Er det lov å si dement?

«Demente på sykehjem sover ikke så godt.» «Slik sover eldre og demente».

Dette skrev Sykepleien i et  tema om søvn på sykehjem.

Personer med demens

Reaksjonene på Facebook lot ikke vente på seg: «Vær så snill, Sykepleien; man er ikke en sykdom, det er noe man har», skriver én.

En annen skriver: «For meg handler benevnelsen om etikk og holdning. For det er ikke ved mange andre sykdommer man blir det man har.»

Og en tredje: «Flott at dokken har fokus på demens. Men vær gilde å skrive «personer med demens» istaden for «demente».»

Er samme ord

– Det gjelder ordet dement. Sykepleiere reagerer på det.

– Åja? Hvorfor det?

Det er pensjonert språkprofessor Sylfest Lomheim, tidligere leder i Språkrådet, som lurer.

– De mener man heller skal si mennesker med demens.

– Det er jo litt meningsløst. Hvis man ikke liker dement, liker man vel heller ikke demens. Det er jo samme ord, sier Lomheim, og fortsetter:

– Du kan ikke si at du ikke liker ordet bondeyrket, men liker bonde. Som språkmann mener jeg at det ikke går an. Det er lov å ha meninger om alt, men saklig sett er det samme ord.

– Primitiv holdning

Lomheim opplyser at dement kommer fra ordet mental.

– Dement betyr noe sånt som «gått litt bort fra det mentale». Det er jo et avvik. Men det må man tåle at man sier.

– Flere sykepleiere mener det er uetisk og stigmatiserende?

– Det er bare reinspikka overtro. Man kan skape alle slags forestillinger. Unnskyld, men det er en veldig primitiv holdning til språket. De tar det bokstavelig. Man skal ikke ta språket bokstavelig. Å være dement betyr at man lider av demens. Tar man alt opp i vrang mening, er det ikke ende på hva man kan finne på.

Handler om det mentale

Lomheim opplyser videre at «mens» er latin og betyr sinn, i motsetning til kropp.

– Demens har med det mentale å gjøre. Det er så enkelt. At det har med etikk å gjøre, er tøv. Å knytte etikken til et ord er totalt irrasjonelt.

– Du synes ikke det er uetisk å si dement?

– Neida. Da er det uetisk å si demens også. Det er ulike bøyningsformer. Dement er adjektivet, demens er substantivet.

Ønsker mer toleranse

– Noen mener at Sykepleien, og andre som sier dement, er uetisk?

– Dét er i alle fall uetisk å si. Dette er i slekt med de som er opptatt av å være politisk korrekt. Man definerer hva som er forbudte ord. Men det er ikke sånn at man kan sette en liste over ord man ikke kan bruke. Det er langt fra vanlig folkeskikk. Neger er et godt eksempel. Det er brukt i 250 år, men så skulle man plutselig ikke bruke det. Hvis jeg bruker ordet neger, som jeg gjør av og til, er det ingen som kan påstå at det foregår diskriminerende tanker i mitt hode.

– At noen skal bestemme hvilke ord andre skal bruke er verken sunt eller likeverdig, og har ikke noe i et språksamfunn å gjøre. De må begynne å bli mer tolerante, synes Lomheim.

– Tar makten over språket

Sykehjemslege Olav Aga er en dem som misliker ordet vi snakker om. Han skriver i Legetidsskriftet at «vi bør slutte å bruke ordet dement».

Ved å bruke formuleringer som «han er dement», karakteriserer man mennesket gjennom sykdommen, skriver han.

– Aga mener at ordbruken er umenneskelig, stigmatiserende og diskriminerende. Kan du forstå hans helsefaglige begrunnelse?

– Dette er å ta makten over språket. Ikke bare sitt eget, men også andres, svarer Lomheim.

– Hvis du nå utdannet deg til sykepleier, ville kanskje også du slutte å bruke ordet dement?

– Jeg ville heller tatt et oppgjør med hele fagspråket. Det ville vært min plikt, sier Sylfest Lomheim.

Visste ikke at det var feil

Et annet språkmenneske som har gjort nettopp det – begynt på sykepleien og ment noe  om sykepleiespråket – er Cathrine Krøger. Hun er litteraturanmelder.

– Vil du bruke ordet dement?

– Ja. Er ikke det lov da, spør Krøger.

– Flere sykepleiere reagerer i hvert fall på det.

– Typisk sykepleierflisespikkeri. Jeg har aldri hørt at det er feil, ikke engang på sykepleieroppgaven om demens fikk jeg røde streker under ordet dement. Jeg brukte det også i en bok jeg skrev om nettopp demente. Men jeg skjønner hvorfor de henger seg opp i det.

– Vi er redde for å såre

– Hvorfor henger de seg opp?

