Kommuner må fortsatt søke om helsesøstermidler

Regjeringen foreslår en ytterligere styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i statsbudsjettet for 2017 med 50 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter. Men den fortsetter praksisen med at det kun er kommuner som har brukt de frie midlene som kan søke om ytterligere tilskudd.

Fra 2014 til 2017 er det lagt til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med om lag 836 millioner 2017-kroner, inkludert øremerket tilskudd på om lag 101,3 millioner kroner.

Byråkratisk prosess

– Det er dette tilskuddet på 101, 3 millioner kroner som kun de kommunene som har brukt de frie midlene kan søke om, forklarer helsesøsterleder Waldum-Grevbo i Norsk sykepleierforbund.

­ – Hva synes du om det?

– Det er en veldig byråkratisk prosess, men det er jo et forsøk på å gjøre noe når man ser at enkelte kommuner ikke bruker de frie midlene. Ved å gjøre det på denne måten, får man i hvert fall økt oppmerksomhet om de frie midlene som en bieffekt. Kommuner tenker seg forhåpentligvis om et par ekstra ganger før de bruker midlene på andre ting.

Savner bemanningsnorm

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen har tidligere sagt til Sykepleien.no at det hadde vært en bedre løsning å øremerke midlene i stedet for at kommunene måtte søke på dem.

– Skulle du ønske at de var øremerka for alle kommuner isteden?

– Dette er jo en form for øremerking, men den skulle vært knytta til en bemanningsnorm. I år var det bare 44 kommuner som fikk sin andel av potten de kunne søke på. Kun en av tre kommuner som søkte fikk. Flertallet fikk altså avslag, fordi de hadde brukt de frie midlene kommunen fikk til andre ting, og det er jo en tankevekker.

Bedre statistikk kommer

Waldum-Grevbo venter spent på den nasjonale kartleggingen som Helsedirektoratet har gjort for å se på hvordan bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er fordelt på de ulike deltjenestene som helsestasjon og skoletype.

– Kartleggingen vil si mye om hvorvidt helsestasjons- og skolehelsetjensten prioriteres i norske kommuner. Den er lovet i løpet av høsten.

Statistisk Sentralbyrå jobber også med å forbedre sin statistikk. På sikt vil man derfor lettere kunne følge bemanningsutviklingen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i de ulike kommunene.

– Da vil helsesøstrene og andre ha et godt verktøy for å sammenligne sin kommune med andre, og dermed ha bedre argumenter mot kommuneledelsen når de skal kreve midler til sin tjeneste. Vi ser at der helsesøstre allerede har brukt slike statistikker for å synliggjøre forskjeller, har de lettere fått gjennomslag for økt satsning.

Øyeåpner for kommunene

Waldum-Grevbo mener at inntil det foreligger bedre løsninger, er den ekstrapotten kommunene kan søke på i hvert fall bedre enn ingenting.

– Det er jo en øyeåpner for kommunene som gjør at det blir vanskeligere å la de frie midlene ligge. Og det viser at regjeringen har politisk vilje og trøkk på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette vil komme barn og unge og deres familier til gode, og det er jo bra!