fbpx Leger uten kontroll Hopp til hovedinnhold

Leger uten kontroll

Legeforeningen er imot at det skal stilles større krav til fastlegene. Legene vil ikke ha mer "kontroll". Eller vil de bare ha mer penger?

Før jul lanserte helseministeren en ny forskrift om fastlegevirksomheten. Den skal sørge for at de cirka 4000 fastelegene i Norge i større grad skal bidra til samhandlingsreformens intensjoner. Pasientene, som fastlegene får betalt for å ha ansvar for, skal lettere kunne komme i kontakt med sin lege. Legene skal oftere ut på hjemmebesøk, og de skal være mer tilgjengelige enn de er i dag. Har en lege ansvar for et visst antall pasienter, må vedkommende også holde øye med risikopasienter som ikke oppsøker legekontoret på eget initiativ. Sist, men ikke minst, skal fastlegene i større grad overvåke medisinbruken blant pasienter som har flere diagnoser samtidig.

Protesterer
Selvfølgelig var legene raskt ute med å protestere mot de foreslåtte endringene. Frykt for økt kontroll og administrative oppgaver skyves fram som viktigste innvendinger. President i Legeforeningen, Hege Gjessing, frykter sågar at forslaget vil kunne ødelegge hele fastlegeordningen: "Dersom forslagene blir vedtatt, kan vi ikke forvente at legene ønsker å være fastleger". (Aftenposten)
Andre leger var raskt ute med å påpeke hvor travel hverdagen på legekontoret allerede er i dag. De mest ekstreme mente til og med at forslaget om at leger på eget initiativ skulle ta kontakt med passive listepasienter, skulle være i strid med privatlivets fred!

Fornuftig
Men spør du meg, har helseministeren med sitt forslag tatt samhandlingsreformens intensjoner på alvor. Det er alle enige om. Skal kommunene bli bedre til å forebygge sykdom og sykehusinnleggelser,  fastlegene spille en nøkkelrolle. De er nødt til å bli mer aktive i forhold til pasientene på den listen de har - ikke bare vente til de får besøk.
Helseministeren har trolig også observert at det er et godt stykke igjen før fastlegene innfrir forventningene i dagens ordning om at de skal bruke 7,5 timer ukentlig på "kommunalt arbeid", det vil si på helsestasjon, sykehjem eller fengsel. Med forslaget vil hun stimulere legene til å ta seg av de pasientene som trolig trenger det aller mest.

Nye roller
Ingen yrkesgrupper liker i utgangspunkt å bli mer kontrollert, men det er likevel forunderlig at fastlegene ikke i større grad forstår at de må utvikle nye roller når helsetjenesten er i endring. En fastlege som har ansvar for (og betalt for) inntil 2500 pasienter, skal ikke lenger kunne nøye seg med å betjene disse uten å forlate sin kontorstol. Det er noe underlig at alle forsøk på å stimulere leger til å bli mer oppsøkende i forhold til sine pasienter, skal bli stemplet som forsøk på å utøve utidig (ja, til og med ulovlig) kontroll. Hege Gjessings sabelrasling tyder heller på at legene kan ha helt andre motiver til å protestere mot forskriftsendringen: At de enten vil ha flere fastlegestillinger i kommunene. Eller - mer sannsynlig - at legene vil ha mer betalt for å skjøte sine pasientlister.

Ikke mer byråkrati
Når det er sagt er det betimelig å minne departementet om at det har lovet at forslaget ikke skal føre til mer byråkrati. Ingen er tjent med at fastlegene skal stirre mer i dataskjermen enn de allerede gjør i dag. Hensikten med samhandlingsreformen er å gjøre den kommunale helsetjenesten mer proaktiv. Om fastlegene ikke i større grad ser seg selv i stand til å kommunisere med alle sine listepasienter, ville det kanskje være en idé at man heller bruker sykepleiere til å koordinere pasientens kommunale helsetilbud. For pasienten er det viktigste tross alt å kunne spørre noen når det trengs.
Men det spørs om legene er så begeistret for et slikt forslag.






0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse