Tungvint med stellefrakk
En av grunnene til at helsepersonell ikke bruker stellefrakk er at den ikke er tilpasset dagens sykepleieruniform, mener Børre Johnsen.
Sykepleierstudenter i praksis ved sykehjem i Oslo observerte at de ansatte ikke brukte stellefrakker under stell av pasientene. Johnsen, som er hygienesykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø, er ikke forbauset.
Gammeldags
– Dette stemmer med de erfaringene jeg har fra min egen praksis. Vi ser det samme her på Nordlandssykehuset, bekrefter han.
– En av grunnene til at helsepersonell ikke bruker stellefrakk er at frakken er gammeldags og tungvint å bruke.
I dag testes det ut en ny type stellefrakk ved to kirurgiske avdelinger ved Nordlandssykehuset i Bodø.
Denne frakken er mer moderne og tilpasset dagens arbeidstøy. Den klassiske stellefrakken er mer tungvint å ta på da den er bakknappet og ofte mangler knapper, sier Johnsen.
– Vi tror at en mer moderne stellefrakk kan føre til økt bruk blant helsepersonell.
Plastforkle
– Er det bedre å bruke stellefrakk enn plastforkle?
– Ja, vi ser at det skal lite til før plastforkleet sklir og ikke dekker arbeidstøyet i tilstrekkelig grad. Dette øker sjansen for at mikrober fra en pasient smitter over på neste via sykepleierens arbeidstøy, mener Johnsen.
– I Sverige bruker sykepleierne kun plastforkle. Argumentet er at plastforkleet dekker godt nok. Men jeg er ikke enig, den beste måten å beskytte arbeidstøyet på er å bruke stellefrakk.
Johnsen medgir at en fordel med plastforkleet er at det er et engangsforkle.
– Poenget med stellefrakk er at man skifter mellom hver pasient. Det blir ikke alltid gjort med stellefrakk, for eksempel i flermannsrom.
Engangs best
Anita Wang Børseth, hygienesykepleier ved St. Olavs Hospital og regional smittevernrådgiver i Helse Midt-Norge, mener derimot at plastforkleet er godt nok. Hun har diplom i smittevern og Master i folkehelsevitenskap fra Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg og viser til svensk praksis.
– Svenskene anbefaler plastforkle, først og fremst fordi det er engangs og dermed kastes rett etter bruk, sier Børseth.
– Dette er en ryddig håndtering og lett å etterleve i praksis.
Hun mener man i større grad henger opp stellefrakken etter bruk, og da henger det gjerne flere frakker på samme knagg som kan føre til at alle blir kontaminert.
– Det er fort gjort å tenke gjenbruk, plastikkforkleet er lettere å bruke riktig.
– Dekker plastikkforkleet like bra som stellefrakken?
– Forskning viser at det området på arbeidsfrakken som er mest kontaminert er mageregionen og dette området dekkes tilstrekkelig med plastforkle, sier Børseth..
– Vi forventer at helsepersonell bruker arbeidsantrekk med korte ermer da dette er i tråd med faglig forsvarlig praksis. I kombinasjon med forskriftsmessig håndvask skal plastikkforkle være godt nok.
0 Kommentarer