Hvem skal høre lydloggene?

Mediedekningen er det verste med jobben. Særlig når lydlogger er på avveier. Mange AMK-sykepleiere sier de opplever det slik. Tabloidaviser og tv står ikke høyt i kurs.

Alle samtaler på AMK-telefonene blir tatt opp på bånd og oppbevart. Noen ganger havner lydloggene i mediene.

Dette er utsagn som går igjen: Mediene klipper og limer hjerterått. De henger ut dem som jobber der. Helheten kommer ikke fram. Pressen er ute etter sensasjoner og setter oss i et dårlig lys. Alle i et lokalsamfunn vet hvem som snakker på båndet, stemmen burde skjermes.

Sykepleien har snakket med en av sykepleierne som opplevde å høre sin egen stemme i mediene i en sak som fikk fatal utgang. Selv om hun selv kom godt ut av det, vil hun ikke la seg intervjue, heller ikke anonymt. Temaet er for vanskelig å rippe opp i.

Kjente saker

Tøyen. Sofienbergparken. Karihola. Sunndalen. Stedsnavnene er knyttet til kjente hendelser der AMK-logger er blitt offentlige fordi mediene har hatt et kritisk blikk på nødberedskapen. I noen tilfeller har pasienter dødd fordi de ikke fikk hjelp i tide.

«Hør lydloggene: Moren døde mens AMK og familien kranglet.» «Druknede jenter sendt til feil sykehus.» «X kjempet for livet mens AMK-operatørene pludret på telefonen.» Dette er eksempler på overskrifter i mediene.

– Lydlogg er jeg positiv til. I over 98 prosent av tilfellene er de med på å underbygge det som operatørene sier har skjedd. Men at rikskanaler bruker det som underholdning er jeg mot, sier AMK-leder i Oslo Akershus, Rune Gehrken.

– Ansatte er sårbare. Ingen fortjener heksejakt.

Fraråder å gi fra seg lydfilen

I klagesaker har pasienter og pårørende rett til å høre lydlogger som angår dem. Fagmiljøene vil ha tydelige retningslinjer for innsyn i lydloggene. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) etterlyser dette i et brev til Helsedirektoratet.

KoKom, ledet av Alexandra Reksten, viser til økende pågang fra myndigheter, media og pasienter som vil ha tilgang til lydlogger. KoKom fraråder å utlevere selve lydfilen til pasienter, pårørende eller media, utskrift er bedre.

Men helst ingen utlevering: KoKom synes man bør vurdere å klassifisere lydlogger som pasientinformasjon og ikke være tilgjengelig for utlevering. «Dette er eneste måte man kan unngå feilaktig lekkasje av pasient/operatør-data til det offentlige rom», skriver KoKom.

Pressen vil gjøre jobben sin

Pressen på sin side jobber for lettere tilgang til nødetatenes lydlogger:

– Fordi vi vil ha førstehåndskilder, korrekt informasjon og alle nyanser i en sak, sier Øyvind Johan Heggstad, journalist i NRK og medlem i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg.

– Vi vil ha innsyn så vi kan gjøre en uavhengig vurdering. Lydloggene er viktig for vår kontrollfunksjon med nødetatene. Vi kan for eksempel avsløre svikt i rutiner, slik at de kan forbedres.

Han har erfart at avskrifter av lydloggen er pyntet på og viktige nyanser er forsvunnet.

– Det er ikke samsvar med det skriftlige og lydloggen som vi senere har fått ut. I en presset situasjon kan det være avgjørende hvordan man blir tolket og oppfattet.

– Presseetikken er streng

Mediene har krevd tilgang til flere lydfiler, for eksempel Årdals-drapene og helikopterulykken på Sollihøgda. De behandles nå av sivilombudsmannen.

Heggstad understreker at pressen ikke er ute etter taushetsbelagte pasientopplysninger, med mindre pasienten selv har frigitt dem.

– Men de som jobber der har ikke krav på samme beskyttelse. De bør vite at det de gjør er gjenstand for medienes interesse. De forvalter liv og død.

– Det er ekstra belastende å høre sin egen stemme bli kringkastet. Er det nødvendig å gjengi den?

– Jeg skjønner det. Men samfunnets behov for informasjon veier tyngre.

Han minner om at presseetikken er streng.

– Å gjengi innhold fra lydlogger er et sterkt virkemiddel. Ingenting skal publiseres ukritisk.

– Hva med å dubbe stemmer på ansatte?

– Nei, det vil ikke gi et autentisk bilde. Skuespill kan by på nye misforståelser og oppleves sårende for pårørende. Utfordringen blir å rekruttere riktige folk til de viktige jobbene i nødetatene. Som regel er vi ikke på jakt etter operatørene. Vi ser etter tidslinjer, sinnsstemninger, korrekt faktainformasjon og hvem som har gitt info når, sier NRK-journalisten.

Les alle temaartiklene om AMK-sentralen: