Vi må tenke nytt

Jeg vil gjerne reise følgende spørsmål: Er kunnskapsutviklingen i dagens sykepleieforskning optimalt fokusert for overføring av kunnskap til praksis? Sykepleieforskningen har internasjonalt og nasjonalt utviklet seg raskt i løpet av de siste tiår. Det viser seg at en svært stor andel av sykepleieforskningen som er publisert i den senere tid, er beskrivende i sin karakter og at få studier fokuserer på hvilken betydning sykepleieintervensjoner har for pasienten. I tillegg har sykepleieforskningen over tid vært gjenstand for en polarisering mellom kvantitativ og kvalitativ metode. Det er i dag få studier i sykepleie som kombinerer kvalitative og kvantitative metoder, og som har fokus på overføring av kunnskap fra forskning til praksis (1,2). Sykepleie kan blant annet beskrives som et sett av komplekse intervensjoner som består av ulike komponenter som ikke så lett lar seg skille ad. Sykepleie er engasjert i et vidt spekter av komplekse aktiviteter i ulike kliniske settinger og i samarbeid med andre helseprofesjoner. Disse aktivitetene bør grunnes i en solid kunnskapsplattform. Beskrivende studier er viktig i en tidlig fase av kunnskapsutviklingen, men kunnskapen må tas videre inn i studier som ser på betydningen av sykepleieintervensjoner for pasienten (1). For å kunne fremskaffe en solid kunnskapsplattform for sykepleie mener jeg det må tenkes nytt når det gjelder fokus for forskning og metoder for kunnskapsutvikling. Slik jeg ser det er svaret på mitt innledende spørsmål nei. Å forske på komplekse intervensjoner i sykepleie, krever på mange måter en «ny» forskningstradisjon som handler om å studere intervensjoner mer helhetlig, gjennom ulike faser og prosesser knyttet til utvikling av intervensjoner, tilpassning og gjennomføring, evaluering og implementering (3). I dette ligger også samhandling med andre helseprofesjoner og mellom ulike nivå i helsetjenesten. Enkeltstående og smale randomiserte kontrollerte studier er ikke i seg selv tilstrekkelige for å forstå sykepleieintervensjoners betydning for pasienten. Vi må bruke både kvantitative og kvalitative metoder i sunn forening i de ulike fasene av forskningen. Dette krever så vel teoretisk som metodisk bredde. Vi må sikre at neste generasjon forskere i sykepleie har kompetansen som må til for å forske på komplekse intervensjoner. Dette kan gjøres gjennom skolering i ulike nivå av utdanningen i sykepleie (fra grunnutdanning til postdoktor).

Referanser

1. Hallberg IR. Moving nursing research forward towards a stronger impact on health care practice? Int J Nurs Stud. 2009;46:407–12.

2. Mantzoukas S. The research evidence published in high impact nursing journals between 2000 and 2006: A quantitative content analysis. Int J Nurs Stud. 2009;46:479–89. 3. Craig P, Dieppe P, Macintyre S, Michie S, Nazareth I, Petticrew M. Medical Research Council Guidance. Developing and evaluating complex interventions: The new Medical Research Council guidance. BMJ. 2008;337:1655.