Strupetak på sykepleierne er feil medisin

Mange sykepleiere følte seg krenket av medieoppslagene på forsommeren. VGs oppslag om at helseminister Støre tar strupetak på sykepleierne og Spekters leder Bratten som ikke vil snakke med Sykepleierforbundet, fikk det til å koke både på Facebook og på vaktrom.

Det alvorligste er likevel at norske ungdommer og andre, som er aktive på sosiale medier og følger med på debatter, ser at Norges fremste ledere for helsepersonell vil snu klokka 30 år tilbake i tid for å løse helsevesenets store bemanningsproblemer. Arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter vil tilby sykepleiere og annet helsepersonell arbeidstidsordninger som for lengst er utgått på dato. I 1987 fikk alle arbeidstakere 2,5 timer kortere arbeidsuke. Turnusarbeid med tredje hver helg ble en ny standard i Helse-Norge. Å gjeninnføre hyppigere helgearbeid styrker ikke rekrutteringen til helsesektoren.

Mens de fleste har fri, må blant annet sykepleiere jobbe. Turnusarbeid er helt nødvendig i helsetjenesten. Sykepleiere må være til stede på arbeidsplassen hele døgnet, hele uken, hele året. Men det er en helserisiko knyttet til å jobbe turnus. Gode arbeidstidsordninger er sykepleiernes «vernesko» og nødvendig for at vi skal kunne stå lenge i jobb.

De fleste sykepleiere jobber turnus med arbeid tredje hver helg. Det betyr at man jobber 17 helger i året. I tillegg jobber vi påske, 1. mai, 17. mai, pinse og jul. Daglig gir Sykepleierforbundet

arbeidsgivere dispensasjon fra EU-direktivets krav om 11 timers hvile mellom vaktene. Og når resten av landet går i feriemodus, jobber sykepleiere og annet helsepersonell på spreng.

Sykepleiere er nesten grenseløst fleksible for å sikre pasienter best mulig sykepleie og behandling. Ifølge NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse) er det ingen andre arbeidstakere som er så utsatt for tidspress og belastninger som sykepleiere. Arbeidstilsynet har avdekket at det ikke er samsvar mellom arbeidsoppgaver og bemanning i helsetjenesten. Ledere bekrefter at bemanningen er underdimensjonert i forhold til pasientenes behov. Ofte er det færre sykepleiere på jobb enn det som er planlagt. Det er ikke et helgeproblem. Slik er det hele uken.

Dette har sin pris. Sykepleiere er den yrkesgruppen som er minst fornøyd med lønn og arbeidstid og som i størst grad ønsker å slutte. Og mange gjør det. 8,5 prosent av landets 100 000 sykepleiere jobber i andre næringer.

Mens behovet for sykepleiere vokser, øker ikke utdanningskapasiteten tilsvarende. Årlig utdannes det ca. 3 400 sykepleiere. Det dekker knapt avgangen fra yrket. Deltidsansatte sykepleiere utgjør en stor arbeidskraftreserve. Høy vaktbelastning og stort arbeidspress gjør at mange sykepleiere jobber deltid. Mangel på hele stillinger tvinger nyutdannete sykepleiere til deltidsarbeid. Det er dårlig nyttiggjøring av etterspurt kompetanse.

Sykepleiermangelen løses ikke ved at sykepleiere jobber oftere enn hver tredje helg. Spekter har helt rett når den viser til at flere må fordele den ubekvemme arbeidstiden. Da må man øke bemanningen – ikke presse dem som allerede jobber mye ubekvemt.

Rekruttering av sykepleiere er en av de største utfordringene offentlig sektor har. Det er KS og Spekter enige i. Spekter viser til at ungdom syns at sykepleieryrket er et av de viktigste yrkene man kan ha. Men de ønsker ikke selv å bli det. Hva gjør så Spekter og KS for å friste dem til å bli sykepleiere? Og hvordan møter de den største utfordringen de har? Her savner vi offensive arbeidsgivere som har noe å by på! I stedet møter vi arbeidsgivere som vil tyne ressursene maksimalt og krever enda mer fleksible sykepleiere. Ikke rart sykepleierne raser!

Nyutdannete sykepleiere vil ha hel stilling, god lønn og et godt arbeidsmiljø. Og de vil kunne kombinere jobb og familieliv. Skal vi rekruttere dyktige gutter og jenter til sykepleieryrket, må arbeidsgivere bidra til å skape attraktive arbeidsplasser i kommuner og på sykehus. Det gjør man ikke ved å tvinge sykepleiere til å jobbe oftere enn hver tredje helg.