God demensomsorg handler om ledelse

God omsorg skjer i møte mellom pleier og pasient og avhenger av pleierens kunnskap om demens. Forståelse for situasjonen og evne til empati og kommunikasjon er viktig. Dette møtet skjer ikke i et vakuum, men i et miljø, mer eller mindre tilrettelagt for gode møter mellom pleier og pasient, pasient og pasient, pleier og pleier og pleier og pårørende. Hvor godt tilrettelagt miljøet er, vil i stor grad være avhengig av hvilket rom organisasjonen gir til å utvikle gode omsorgskulturer.

Man har i de siste årene gjort stor innsats for å øke personalets kompetanse i demensomsorgen. Over 10000 kommunale helsepersonell har vært gjennom demensomsorgens og eldreomsorgens ABC. Man har gjennomført program med veiledning og opplæring av personell. Både grunnutdanninger og videreutdanninger i helsefag har tatt inn miljøbehandling og personsentrert omsorg i sine programmer. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om hvordan den økte kunnskapen forvaltes på den enkelte arbeidsplass.

For å nyttiggjøre seg kunnskapen den enkelte pleier får om demens og god demensomsorg, må det ofte gjøres endringer på den enkelte arbeidsplass. Det er ikke nok at slike endringer er administrativt forankret i ledelsen, man trenger også ledelsens fulle forståelse og støtte. Bare slik kan man gjennomføre endringer i turnus, nye sammensetning av pasientgrupper og omdisponere personell. Det er behov for at ikke bare mellomledere, men også ledere på høyt nivå, har kunnskap om og forståelse for de spesielle utfordringene som demensomsorgen står overfor.

Flere kommuner har få ledere i forhold til antall ansatte. Sykehjemsavdelinger blir delt opp i poster med fagspesifikke funksjoner som skjermete enheter, rehabilitering, terminalomsorg, langtidsposter og så videre, men ofte uten at det er egne fagansvarlig ledere på hver post. Avdelingslederen som har ansvar for flere poster blir stadig pålagt nye administrative oppgaver som spiser deres tid og oppmerksomhet. For å ta i bruk forskningsresultater om hva som er god demensomsorg, trenger vi derfor mer forskning om hvilke organisatoriske modeller som fremmer god demensomsorg, og hvilken kunnskap og rolle ledere må ha i organisasjonen.