Vant medisinsk pris for fremragende forskning

– Jeg trodde ikke det var sant, sier Pernilla Lagergren på telefon fra Stockholm.

– Særlig siden prisen ikke pleier å deles ut til feltet jeg forsker på.

Livskvalitet

På Karolinska Institutet leder hun en forskergruppe i kirurgisk vårdvetenskap og hennes forskningsområde er helserelatert livskvalitet, med hovedvekt på pasienter med kreft i spiserøret.

– Livskvalitetsforskning er litt «luddigt», sier hun.

– På engelsk har man survivorship, som bedre beskriver at det handler om å leve med og gjennom noe. På svensk har vi ikke et bra ord for hva dette handler om, kanskje det burde defineres tydeligere.

Diare og sure oppstøt

Hennes egen forskning har vært veldig konkret. Hun har vist at de som opereres for spiserørskreft kan få problemer i etterkant, som problemer med å spise, vektnedgang, sure oppstøt og diare. Og at disse problemene er vanlige.

Som relativt nyutdannet sykepleier fikk hun jobb på Karolinska sjukehuset og det var her hun møtte pasientene med spiserørskreft. Senere ble hun kontaktsykepleier for dem med denne krefttypen.

– Jeg så hva de slet med og undret på hvordan jeg best kunne hjelpe dem, sier hun.

Trodde de hadde det bra

Hennes verktøy ble å spørre pasientene om hvordan de hadde det. Ved hjelp av enqueter samlet hun inn data fra alle pasienter operert for spiserørskreft i Sverige. Svarene overrasket særlig legene.

– De trodde at disse pasientene hadde det bra. Som kontaktsykepleier erfarte jeg at pasientene uttrykte takknemlighet overfor legene, og tok problemene med meg. At de som var hos oss ikke hadde det særlig bra, så jeg. At problemene var landsomfattende var nedslående, men viktig å få frem.

Mer oppmerksomme

Lagergren sier leger og sykepleiere kan hjelpe pasientene ved å informere om mulige konsekvenser av sykdom og behandling.

– For eksempel kan vi si «det er vanlig å være lei seg, er det noe du kjenner igjen». Vi er ikke i mål, men jeg tror vi er blitt mer oppmerksomme på hvordan pasientene opplever sykdom og behandling.

Takknemlig

I forskningsarbeidet har hun avdekket at mange ikke umiddelbart kopler problemer som skyldes behandlingen med hva de har vært gjennom. Diare er et eksempel.

– De har vært gjennom kirurgi i brystregionen og det er ikke åpenbart at det kan føre til symptomer fra tarmen. Det må helsepersonell være klar over.

Hun berømmer pasientene som har latt seg forske på.

– Deltakerprosenten er høy. Jeg er utrolig takknemlig for at de tar seg tid til å svare på spørsmålene våre. Det virker også som pasientene synes det er godt å få gå gjennom hva de har opplevd. At de gjør det kan hjelpe andre. Disse pasientene har en stor plass i hjertet mitt.

Tar sats

Nå tar hun forskningen videre ved å se på en subgruppe av pasientene.

– Vi har gjort en studie av hvordan pasientene som overlever spiserørskreft har det på lang sikt. De fleste henter seg inn igjen, selv om de har noe besvær. Men det er en liten gruppe, på 15 prosent, som bare blir dårligere og dårligere og vi vet ikke hvorfor. Håpet er å kunne identifisere disse tidlig og forsøke å hjelpe dem til å få det bedre.

Denne studien er foreløpig bare delfinansiert, men Lagergren satser på den får full finansiering etter hvert.

– Man må våge å satse, sier hun rolig.

– Jeg tror på dette prosjektet, og da fins det ikke noe som kan stoppe oss.

Ung professor

Lagergrens karriere beskrives som å være av kometslaget. 34 år gammel ble hun den yngste professoren på Karolinska Institutet. Det er hun fremdeles i en alder av 38. Hun er gjesteprofessor ved King´s college i London, er valgt inn i europeiske forskningsgrupper og har vunnet pris for forskningen også før Anders Jahre kom inn i bildet.

Hun sier hun føler hun bryter med det gjengse bildet av en professor. Hun er ung, kvinne og småbarnsmor som ikke er redd for å ta barna med på jobben.

– Jeg får noen overraskete blikk, men mest positive reaksjoner.

Tok telefonen

Hun var på kafé med sønnen Harald på fem da lederen for utdelingskomiteen av Anders Jahres medisinske priser, Harald A. Stenmark ringte.

– Det var et utenlandsk nummer, så jeg tenkte jeg måtte ta den, sier hun og ler litt.

– Sønnen min lurte på hvorfor jeg ble sittende og måpe. Så syntes han det var stas at han som ringte også heter Harald.

Blir lagt merke til

Harald A. Stenmark selv sier det er gledelig at også forskning som helserelatert livskvalitet får oppmerksomhet.

Han var den første som i Jahre-prisens 55 år lange historie kunne gi den til en sykepleier.

– Hvis forskningen har høy nok kvalitet, blir den lagt merke til internasjonalt. Pernilla Lagergrens forskning har veldig høy kvalitet, den er publisert i de mest anerkjente tidsskriftene innenfor kreftforskning og har hatt betydning for klinisk praksis.

Han utelukker ikke at det innenfor enkelte miljøer er noen som rynker litt på nesen over fagfeltet.

– Men igjen, når man blir publisert i de beste tidsskriftene er det et godt tegn på at forskningen er av høy kvalitet og betydning.

Savner pasientkontakt

Det var ikke drømmen om forskningspriser Pernilla Lagergren bar på da hun ble sykepleier. Hennes motivasjon var pasientkontakten.

– Da jeg jobbet klinisk, kunne jeg hjelpe det mennesket jeg hadde rett foran meg. Som forsker kan jeg kanskje hjelpe mange flere. Det er motivasjonen min nå, sier hun, og avviser ikke at hun en dag kan jobbe klinisk igjen.

– Akkurat nå er det uaktuelt. Men jeg kan kjenne at jeg savner pasientkontakten. Den følelsen av å gjøre noe praktisk godt.