Tvinges til å tie

Helseregionene, kommunene og Staten måtte i 2013 dekke nesten en milliard kroner i pasientskadeerstatning. Dette er norgeshistoriens største utbetaling etter tabber, feil og svikt i vårt helsevesen. I tillegg mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at mørketallene er store, og at de fleste skadene ikke blir meldt. Tankevekkende er det at 83 prosent av skadene som fikk medhold kunne vært unngått. Her avdekkes unødvendige dødsfall, store lidelser, og problemer først og fremst for pasientene og deres pårørende, men også helsepersonellet som er involvert, må leve med hendelsene resten av livet. På den økonomiske siden snakker vi om enormt store beløp som, dersom skadene ikke hadde skjedd, kunne vært benyttet til god pasientbehandling.

Motivasjonen til å drive faglig forsvarlig, yte god kvalitet og omsorg står sterkt blant vårt helsepersonell, noe som medfører at man i det daglige arbeid strekker seg svært langt for pasientene.  «Pasienten i sentrum» er helsefagenes grunnverdi, men vårt helsevesen har valgt et verdisystem der pasientene er blitt et problem, et økonomisk problem, og etikken er blitt erstattet med kontroll og grenseløse dokumentasjonsrutiner. Denne verdikonflikten mellom helsearbeidere og ledelsen, vanskeliggjør kommunikasjonen og dermed samarbeidet. I tillegg forverres samarbeidet ved at ledelsen styrer etter en «ovenfra og ned» ideologi. De viser en manglende tillit og respekt for fagfolkets kompetanse gjennom at de ikke er interessert i å etterspørre eller benytte fagfolkets kvalifiserte synspunkter som viktige innspill til å korrigere egen kurs. De leier heller inn konsulenter utenfra og betaler skyhøye honorarer. Denne mistillitskulturen gjør sammen med ovennevnte, at samarbeidet mellom ledelsen og «fotfolket» forvitres.

Muligheten for å komme med kritiske kommentarer til ledelsens prioriteringer, har blitt mye vanskeligere de siste åra. Ledelsen krever full lojalitet av egne fagfolk, gir munnkurv og sprer en fryktkultur når fagfolk ytrer seg offentlig. Jfr. varslersaker. Manglende åpenhet er meget problematisk i et demokratisk samfunn, og går utover kvaliteten i helsetjenesten og pasientsikkerheten. Dette holder ikke i 2014. Det er i år 200 år siden vi fikk Grunnloven vår, og § 100 i Grunnloven gir oss alle, også helsepersonell, en generell ytringsfrihet. Vår lojalitet bør være hos pasienten, og nettopp for å øke kvaliteten og å styrke pasientsikkerheten må fagfolk kunne ytre seg offentlig om saker de har greie på. Taushet er en misforstått lojalitet. Kritikk gir anledning til forbedring.

Les: Skremmes til å holde kjeft