hjelp og deres pårørende som kommer til akuttmottaket om natten, før de slippes inn i venterommet på akutten. Regelen er at ikke flere enn to slektninger per pasient kommer inn.

Mistrivsel

Voldsbølgen i Malmö, knyttet til gjengkriminalitet, tok av for alvor vinteren 2012 og har økt siden den gang.

– Hvordan påvirker og belaster denne situasjonen helsepersonell som sykepleiere?

– Det er klart at vi blir påvirket av det som skjer i Malmö. Frykten har økt, og mange gruer seg til å gå til jobben. De ansatte tilbys debrifing, og den slags støtte brukes mye oftere nå enn før.

Stephanie Wichmann innrømmer at det er en tøff arbeidsbelastning på akuttmottaket.

– Det begynner å ta på, det er tungt, de ansatte er slitne, og gjennomtrekk av ansatte har økt. Vi håper at situasjonen ikke forverres.