Hva er god forskning?

Aftenposten har nylig hatt et oppslag som sammenlignet høyskolene og universitetenes forskningsproduksjon og gjennomslagskraften i forskningen deres. Tallene viste at mens produksjonen de senere år har økt mer i høyskolesektoren enn hos universitetene, hadde forskningen ved universitetene større gjennomslagskraft. Det er imidlertid grunn til å spørre seg om dette er hele sannheten? Beregningene tok utgangspunkt i Fagerbergutvalgets nye utredning av hva som er god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning (1). Utvalget foreslår opprettelse av et forskningsbarometer som kan brukes til å vurdere norske forskningsmiljøer. Den ene indikatoren i barometeret omhandler produktivitet. Dette måles allerede i dag i form av antall publikasjonspoeng. Fra og med i år registreres publikasjonspoengene for alle norske forskningsmiljøer i databasen Current Research Information System in Norway (Cristin). En annen foreslått indikator er indikator for « … kvalitet, bruk og innflytelse» (1, s. 110). Indeksen består av antall registrerte siteringer i siteringsdatabasen ISI Web of Science. For at en publikasjon skal bli inkludert må tidsskriftet den publiseres i være tatt opp i ISI-databasen. Noen fag og disipliner har høyere andel tidsskrifter registrert i denne databasen enn andre. Denne skjevheten medfører at forskergrupper med mange publikasjoner i tidsskrift registrert i ISI-databasen blir vurdert som gode, mens forskning fra fagfelt med få tidsskrift i databasen blir oppfattet som dårlig. Dette kan gi uheldig utslag for sykepleievitenskap som har relativt få tidsskrift med i ISIdatabasen sammenlignet med for eksempel medisinske. Konsekvensen kan bli at forskning innen sykepleievitenskap slår ut som dårlig kvalitet i det foreslåtte indikatorsystemet. Tilsvarende problem kan også oppstå hvis ulike sektorer har ulike hensikter med forskningen. Universiteter som i stor grad driver grunnforskning og forskning for forskere vil naturlig få flere siteringer enn høyskolesektoren som i større grad driver anvendt forskning rettet mot forbedring av praksis. Hvis antall siteringer brukes som eneste kvalitetsmål vil forskningen ved høyskolene kunne komme uforholdsmessig dårligere ut enn universitetene. I den endelige utarbeidelsen av et nytt vurderingssystem er det derfor viktig at forskningsbarometeret tar hensyn til mangfoldet i forskningen, at forskning har ulike formål. Det er viktig at forskningens betydning av behandling og pasienter og utdanning av helsepersonell, gir uttelling. Hva er god forskning? 103

Referanse

1. Norges offentlige utredninger. Et åpnere forskningssystem (Fagerbergutvalget). NOU 2011:6. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, seksjon for statens trykking, 2011. http://www regjeringen no/nb/dep/kd/dok/nouer/2011/nou-2011-6 html?