Inviterer søsken inn på intensiv

Fire år gamle Magnus har fått en lillesøster. Men i mange, lange uker må hun være på sykehus. For å bli kjent, må han komme til henne.

Inkluderer

På nyfødt intensiv i Drammen er det tidlig morgen. Magnus har fri fra barnehagen for å besøke Maya. Født i svangerskapsuke 27 pluss 5 er hun mindre enn småsøstre flest, men like stor del av familien som de tre andre. For avdelingen er det viktig å inkludere søsken i en litt annerledes barseltid.

– Det har vært stor oppmerksomhet rundt barn som pårørende til syke voksne, sier avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg.

– Men barn med syke søsken opplever like mye stress. Derfor ønsket vi å lage et opplegg for dem.

Romslig

Avdelingen, som er ny og romslig, driver etter prinsippene i familiebasert omsorg. Foreldre oppfordres til å ta hovedansvaret for premature barn, selv når de er 28 uker gamle. Rommene er så store at begge foreldrene kan sove på sykehuset, og det er også plass til søsken. I sommer har det stått sprinkelsenger på mange av rommene med kuvøser. Akkurat nå er det ni pasienter her. To av dem har søsken.

Lei seg

Inne hos Maya har Magnus fått søsteren på fanget. Han klapper henne forsiktig på hodet, ordner med teppene hun er tullet inn i.

Mamma Anine Eriksen forteller at Maya etter fødselen lå på Rikshospitalet, der det ikke er mulig for søsken å overnatte.

– Det var han litt lei seg for, sier hun.

Da de ble flyttet til Drammen, sov de her første natten alle fire.

Lojale

Maja Røste Johansson, som er fagutviklingssykepleier på avdelingen, sier det ikke er forsket mye på søsken til premature, men noe på søsken til større barn.

– Søsken evaluerer seg like stresset som det syke barnet gjør, sier hun.

– Mens foreldrene evaluerer dem som mindre stresset. De har ikke kapasitet til å ta inn over seg hvordan søsken har det.

Hun peker også på at barn er lojale.

– Søsken vil skåne foreldrene, og kommer ikke til dem med sitt stress. For oss, som vil ivareta familiene, er det derfor viktig å ivareta også dem.

Ulikt

Konkret tilbys søsken en egen samtale med sykepleier. Det er søsken til barn som forventes å være lenge på sykehus som får tilbudet. Det er for eksempel barn som er født for tidlig, som har hjertefeil eller syndromer. Også barneavdelingen har dette tilbudet.

Tilbudet er frivillig, og søsken får invitasjon på forhånd.

– Vi pleier å starte med å spørre hvor de var da mamma kom på sykehus, sier Line Bermingrud, som har ansvar for søskenopplegget.

– Det viktige er å gi søsken oppmerksomhet og se hva de har behov for å snakke om. Vi er ikke terapeuter.

De minste barna spiser gjerne is eller tegner mens de snakker. De lurer gjerne på hva sonde er, og får for eksempel lime sonde på bamsen sin.

De eldre barna er mer utfordrende.

– De vil vite hva som fysisk er galt og trenger faktakunnskap. Det er mye de lurer på, men de vil ikke belaste foreldrene ved å spørre dem.

I samtalene kan det komme opp ting som at søsken føler seg oversett. Flere har skilte foreldre, og må både forholde seg til nye steforeldre og nytt søsken i tillegg til at barnet er prematurt eller sykt.

Ifølge Maja Røste Johansson antyder forskning at søsken kan få problemer med konsentrasjonen og at de kan føle seg nedstemte. Noen føler skyld.

Må være friske

Søskensamtalen, sammen med større muligheter for å besøke avdelingen, har ført til en endring i miljøet.

– Nå ser vi søsken, vi sier hei og smiler. De er i større grad blitt en del av miljøet, sier Birgitte Lenes Ekeberg.

Men de er ikke alltid velkomne. De skal slippe å oppleve akuttsituasjoner, og de må være friske. Avdelingen stiller strenge krav til hygiene, som at alle barnehagebarn i vinterhalvåret må skifte til reine klær utenfor avdelingen. De blir også drillet i å vaske hender.

Ifølge Ekeberg er det ikke registrert flere infeksjoner på avdelingen etter at søsken fikk friere tilgang.

Sykepleier Line Bermingrud erfarer at foreldrene setter pris på at søsken blir sett.

– De er stolte av barna sine og glad for å få vist dem fram, sier hun.

– Foreldre forteller også at de syke barna blir mer våkne når søsken kommer.

Slitsomt

– Nå nyser hun, sier Anine Eriksen.

– Skal vi pakke henne inn litt?

Magnus hjelper til, men blir mer opptatt av ballongen sin. Skinnende blå truer den med å stige til taket. Resolutt binder han den fast til sykehussengen.

Selv om Anine Eriksen er glad for å ha ham her, legger hun ikke skjul på at det er slitsomt.

– Da Maya var dårligere, var det vanskelig. Jeg ønsket å gi ham oppmerksomhet, samtidig som hun trengte meg, forteller hun.

Nå som Maya er mer stabil, er det litt lettere.

Dele på

I natt har pappa Vegard sovet på sykehuset med Maya, mens Anine har vært hjemme i Mjøndalen med Magnus.

Det er også noe sykepleierne oppmuntrer til.

– Søsken opplever at den ene omsorgspersonen i lange perioder flytter inn på sykehuset, sier Maja Røste Johansson.

– Ofte er mor her, men vi oppfordrer far til å overta, så mor kan dra hjem med søsken.

De prøver også å få begge foreldrene til å gjøre noe med søsken, som å gå på kino eller pizzarestaurant.

Sykepleierne oppfordrer også til at besteforeldre og andre nære er barnevakt for det syke barnet, ikke bare for søsken.

Ikke nevnt

Lovverket gir barn som pårørende til syke voksne rett til å bli ivaretatt. Men barn som pårørende til søsken er ikke nevnt.

– Jeg velger å tro det er en forglemmelse, sier Maja Røste Johansson.

Barnesykepleierforbundet NSF jobber for å gi søsken denne rettigheten. Leder Anja Smeland sier det er økende oppmerksomhet på søskens behov, men at utformingen av avdelingene gjør det vanskelig. Det er rett og slett ikke plass.

– Søsken er de fleste steder velkomne, men når de syke barna ligger på flersengsrom begrenser det seg.

Hun mener det er viktig å inkludere søsken.

– Alle i familien har godt av det, sier hun.

– Derfor er det god sykepleie å ivareta også dem.

Egen vri

Inne hos Maya begynner Magnus å få nok. Pappa Vegard Holmen tar ham med ut.

– Det tok to–tre besøk før vi fant ut hva som passet for oss, sier Vegard Holmen.

– Nå har vi funnet vår måte og bruker lekerom og lekeplass mye.

Han syntes det var bra at Magnus fikk samtale med sykepleier.

– Det bidro til å ufarliggjøre sykehuset, sier han.

– Etterpå var det ikke farlig å gå ut i gangen lenger.