Velkommen inn!

I mai/juni 2013 fikk psykiatriske akuttmottak i alle helseforetakene klar beskjed om ikke å gjennomføre rutinemessige gjennomganger av klær og eiendeler på pasienter ved innleggelse. Helseforetakene får heller ikke lov til å be om samtykke fra den enkelte pasient. Det skal gjøres individuelle vurderinger av hver enkelt – og en psykiater skal gjøre en faglig vurdering i forhold til bruk av § 4-6 i Lov om psykisk helsevern.

Det er den enkelte sykepleier som skal foreta vurdering av hver enkelt pasient, uavhengig av hvor lang arbeidserfaring man har. Det tas heller ikke hensyn til sykepleierens bakgrunn eller kompetanse. I forhold til psykiateren, som skal gjøre en «faglig vurdering», har de ulik bakgrunn. Det vil si at de vil ha ulik oppfatning av hva som er grunnlaget for en slik vurdering. Med dette er risikoen for at «trynefaktoren» spiller inn – og faren for stigmatisering av enkeltgrupper er høyst reell.

Lov om psykisk helsevern sier ingenting om sykepleiers rett til et trygt arbeidsmiljø, men den sier at alle pasienter skal ivaretas når de er innlagt i psykisk helsevern. Og det gjelder uansett hvilken årsak som er forutgående for innleggelsen. Alle pasienter har krav på trygghet!

Arbeidsmiljøloven sier at alle arbeidstagere har krav på et trygt arbeidsmiljø, og at arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for dette. Men arbeidsmiljøloven sier ingenting om den enkelte pasients rettigheter.

Hverdagen for meg som sykepleier ved et akuttpsykiatrisk mottak har endret seg. Trusler om vold, vold og krenkelser har økt i omfang de senere årene. Jeg er opptatt av å ha en trygg arbeidsplass, hvor jeg på en trygg og profesjonell måte kan ivareta alle de som måtte ha behov for å komme til min seksjon.

Gjennom de senere årene har beslag av både rusmidler og våpen økt i omfang. Ikke bare fordi alle pasienter rutinemessig har blitt undersøkt, men også fordi pasienter som henvises til psykiatrien har sammensatte utfordringer med psykiatri og rus, og med psykososiale utfordringer.

Det finnes statistikk for hvor mange som legges inn i spesialisthelsetjeneste psykiatri, og det finnes statistikk for bruk av tvang – alt tilgjengelig og åpent og sikret i forhold til dokumentasjonssystemene som er bygd opp.

Det finnes også tall på ansatte som har blitt skadet, utsatt for trusler og krenkelser. Disse tallene er ikke reelle. Det er en betydelig underrapportering – mørketallene er store. Hvorfor? Det er mange grunner. Flere opplever at disse meldingene ikke fører til noe, det er for travelt – og terskelen for opplevd krenkelser, trusler og vold har endret seg. Jeg selv reagerer ikke lenger på å bli spyttet på, eller føler meg ikke like truet av drapstrusler, og jeg har blitt flinkere til å sikre meg mot vold.

I tillegg har jeg jobbet på en seksjon som har rutinemessig beslaglagt farlige gjenstander, fysisk sikret miljøet og hatt mye fokus på trening i terapeutisk konflikthåndtering. Nå som vi ikke lenger rutinemessig kan gjennomgå pasient og eiendeler, ifølge Lov om Psykisk Helsevern, så vil disse truslene om drap og vold straks være sterkere opplevd. Hvis vi ikke tar vare på disse gjenstandene som utgjør en trussel for ansatte og andre pasienter, så vil alvorligheten i disse hendelsene straks øke.

Helsedirektoratet har kun tatt hensyn til helselovgivningen for pasienten som blir lagt inn, ikke om hvorvidt sykepleieren som er på jobb er trygg på sin arbeidsplass. Jeg vil anta at de forutsetter at arbeidsgiver gjør de tiltak som er nødvendig for å ivareta disse rettighetene.

Arbeidstilsynet har etter forespørsel fra NSF Østfold uttalt at det er arbeidsgivers ansvar å ivareta de ansattes sikkerhet – og at arbeidsmiljøloven er likestilt helselovgivningen.

Jeg utfordrer dere til å tenke igjennom hva som kan gjøres, både for å ivareta pasientenes rettigheter for de pasientene som allerede befinner i avdelingen, og de som er på vei til å legges inn. Men også å ivareta sykepleierne som skal jobbe med disse pasientene.