Fordeler forsknings­midler mer strategisk

April i år tildelte Norsk Sykepleierforbund (NSF) til sammen rundt fem millioner kroner i såkalte strategiske forskningsmidler, fordelt på to PhD-stipendiater og en postdoktorstilling (se egen faktaboks).

Mens man tidligere kunne søke midler til alle typer forskning, så lenge det dreide seg om «pasientnære og kliniske forskningsprosjekter samt helsetjenesteforskning som involverer sykepleie», var kravene denne gangen mer spesifikke.

Potten, som er økt fra tre til vel fem millioner, går nå i all hovedsak gå til PhD- og postdoktor-stipender innen to forhåndsdefinerte temaområder:

1. Tjenesteutvikling og implementering av nye praksismodeller og roller i sykepleietjenesten
2. Utdanningsforskning – herunder utdanningsledelse og kvalitet i utdanningen – både teoretiske og praktiske studier.

500.000 kroner er også avsatt til personlige stipend til utenlandsopphold eller innhenting av registerdata.

Det uttalte målet med endringen, er å stimulere til at flere sykepleiere tar doktorgrad eller får postdoktorstipend, samt å bidra til forskning på områder som er av strategisk betydning for NSF.

For få doktorgrader

– NSF ønsker å legge til rette for at det skjer en kunnskapsutvikling på områder som kanskje ellers ikke ville fått forskningsmidler, forklarer NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.

– Vi har delt ut forskningsmidler i mange år. Midlene har imidlertid blitt smurt tynt utover og har i liten grad bidratt til at flere sykepleiere har tatt doktorgrad.

I dag er det, ifølge By, rundt regnet 200 sykepleiere som har doktorgrad. Hun mener det er få med tanke på sykepleiefagets store spennvidde og antall utdannete sykepleiere.

– Vi mener en mer målrettet satsing på forskningsprosjekter tre år vil kunne gi en bedre kunnskapsutvikling på viktige områder for NSF, sier hun.

– Samtidig vil det bidra til at flere sykepleiere tar PhD-grad og kvalifiserer seg gjennom postdoktorstipender til å ta et større ansvar for sykepleieforskningen fremover.

Fri forskning

Temaområdene for de strategiske forskningsmidlene skal hvert år fastsettes av forbundsstyret, i tråd med føringer fra NSFs strategiske plan.

De skal kunne knyttes til forbundets åtte politiske plattformer, samt tema relatert til sykepleieres arbeidsmiljø, og kvalitet og pasientsikkerhet.

– Forskning skal jo være fri, men samtidig er det et poeng at man vektlegger forskning på områder der det er særskilt behov for kunnskap, kommenterer direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Magne Nylenna.

Han har tidligere påpekt, ovenfor Forskning.no, at agendaen for forskningsprosjekter for ofte settes av hvilke finansieringsmuligheter som finnes. Han har også etterlyst mer involvering av pasienter og brukere i utformingen av forskningsspørsmål, og oppfordret til at man i større grad tar utgangspunkt i identifiserte kunnskapshull.

– Jeg synes NSF her balanserer hensynene ganske fint ved å si at dette er områder der man trenger kunnskap, samtidig som de åpner for å finne ulike problemstillinger og metoder. Jeg synes ikke kravene er for spesifikke eller avgrensende.

Kan spille en positiv rolle

Nylenna mener en finansieringsaktør som NSF har mulighet til å spille en positiv rolle med hensyn til prioriteringen av hva det blir forsket på.

– Jeg synes det er strålende at de bidrar til forskning, men det forutsetter selvsagt at forskerne står fritt til å velge metode og at alt blir publisert åpent, uansett hva resultatene vil vise.

Generelt sett mener han fagforbund burde kunne spille en større rolle på dette feltet.

– Fagforbund har i utgangspunktet to fortrinn: De har gjerne materielle ressurser og de har skoen på.

Selv om de tre stipendene fra NSF ikke monner så mye i det store landskapet av helserelatert forskning, mener Nylenna de likevel kan være viktige.

– Innen felt som preges av begrenset forskningsaktivitet, er det ikke alltid så mye som skal til før det har betydning.

Må finne balansepunkt

Direktør i Forskningsrådets avdeling for helse, Jannikke Ludt, påpeker at slike tematiske utlysninger som NSF nå gjør, også kan ha en slagside.

 – Når man forhåndsdefinerer tema slik, blir det nødvendigvis en smalere konkurranse om midlene, og man får ikke nødvendigvis inn prosjektene med høyest kvalitet, sier hun.

– Ber man om forskning innen tema med svak forskningstradisjon, kan man risikere at det blir dårligere resultater.

Ludt mener det derfor er svært viktig at man har så åpne tema som mulig.

– I Forskningsrådet gjør vi begge deler – vi har både helt åpne, frie midler og midler som fordeles tematisk. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper.