Det vi ikke snakker om ...

Nesten alle setter seg ned og sier: Dette har jeg aldri pratet med noen om før. Noen begynner å gråte før de får sagt noe.
Det sier Siv Gamnes, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). 

Til rådgivning

Opp en trapp og inn en dør. Myke stoler til å synke ned i. Et stort vindu med utsikt til trær med blader som duver lett i vinden. Hit, til et kontor midt i Oslo, kommer menn og kvinner for å prate om det mest private. 

– Det er i hvert fall like mange menn som kvinner, sier Gamnes, som har over 20 års erfaring fra klinikken Sex og samfunn, senter for ung seksualitet. I ett år har hun drevet egen praksis.

– De kommer for de tilsynelatende mest banale ting til altoppslukende problemstillinger.

Lite lurt

Seksuelle problemer er ganske vanlig, men mange søker ikke hjelp hos helsepersonell, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. En kunnskapsoppsummering tyder imidlertid på at det er dumt. For det fins hjelp. 

Noe likt, noe ulikt

Ereksjonssvikt er hyppigste grunn til at menn kommer til Gamnes. Det avspeiler funnene i en studie av sexologi i Norge fra 2013. Ereksjonssvikt, manglende lyst og trøbbel med forholdet er det menn oftest søker råd for. Vansker med å få orgasme og, som menn, manglende lyst og trøbbel i forholdet, er det kvinner oftest søker råd for. 

Hjelp å få

Kunnskapsoppsummeringen fra Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten viser blant annet at: 

• Gruppebehandling alene eller som supplement hadde positiv effekt for menn med erektil dysfunksjon. 
• For kvinner med mangel på eller tap av seksuell lyst og orgasmesvikt, hadde seksualterapeutiske behandlinger, som kognitiv atferdsterapi, positiv effekt. 
• Seksualfunksjon ble bedre etter forholdsvis kortvarig seksualterapeutisk intervensjon for kvinner med underlivskreft. 
• For par med seksuelle problemer var det bedring ved parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning supplert med seksualterapi.

Viktig for helsen

I Danmark er god sex regnet som god forebygging.

Ifølge forsker Morten Frisch har forebygging tradisjonelt handlet om kost, røyking, alkohol og mosjon, men at det er helsegevinster på å gjøre folk bevisste på seksualitet i bred forstand. Dette sier han til nhi.no

Det norske helsedirektoratet jobber i disse dager med en ny strategi for den seksuelle helsen i Norge. Arbeidet skal være ferdig i løpet av neste år. 

Modell for rådgivning

Den såkalte Plissit-modellen sier noe om hvilket nivå den seksuelle rådgivningen eller terapien skal foregå på. Problemet personen har bestemmer om det for eksempel kun skal gis rådgivning eller om klienten trenger å oppsøke psykolog. Men første trinn er å gi tillatelse til å snakke. 

Fra Universitetet i Agder har de uteksaminert rundt 150 sykepleiere med videreutdanning i sex-ologisk rådgivning. 

Vegrer seg

Disse 150 kan dog ikke alene bryte tausheten. Og det viser seg at helsepersonell vegrer seg for å snakke om sex. Et doktorgradsarbeid på revmatisme og seksualitet viser at 96 prosent av helsearbeidere mener seksualitet er relevant i helsesammenheng, men 74 prosent tok sjelden eller aldri opp temaet. 
Det var 174 som svarte, og de var leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og sosionomer. Mangel på tid og at pasientene ble forlegne var viktigste barrierer. Dersom temaet kom opp, var det som regel på pasientens initiativ. 

– Jeg husker vi for 30 år siden på sykepleierutdanningen lærte å knipse foran på penis dersom en mann fikk ereksjon under et stell. Jeg håper virkelig de har endret praksis på det området nå, sier Torunn Bratvedt.

Pålagt av loven

 Anne Kristine Dobbe, spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) i Bergen, minner om at både pasientrettighetsloven og helsepersonelloven pålegger helsepersonell å gi informasjon om virkning og bivirkning av behandling som er gitt.

– Det som påvirker seksualiteten er ikke noe unntak, og det må helsepersonell ta på alvor, understreker hun.

– Vi kan ikke hoppe bukk over loven fordi vi selv ikke er bekvemme med å snakke om seksualitet. Sykepleiere er uansett så langt inne i intimsonen til folk at de må åpne opp for dette temaet. Det er mye god helse i et godt seksualliv, sier hun.

Snakk til hverandre

– I går kom det en mann hit som aldri har klart å gjennomføre et samleie på grunn av ereksjonssvikt, sier Siv Gamnes.

– Det er lett å forstå hans fortvilelse.

Noen kilometer unna, på Fornebu rett utenfor Oslo, møter sykepleier og sexologisk rådgiver (NACS) Torunn Bratvedt mye av det samme som Gamnes. Hun opprettet egen praksis fordi hun erfarte at hun hadde en kompetanse folk etterlyste.

Bratvedt sier det er viktig å ha et ordforråd for å snakke om seksualitet.

– Mange får «lim i munnen» når vi kommer inn på temaet. Det er som om ordene sitter fast. Når det er så ordløst blir man også mer sårbar – mange har sterke erfaringer av lyst eller skam som de ikke klarer å dele med en partner. 

Uten å være støtende

Hvor går grensen for hva en sykepleier kan diskutere med pasienten?

– En klient sa til meg at han likte store pupper. «Sånne som du har», sa han med begjær i blikket. Det er ikke greit. Jeg skal ikke være et objekt i samtalen, sier Torunn Bratvedt bestemt.

– En mann som tente på å gå med bleier viste seg å ha på bleiene under en samtale med meg. Da han gikk var stolen våt. Da jeg så det, ble han informert om at det ikke var akseptabelt at han brukte bleier under våre samtaler. Begge disse mennene fikk hjelp til å forvalte sin seksualitet uten at det støter omgivelsene. Det kan være rart for enkelte at det de selv synes er det deiligste i verden, kan være ekkelt og merkelig for andre. 

Penis og vagina

Bratvedt sier også det for henne er unaturlig å bruke begreper som «pikk» eller «fitte» på kjønnsorganene. 

– Jeg sier penis og vagina, det oppleves som mest naturlig ut fra min profesjon og bakgrunn. Samtidig tillater jeg at andre har andre begreper. Ofte starter jeg med en slik begrepsavklaring. Mange har ikke engang noe ord for det «der nede».

Siv Gamnes sier hun er opptatt av ikke å bli privat. 

– Jeg sier ikke «vi kvinner» for eksempel, jeg sier «kvinner». Dette handler om dem, ikke meg.

Den seksuelle hverdagen

Torunn Bratvedt er opptatt av å sette riktig ord på de seksuelle problemene og ønskene.

– Jeg begynner ofte med å spørre om den seksuelle hverdagen, sier hun. 

– Der personen er henvist, viser det seg i mange tilfeller at fastlegen ikke har spurt nøye nok. En ung mann kom med henvisning som fortalte at han hadde ereksjonsproblemer. Jeg bad ham forklare nærmere hvordan dette viste seg for ham. Mannen fortalte at han har stiv penis i ett minutt. Jeg spør «hva skjer så?» Mannen fortalte at han da får utløsning. «Dette er ikke ereksjonsproblemer, sa jeg. Dette er for tidlig sædavgang». 

«Hva liker du?»

Torunn Bratvedt har ti års erfaring som utdannet sexologisk rådgiver, og forteller at det er mange som har behov for å snakke om seksuelle bekymringer, frustrasjoner og hemmelige lyster. Hennes klare inntrykk er at mange par rundt omkring aldri har snakket generelt om hva de liker og ikke liker seksuelt. 

– Mange kommer til meg og gråter, fordi partneren aldri har spurt, og de selv ikke har klart å snakke om det.

Hylende orgasme

Noen ganger må Siv Gamnes drive med realitetsorientering.

Et par hadde vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger.

– Hun kom hit alene, fordi hun mente hun var problemet. Men da han ble invitert med, kom progresjonen, forteller Gamnes.

– Som terapeut er det utfordrende og spennende å høre begges versjon. Jeg sitter og observerer, og lar dialogen gå mellom dem.

– «Dere ser situasjonen veldig forskjellig», sa jeg etter å ha hørt på dem. De hadde helt ulike oppfatninger av hva den andre forventet.
Han hadde en forestilling om at kvinner ved sex alltid har hylende orgasmer og nærmest står i bro. Når hennes orgasmer ikke var sånn, ble det sårt og touchy for ham. Hun trodde menn alltid har lyst på sex og at kvinner alltid skal gi dem det de vil ha. Hun følte hun ikke greide å gi ham det hun trodde han ønsket, og følte håpløshet over det. Hun mistet også lysten selv.

Den normale kroppen

De sexologiske rådgiverne har tro på å skape et større rom for det normale. Her kan sykepleiere drive opplysningsarbeid. En kropp som har levd får på ulikt vis merker. En graviditet, en ulykke, en hudsykdom, små og store arr, vektoppgang, vektnedgang, muskler som buler her – men ikke der, rynker, eksem, merker etter sol, vind, år. Merkene kan ses på som tegn på erfaring, levd liv, overlevelse.  

Enkelte sliter med å vise frem disse arrene, skrukkene, skjevhetene, den løse huden, den nuppete huden, magen som disser eller hoftebenet som stikker ut at det blir til et presentasjonstraume. 

– Tanken på å skulle vise seg foran en annen – gammel eller ny partner, blir uoverkommelig, sier Bratvedt.

For å ha en trygg inngang med en ny partner, eller gammel partner som opplever at det er noe nytt med en kjent kropp, er det fint å ha snakket sammen om det på forhånd, sier hun.

– Ikke la det gå for lang tid. Da kan det utvikle seg til et fastlåst presentasjonstraume.

Sex og psyke

Tidligere jobbet Bratvedt på urologisk poliklinikk på et sykehus. Der var det mange menn med ereksjonsproblemer, pasienter med stomi eller smerter under samleie. Det var flest menn som ønsket å få sexologisk rådgivning. 

– De var i alle aldre, fra 18 til 80, men gjennomsnittsalderen var nok menn på rundt 40 år. For mange var det den psykiske delen som var hovedproblemet, forteller hun, som mener det burde være en sexologisk rådgiver på alle sykehus. 

Et liv uten sex

– Dessverre er holdningen i helsevesenet at seksualitet er såpass privat at den får de ordne opp i selv, sier hun.

– Mange tenker på seksualitet som en form for luksus. Og det er klart man kan ha et godt liv uten sex. Men om man ønsker sex, og ikke får det, er det veldig sårt. Dårlig seksuell helse kan føre til dårligere livskvalitet. Noen par ender også opp med å gå fra hverandre fordi de ikke klarer å løse opp i de seksuelle problemene, sier Bratvedt.

Faglig avgrensning

Siv Gamnes setter pris på sin helsefaglig bakgrunn når hun jobber som sexologisk rådgiver.

– Jeg er trygg på når jeg må be folk gå til legen, når det er medisinske tilstander som er årsak til problemene. 

Ved for eksempel ereksjonssvikt eller smerter under samleie gir hun alltid råd om å bli undersøkt av lege. Noen ganger kan det være fysiske årsaker til problemene og det kan også være at de første symptomer på sykdom viser seg i kjønnsorganene.

– Men jeg har ennå ikke vært borti noen som har en fysisk årsak til ereksjonssvikt, sier hun.

Mer vaginisme

Da Siv Gamnes begynte å jobbe med seksualitet, møtte hun ikke så veldig ofte på vaginisme. Nå ser hun det ofte.

– Vaginisme er ufrivillig sammentrekning av skjeden. Det kan være så ille at det ikke er mulig å stikke inn en q-tips, sier hun.
Jentene som kommer er gjerne unge.

– Typisk en jente som har vært i forhold nummer tre, fire eller kanskje ti som har gått føyken fordi hun ikke har greid å gjennomføre samleie, forteller Gamnes.

– Noen ganger har kjæresten stilt ultimatum og bedt henne søke hjelp. Mange har smerter i tillegg. De får først vondt, så trekker skjeden seg sammen. 
Årsaken kan være at de har hatt sex uten å ha hatt lyst.

– Noen dumper bare ned og sier: «Jeg greier ikke gjennomføre samleie». Andre begynner å gråte før de får sagt noen ting. Vaginisme kan være et kjempeproblem, de er handikappet seksuelt, sier Gamnes.

Må nøste

Hennes verktøy er samtalen. 

– Jeg har ikke en knapp å trykke på eller en pille å putte i folk, sier hun. 

– Jeg må gjennom samtaler nøste opp i det folk sliter med. Noen kommer med en gang problemet har oppstått, og de er veldig mye lettere å hjelpe. Andre har dessverre ventet altfor lenge. Når problemet oppsto for åtte år siden, eller godt voksne har slitt med seksuelle problemer siden ungdommen, er det klart det er mer krevende.

Klikk her for å komme tilbake til Temasiden