Mens vi venter på postmannen

Mange mennesker sliter med en overdreven respekt for autoriteter.  De tror at politiet alltid beskytter oss mot kriminelle, at prester alltid vil oss vel og at leger gjør alt de kan for å få oss friske. Mange lever også i den troen at juks og fanteri er noe som bare skjer i utlandet og at det offentlige er garantist for rettferdighet.

Respekten for autoritene ser ut til å øke jo mindre utdanning man har. De som tjener mest og som sitter nærmest makten, er også de som har minst tro på autoritetenes ufeilbarlighet. Antageligvis fordi de av erfaring vet, at mye maktutøvelse kan være vilkårlig.

I helsetjenesten har de rike og best utdannende pasienter alltid hatt en viss fordel. Selv om det norske helsetilbud er tuftet på tanken om likhet for alle, vet en hver som kan litt om innsiden av helsetjenesten at du får bedre og raskere behandling jo mer du står på for å påvirke den. Dette gjelder ikke bare de "informerte" pasientene som vet mye om sine egne sykdommer og behandling. Det gjelder særlig de som ikke lar seg avspise med et "nei" eller "vent til du får beskjed fra oss". Den vanskelige, bedrevitende pasienten har alltid et stort overtak over alle de som tålmodig venter på å bli innkalt til neste prøve.

Systemet med definerte pasientrettigheter skulle egentlig gjøre slutt på slik forskjellsbehandling. Men det forutsetter at alle kjenner hvilke rettigheter de har. Nå har Helsetilsynet politianmeldt Vestre Viken helseforetak for uforsvarlig helsehjelp og mangelfull intern kontroll ved Sykehuset Asker og Bærum.  Pasienter ved sykehusets poliklinikk som skulle vært innkalt til behandling og kontroll, fikk ikke beskjed om dette og har måttet vente lenger enn den lovlige fristen tilsier.

I skrivende øyeblikk er det ikke klart om dette bruddet på pasientrettigheter skyldes bevisst manipulering, systemsvikt eller menneskelige feil. Det som er klart er at sykehuset har spart penger på det som har skjedd og at feilen ikke ble oppdaget før lenge etterpå. I ettertid er det også mistanke om at andre helseforetak har hatt samme praksis med å endre datoer for innkallelser, i strid med gjeldende pasientrettigheter.

Før politietterforskningen er avsluttet, skal vi være forsiktige med å utrope noen til skurker i denne historien. Men det er allerede klart hvem som er ofrene. Om helseforetak bevisst trikser med pasientrettigheter, så er dette en skandale uten sidestykke. Men også når det hele skyldes tilfeldigheter, er brudd på elementære pasientrettigheter ytterst alvorlig. De som i god tro har ventet på sykehusets innkallinger og beskjeder, er derfor de største taperne i denne saken. De har måttet svi for sin egen "naivitet".

Dette er selvfølgelig ikke noe vi kan leve med. Helsetilsynets kontante reaksjon i form av en politianmeldelse er derfor prisverdig. Her må vi til bunns i årsakene.  Tillater myndighetene at det jukses med systemet, undergraver dette oppslutningen om vår offentlige helsetjeneneste. Slagordet "pasienten i sentrum" blir gjort til latter. Det kan ikke reageres strengt nok mot slikt.

Derimot er vi uenige med de som hevder at finansieringen av helseforetakene nærmest "inviterer" til juks og at det derfor er modent for revidering. I dag kan pasienter som må vente for lenge ved sitt eget sykehus, henvende seg til Helfo. Denne instansen kjøper sengeplass til pasienten ved et annet sykehus med kortere ventetid. Regningen sendes så til pasientens opprinnelige sykehus.

Systemet er bygget på tanken om at sykehusene trenger økonomiske incitamenter for at de skal behandle pasienter raskest mulig. Vi vet jo hvordan det var før! Å ta vekk de økonomiske incitamentene er ikke løsningen, men vil bare føre til at ventetidene vil øke igjen. Og da vet vi i hvert fall hvordan det går: Noen går "kjøkkenveien", mens andre tålmodig finner seg i å vente på postmannen.