– Helsesøster må tilpasse veiledningen

Informasjonsbehovet gjør at veiledningen fra helsesøster må være tilpasset både jentenes alder og tidligere erfaringer. Artikkelen Informasjonsbehov til unge jenter ved p-pillebruk tar opp et svært viktig tema innen helsesøsters arbeid, nemlig hvilke erfaringer og spørsmål unge jenter på 16 og 19 år har i forbindelse med bruk av p-piller.

Artikkelen tilfører helsesøstre kunnskap om hvordan de kan gi tilpasset veiledning når de forskriver p-piller. Kanskje får de også en større forståelse av hvordan og ikke minst hvilken informasjon som bør gis når det sitter en 16 år gammel jente på kontoret som ønsker å starte med hormonell prevensjon.

Mye informasjon skal gis ved forskrivning av p-piller. I praksis kan det oppleves som en flodbølge av informasjon kombinert med liten tid. Artikkelen beskriver at særlig 16-åringene er opptatt av prevensjonseffekten. Ofte har jenta en idé om hva hun ønsker av prevensjon. Denne ideen er gjerne basert på venninnenes valg. I noen tilfeller er det vanskelig for jenta å forstå hvordan en p-pille fungerer, og derfor er hun også usikker på om pillene sikrer godt nok mot graviditet.

Mange jenter har lite kunnskap om egen anatomi og fysiologi. Helsesøstre kan forsikre jentene om at p-piller er en sikker prevensjonsmetode ved at de enkelt forklarer kvinners fysiologi. I praksis har vi gode erfaringer med å forklare hvordan prevensjonsmiddelet fungerer ved å bruke en illustrasjon av kvinnens underliv. Når jentene har kunnskap om sin egen kropp, blir de tryggere på hvordan hormonell prevensjon fungerer. Artikkelen er med på å bekrefte at kunnskap trygger jentene.

Noen jenter jeg møter i praksis, kjenner allerede til noen av bivirkningene ved bruk av p-piller. Det å slippe menstruasjon kan være et av hovedargumentene for at noen ønsker å starte opp med p-piller, og de ser på det som en positiv bivirkning. Ofte har de hørt om andre jenter som har unngått menstruasjon etter oppstart, og mange har spørsmål om hvordan blødningen kan forhindres eller forskyves. De lurer på om det er farlig hvis de ikke har regelmessig blødning, og om de er gravide hvis de ikke har det.

Blødningsforstyrrelser som mellomblødninger oppleves som uheldig, usikkert og forstyrrende fordi de ofte bekymrer seg for at menstruasjonen skal komme på et ugunstig tidspunkt, eller fordi de aldri vet når de har blødning. Helsesøstre opplever at flere kommer tilbake til helsestasjonen for å forsikre seg om at alt er i orden, eller de ønsker å bytte p-pillemerke for å unngå slike blødninger.

"Mange jenter har lite kunnskap om egen anatomi og fysiologi."

Noen har sluttet på p-pillene fordi blødningsforstyrrelsene har vært for problematiske. Artikkelen beskriver også denne problematikken, og det kan derfor være avgjørende for jenta hvilken informasjon hun får om blødninger og blødningsforstyrrelser ved bruk av p-piller. Helsesøstre som forskriver p-piller vil derfor ha godt utbytte av informasjonen som fremkommer i artikkelen fordi den beskriver helt konkret hvilke spørsmål jentene har, og i hvilken aldersgruppe de ulike temaene oftere dukker opp. Artikkelen viser at både 16-åringene og 19-åringene har spørsmål relatert til blødninger, men behovet er størst hos 16-åringene. Hvis helsesøstre innehar denne kunnskapen, kan det være enklere å møte jentenes bekymringer og problem relatert til blødningsforstyrrelser, som igjen kan hindre at noen slutter å bruke p-pillen.

I praksis bør det fokuseres mer på blødning og blødningsforstyrrelse ved forskrivning av p-piller og på viktigheten av å gi informasjon om at jentene kan komme tilbake hvis de har spørsmål. I praksis oppsøker noen jenter helsesøster etter oppstart av p-piller fordi de har flere spørsmål. De fleste hører man imidlertid ikke fra før de trenger ny resept eller er innom for kontroll. Funnene i artikkelen kan tyde på at helsesøstre bør informere og veilede mer rundt nettopp blødningsforstyrrelser og prevensjonseffekt. Kanskje kan vi som helsesøstre benytte gruppeundervisning om dette temaet som en utvidet del av den seksualopplysningen som i dag foregår i 10. klasse. I dag er ikke slik undervisning en del av min praksis som helsesøster.

Gode og lett tilgjengelige informasjonskanaler bør videreutvikles, der jentene kan få troverdig og tilpasset informasjon. Som artikkelen nevner, er Klara Klok en suksess og mye brukt. Denne kunnskapen bør vi ta med oss inn i arbeidet som helsesøstre. Jeg tror unge søker på nettet for å finne svar på sine spørsmål, noe som også artikkelen viser; Klara Klok mottar over 5 000 innsendte henvendelser om temaet prevensjon. Dette kan tyde på at unge oppsøker tjenester som er trygge og pålitelige, samtidig som de kan få et raskt svar på sine bekymringer. I praksis kan dette bety at helsesøstre bør være mer synlige på nettet, og da særlig i sosiale medier som er mye brukt blant unge.

Artikkelen beskriver at helsesøstre har en sentral rolle i prevensjonsveiledning. Denne rollen vil bli større nå som rekvireringsretten er utvidet til å gjelde også langtidsvirkende reversibel prevensjon. Artikkelen er med på å øke kunnskapen rundt unge kvinners erfaringer og ikke minst behov for informasjon om hormonell prevensjon. Helsesøstre som rekvirerer hormonell prevensjon vil ha stor nytte av å relatere funnene i denne artikkelen til egen praksis. Dette vil da komme de unge jentene til gode fordi helseopplysningen blir skreddersydd opp mot alder, kunnskapsnivå, forståelse og erfaringer.

Les relatert forskningsartikkel: Informasjonsbehov til unge jenter ved p-pillebruk