Høyt og lavt i Telemark

Lillian Elise Esborg Bergane merkes når hun skrider inn i et rom. Hun er høy fra før, men når hun får på stiletthælene, slik hun har en helt vanlig mandag som Sykepleien kommer på besøk, tangerer hun 186. 

Mens lillesøsteren hennes ikke eier en eneste kjole, er fru Bergane alltid kjolekledd. I dag er det en blå og hvit i 50-tallssnitt, med håret i en stram flette nedover den ene skulderen. Men ikke slik at den skjuler en liten button fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), som hun alltid passer på å ha på seg når hun skal treffe nye mennesker.

– Jeg er en NSF-er, slår hun fast.

– Systemtro og uredd

– Lillian Elise er en veldig strukturert og ryddig person både utenpå og inni. Hun er en dame med høyt aktivitetsnivå og mange jern i ilden, sier rådgiver hos NSF Telemark, Lene Topper, om sin 34 år gamle sjef.

Telemarkskontoret fikk Norges yngste fylkesleder for ett og et halvt år siden, etter å ha hatt en mer normal aldersmodell (den 65 år gamle Sigrunn Øygarden Gundersen) i en årrekke.

– Der ledere med lang erfaring er uredde og tar sine avgjørelser, er Lillian Elise kanskje mer tro mot systemet. Men hun er også uredd, altså, forsikrer Lene Topper.

Baller i lufta

Bergane medgir at hun er over gjennomsnittet strukturert.

– Pulten min er ikke akkurat rotete, til og med mailboksen er det orden i. Og bøkene hjemme er alfabetisert. Men det er nettopp derfor jeg klarer å ha så mange baller i lufta, sier hun, og tenker blant annet på lokalpolitikken og masterstudiene i strategi og kompetanseledelse som hun driver med i tillegg til sjefsjobben i NSF.
Den første endringen hun fikk gjennom på fylkeskontoret, var nettopp å avklare mer og fordele mer ansvar for hvem som tar seg av hva.

– Jeg liker å levere alt innen frister og følge opp saker, sier hun.

– Vi har alltid prioritert å spise lunsj sammen her på kontoret. Det hender at Lillian Elise glemmer det, men hun er blitt flinkere til det nå. Ellers er hun en omsorgsfull person vi har gode samtaler med. Og hun inspirer meg til å gå mer i kjole, sier Topper.

Utsatte bryllupsreisen for NSF

– Hvordan merkes den unge alderen din som fylkesleder?

– Det går i hvert fall ikke saktere! Som person tar jeg ting raskt, også elektroniske løsninger. Jeg bruker alt vi har av det, sier Bergane. 

Skulle hun likevel trenge hjelp, får hun det av mannen sin, som jobber med IT. 

– Hele NSF har en god digital satsing, men Sykepleiens app for Ipad bruker jeg ikke. Synes det funker bedre med de elektroniske nyhetsbrevene og papirutgaven.

Hun giftet seg i fjor sommer, men bryllupsreisen måtte utsettes fordi det var hovedtariffoppgjør. Den skal tas i november i år, på sør-østsiden av USA med obligatorisk stopp i Orlando. 

– Jeg blir som barn igjen i fornøyelsesparker!

Frem til det er det jobb og atter jobb. Dagene blir lange, men hun liker det slik.

– Jeg er mye ute. Har ennå til gode å sitte en hel uke på kontoret.

Tre ganger i halvåret er hun på ledermøter og like mange ganger på fylkesstyremøter. Mange av de andre fylkeslederne kunne vært moren hennes.

– Jeg har blitt utrolig godt mottatt og føler meg veldig hjemme i NSF.

Sparringspartnere

Denne mandagen står tillitsvalgtopplæring på programmet i Skien. Fire ferske tillitsvalgte sykepleiere fra Bamble og Tokke kommune er på introduksjonsdag, som er Berganes ansvar. Her lærer de hvordan organisasjonen er bygd opp og hvilke verktøy de kan bruke for å finne frem til det de måtte trenge for å hjelpe medlemmene der ute.

Bergane ser ut som en jevngammel venninne til dem hun foreleser for. Hun taster litt på maskinen sin med delikate fransk-manikyrerte fingertupper, og får opp et PowerPoint-bilde med stikkord «sosiale medier».

– Husk at dere representerer NSF nå. Da skal dere kanskje ikke juble på en privat Facebook-side for at et sykehjem blir konkurranseutsatt, siden det er i strid med NSFs politikk, formaner hun.

Det nikkes lydig rundt bordet.

– Hva hvis det blir nedbemanning på arbeidsplassen? Skal vi være med på det, undrer en av kursdeltakerne litt seinere.

– Ja, det er rett inn i tillitsvalgtrollen! Der er det viktig at dere kommer inn tidlig og argumenterer med faglig forsvarlighet og behovet for kompetanse. Dere må bare bruke oss som sparringspartnere, råder Bergane.

Lagret alle journalister

Hun ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt, og prioriterer å reise mye ut og treffe medlemmene «på gulvet». 

– Det er kjempespennende å møte nye folk. Da holder jeg meg orientert, og det blir lettere å finne de gode lokale eksemplene når vi skal tipse media. 

Bergane har lagret hele fylkets journalistskare på mobilen. Fra Varden, Telemark Arbeiderblad, Porsgrunns Dagblad, Telen, Rjukan Arbeiderblad, Kragerø Blad Vestmar til diverse radiokanaler og NRKs lokalkontor.

– Hvordan tenker du når du skal tipse media?

– Jeg må alltid finne en lokal vri og har som utgangspunkt at det er bedre med en redaksjonell artikkel eller reportasje fremfor et leserinnlegg fra meg. Jeg ønsker å skape overskrifter, men ikke unødvendig uro. De negative finner sjøl veien inn i media, jeg prøver i tillegg å dytte inn de positive, og noe som er mer konkret og spennende enn en høring.

– Hvilket medieoppslag har du vært mest fornøyd med?

– Avisoppslaget om den alvorlige sykepleiermangelen, som jo er en nasjonal sak. Vi lagde en lokal vri på den der vi viste til eksempler fra kommunehelsetjenesten. Vi fikk en bredde på det og en journalist som var tydelig interessert. Hun skal lage en oppfølging når del to av rapporten fra NOVA kommer i august, om konsekvensene av sykepleiermangelen.

Neste fremstøt har hun planlagt skal handle om arbeidstidsutvalget og endringene i arbeidsmiljøloven.

– Da skal vi kanskje dra inn sykehusene, siden vi brukte kommunen sist. Jeg har lyst til å vise de gode eksemplene på hva som fungerer, for eksempel en avdeling der de har lang hviletid.

Flere konfliktsaker

Dagens avisoppslag fra Varden ligger oppslått i resepsjonen hos NSF Telemark: Ansatte ved Gjerpen sykehjem var redde for hverandre, de hevdet de ble mobbet og utsatt for spionering og heksejakt. Nå er to oppsagt, seks er omplassert, og Helsetilsynet har varslet tilsyn.

– Har sakene dere jobber med i Telemark, endret seg de siste årene?

– Ja, antallet saker har økt, men også antall konfliktsaker og alvorlighetsgraden på sakene. I tillegg har vi stor grad av kontinuitet blant tillitsvalgte i Telemark, hvilket betyr at de får økt kompetanse i rollen over tid, og følgelig avdekker og tar opp flere saker også.

Telemark har hatt sine lokalsykehuskamper i forbindelse med nedleggelse av sykehusene både på Rjukan og i Kragerø.

– Hvordan er det å alltid måtte være nøytral i slike følsomme debatter?