– Jeg tror jeg vet hvordan de tenker: «Oj, mor er jo ikke bare dement. Man får ikke fram hele den unike personen.» Det er så selvsagt at det er en floskel. Og floskler er sykepleieteoretikerne ganske gode på.

Krøger synes dette synet er fordummende og moralistisk.

– Vi flykter fra ordene våre, fordi vi er redde for å såre og krenke folk. Ta ordet gamlehjem, for eksempel, som så skulle hete aldershjem, og nå bo- og behandlingssenter. Som om tilstanden blir borte ved å kalle det nye ting. Det er jo der frykten ligger, for selve tilstanden. Bare vent – om ikke lenge blir det krenkende i det hele tatt å bruke ordet demens, sier Krøger.

– En mystisk tilstand

– Man kan spørre: Er det galt å være gammel? Eller dement? Når man definerer alt ut fra det friske, slik at det å navngi avvik fra det perfekte liksom blir krenkende – det er jo egentlig det som er dømmende. Det er som om vi ikke klarer å vedkjenne oss at vi blir gamle og mange av oss også demente.

Krøger likte seg veldig godt da hun hadde praksis på demensavdeling.

– Tilstanden er nesten mystisk, en del av menneskelivet vi ikke har innsikt i. Noe drømmeaktig, om du vil. Blikket ser liksom innover, mot en helt annen virkelighet. Det er da ikke noe dømmende ved å erkjenne det, mener Cathrine Krøger.

– Har forsøkt å fjerne ordet

En av de som lot seg provosere på tittelbruken i Sykepleien, er Marit Sund Storlien, lektor på bachelorutdanningen i sykepleie på Gjøvik.

– Begrepet er ikke en faglig benevnelse, og siste 15 år er begrepet forsøkt fjernet fra nordmenns vokabular. Media er med på å forsinke denne prosessen betraktelig, skriver hun i en e-post.

Og videre:

– Demens er en sykdom en person rammes av, en sykdom noen «får». Det etterstrebes at vedkommende skal oppleve å ha sin egen identitet i størst mulig grad tross sykdom. «Å være dement» blir også brukt stigmatiserende i utstrakt grad, mulig det er derfor det er så vanskelig å bli kvitt det. Bruker du også generaliserende «diabetiske» om pasienter som har fått diabetes?

Fikk smekk over fingrene

På telefon forteller Storlien at hun har jobbet i eldreomsorgen i over 25 år.

– Da jeg begynte å arbeide med fagfeltet demens for ti år siden, fikk jeg smekk over fingrene fordi jeg brukte uttrykket feil.

Nå sier hun ikke lenger «dement».

– Det er spesielt i fagmiljøet dette er viktig. Men det varierer. Ikke alle miljø er like konsekvente, tror hun.

– Brukes som skjellsord

Hun mener ordbruken er diskriminerende og stigmatiserende:

– Hvorfor?

– Fordi mange bruker det som slang: «Er du blitt helt dement, eller?» Det brukes som skjellsord eller som spøk og generaliserer alle som har fått en sykdom som om de ikke lenger er mennesker med egen historie, personlighet eller identitet. Måten pasientene blir møtt på, påvirker også hvordan sykdommen utvikler seg. Det er viktig at de fortsatt kan beholde sin verdighet, sier Storlien.

– Men «person med demens» kan du si?

– Ja, det er en person som har fått en sykdom.

Blitt vant til å si «har demens»

Storlien viser til at begrepet brukes i faglitteratur, blant annet i boken «Personer med demens» av Anne Marie Mork Rokstad og Kari Lislerud Smebye. Begge er utdannet som sykepleier.

– Jeg synes det er kunstig å si dement. Nå er jeg blitt vant til å si at noen «har demens», sier Storlien.

– Journalister må økonomisere med ord, særlig i titler, og vil bruke et folkelig og forståelig språk. Er ikke det greit?

– Men trenger jo ikke å bruke hele setninger. Ved å si «han har demens» blir man subjekt i eget liv.

– Forstår bedre når noen nære rammes

– Har du endret holdning, blitt en annen, etter at du endret språk?

– Det er mer at jeg har interessert meg mer for fagområdet. Jeg har lært meg å se hvor god hverdag pasienter med demens kan ha hvis de blir verdsatt og møtt som den personen de var før de ble rammet av sykdommen. Nyanseringen som ligger i å bruke ulike begrep er også lettere å forstå når noen som står deg nær rammes. Det oppleves så nedverdigende å si «er blitt dement». Det er å bli en sykdom, sier Marit Sund Storlien.

Høyskolelektoren føyer til:

– Men jeg vet at mange sier dement med full respekt. Men ikke alle gjør det.

– Et fag på ville veier