– Jeg kom inn som leder etter at det hele var ferdig, så jeg har ikke merket så mye til det. Men jobben min er jo å fronte NSFs politikk og helheten. Det er ikke alltid jeg synes alle sakene er like viktige. Jeg velger mine kamper.

– Hvilke kamper havner nederst på lista?

Det blir stille.

– Hm, det må jeg tenke på.

Hjemmesykepleien og plastikk-kirurgi

Det var ikke gitt at Bergane skulle bli sykepleier, selv om både moren og tanten er det. Hun ville egentlig bli dyrlege. Men etter å ha jobbet som assistent i hjemmesykepleien etter videregående, fikk hun mersmak.

– Jeg likte både selvstendigheten i yrket og usikkerheten rundt hva som møtte meg bak døra. Som hjemmesykepleier hadde jeg pasienter fra to måneder til 100 år, og jeg liker jo at det skjer ting. Nå kan jeg savne den takknemlige følelsen det er å komme hjem til noen og utgjøre den viktige forskjellen.

Etter hjemmesykepleien i Skien ble det en del ekstravakter ved plastikk-kirurgien på sykehuset samtidig som hun var hovedtillitsvalgt (HTV) for NSF i Skien kommune i seks år før hun ble fylkesleder.

– Da ble jeg enda mer selvstendig enn det jeg var fra før, for som HTV var jeg helt alene.

– Hva var det viktigste du lærte da?

– Jeg så samspillet mellom politikk og administrasjon og fikk sortert litt på de ulike rollene og hvem som gjør hva. Det var først da jeg skjønte at jeg måtte inn i politikken hvis jeg virkelig skulle påvirke.

Lokalpolitikk

Nå er det tre år siden hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet. I fjor høst ble hun valgt inn i bystyret i hjemkommunen Porsgrunn. 

– For å være ærlig syntes jeg partipolitikk virket slitsomt og at det var for mye spill. Men det er jo altfor få jenter med i kommunestyrer! Jeg er en av få mellom 25 og 45 år i bystyret. Jeg tenkte jeg fikk ta mitt ansvar der, og sitter i utvalget for barn, unge og kultur.

Selv bruker hun morsgenet sitt på hunden, den lille dvergpinscheren Leopold. 

Hun blar frem bilder av ham på mobilen. Der er lille Leopold i julenissedrakt foran juletreet sammen med alle pakkene, og der er han oppstaset med sort tversoversløyfe. Han veier ikke mer enn en prematur baby: 2,5 kilo, selv om han har rukket å bli tenåring i menneskeår.
– Han hører litt dårlig, så jeg må plystre på ham.

Sort belte i nanbudo

At Bergane ble organisasjonsmenneske, var ikke like overraskende som at hun ble sykepleier. Hennes første tillitsverv var i idrettsrådet i Porsgrunn, hun har nemlig sort belte i kampsporten nanbudo.

– Jeg er arvelig belastet med foreningsarbeid. Mamma har vært med i både Røde Kors og fylkesstyret til NSF. Pappa, som er byggmester, er med i alle slags byggmesterlaug og -forbund og håndverkerforeninger. Men det gir jo så mye! Og jeg får en helt annen oversikt …

Nå er det fem år siden Bergane jobbet klinisk.

– Kommer du til å jobbe med pasienter igjen?

– Jeg vet ikke. Jeg ønsker jo å bruke disse erfaringene jeg har fått etter hvert. Og jeg er så godt i gang her i NSF. 

Bøllekurs for tillitsvalgte

Bergane ramser opp alt hun vil gjøre: ha en tettere dialog med høyskolelærerne. Være til stede på de åpne sykehusstyremøtene. NSF Telemark skal bli enda mer synlige og tydeligere, og skal få sykepleierne til å bli tøffere. 

– Sykepleiere har knallgode forhandlingskort hvis vi bare bruker dem riktig. Jeg har lyst til å trygge de tillitsvalgte, finne frem den gode forskningen til dem, få dem til å stå mer sammen og sende dem på bøllekurs!