Skeiv diskriminering

I Sverige har diskrimineringsombudsmannen (DO) fått flere klager fra lesbiske kvinner på måten de har blitt møtt på i helsevesenet, særlig i forbindelse med assistert befruktning. Det har ikke likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Norge fått.

– En av grunnene til at vi ikke har fått formelle klager kan være at Norge, i motsetning til Sverige, fortsatt har et mangelfullt diskrimineringsvern for LHBT-personer. Vi mener at dette må rettes opp snarest, sier Sunniva Ørstavik fra LDO.

Vanskelige legebesøk

Selv om ikke diskrimineringsvernet er på plass, minner Ørstavik om at helsemyndigheter og helsevesen uansett er ansvarlig for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) skal motta likeverdige helsetjenester. Når LDO i 2011 og 2012 har økt oppmerksomhet på dette, har de fått høre om både gode og dårlige møter mellom helsevesen og LHBT-personer.

– I en uformell spørreundersøkelse vi hadde under Skeive dager, fortalte noen lesbiske om problemer i forbindelse med assistert befruktning, for eksempel at fastleger har nektet å henvise dem til utredning for dette. En lesbisk kvinne fortalte til og med at legen hun gikk til for å utrede fertilitet i forhold til assistert befruktning, foreslo at hun i stedet kunne ta seg «en tur på byen», forteller Ørstavik.

Også hos Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), handler de største problemene de har fått rapportert rundt assistert befruktning om vanskelige møter hos legen.

– De som tar kontakt med oss er de som har opplevd at legen ikke vil henvise til assistert befruktning fordi han eller hun er imot at lesbiske får barn, sier sosionom Hanne Børke- Fykse hos LLH.

Stockholmlandstinget dømt

13. oktober i år ble Stocholm läns landsting dømt for å ha diskriminert en kvinne ut fra seksuell legning. Landstinget ble dømt til å betale kvinnen 15 000 svenske kroner i diskrimineringserstatning, i tillegg til 30 700 svenske kroner i saksomkostninger til DO. Kvinnen og hennes hustru hadde i 2009 oppsøkt Liljeholmen vårdcentral (et slags helsesenter) for å få henvisning til utredning for assistert befruktning. Der ble hun bedt om heller å henvende seg til det spesielle mottaket for lesbiske og bifile kvinner på Södersjukhuset i Stockholm.

Utredningen er den samme uansett seksuell legning, og kvinnen hadde ikke noe behov for spesialbehandling. Hun insisterte derfor på å få tid på helsesenteret, men følte seg avvist. Først etter nye kontakter fikk paret bestille time, men da hadde de ikke lenger lyst til å gå dit.

– Selv om det finnes et eget mottak for lesbiske og bifile kvinner, er tanken at alle helsesentre skal ta imot alle slags pasienter. I Sverige har alle kvinner som lever i parforhold rett til assistert befruktning, og leger har ingen rett til å motsette seg å henvise pasienter videre for dette, uansett seksuell legning, sier Anna-Lena Sjölund hos DO.

Forvirrende stortingsvedtak

I Norge har det hittil vært annerledes. I 2009 fikk lesbiske kvinner i parforhold rett til assistert befruktning gjennom partnerskapsloven, men allerede i 2008 kom et stortingsvedtak som ga helsepersonell anledning til å reservere seg fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning. Vedtaket ber regjeringen «sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning».

Dette har feilaktig blitt tolket som at leger har reservasjonsrett, og flere leger har nektet å henvise pasienter til utredning. En av disse er fertilitetslege Øyvind Magnus. I 2008 sa han til Vårt Land: «Jeg utdannet meg som lege for å hjelpe mennesker som er syke, ikke for å bedrive sosialtjenester. Assistert befruktning av lesbiske er ikke et medisinsk spørsmål, men en sosial behandling.»

Han vil gå til rettssak, om nødvendig til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, dersom han mister jobben på grunn av sitt synspunkt. Hans viktigste argumenter mot assistert befruktning til lesbiske, er at barnet er fratatt retten til far. Og hvis reservasjonsretten for helsepersonell begrenses, er loven kun en kamp for de homofile og ikke for de svake, mener han.

Ingen juridisk reservasjonsrett

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Mathisen, understreker at det ikke er snakk om noen juridisk reservasjonsrett slik man har ved abort, og at adgangen til å fritas absolutt ikke gjelder et fritak mot å henvise.

– Fastleger har ikke adgang til å reservere seg mot å henvise lesbiske par til assistert befruktning eller andre lovpålagte oppgaver. Vi utformer nå et rundskriv som i løpet av høsten vil gå ut til alle kommuner hvor vi presiserer at det ikke er mulig å reservere seg mot å henvise, sier hun.

– Hvilke sanksjonsmuligheter finnes mot leger som nekter å henvise videre?

– Det er kommunenes ansvar å sørge for at de har avtaler med fastleger som følger loven.

 – Men hva skal kvinner gjøre som opplever å bli avvist?

– De bør klage til Fylkesmannen for vurdering av mulig brudd på pliktbestemmelser i helsepersonelloven. Pasientombudet er også en mulighet. Når vi nå presiserer gjennom et rundskriv at fastleger ikke har anledning til å reservere seg mot å henvise, forventer vi at det ikke skjer i framtida, sier statssekretæren.

Kartlegger omfanget

Legeforeningen tolker stortingsvedtaket slik Ragnhild Mathisen i HOD gjør, og ønsker ikke en situasjon der pasienter frykter å bli avvist i sitt møte med helsetjenesten. Nå er Helsedirektoratet i gang med en undersøkelse hvor de kartlegger omfanget av helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker å fritas ulike lovpålagte tjenestetilbud.

– Den vil komme innen utgangen av året og vil gi oss en bedre oversikt over omfanget av slike reservasjoner, sier statssekretær Mathisen.

Norge har lenge hatt en juridisk reservasjonsrett når det gjelder abort, men da har ikke pasienten blitt konfrontert med den legen som har reservert seg. Reservasjonsretten for abort gjelder dessuten generelt, ikke for spesielle menneskegrupper i samfunnet.

– I en allerede sårbar situasjon er det en enorm belastning for de det gjelder å bli avvist av fastlegen. Vi mener at det verken er juridisk eller etisk riktig, sier Jeanette Fjeldheim, juridisk rådgiver hos LLH.

Sykepleien spurte barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet om anledningen til å reservere seg vil falle bort i den nye diskrimineringsloven. Vi fikk til svar at departementet vil diskutere dette spørsmålet i proposisjonen som vil legges fram for Stortinget i 2012/2013 (se faktaboks). Men det er per i dag ikke tatt noen endelige avgjørelser i forbindelse med dette spørsmålet.

Mest diskriminering i helsevesenet

I Sverige utpeker helsetjenesten seg med flere klager til DO enn sosialtjenesten og sosialforsikringen. Derfor har DO i snart to år hatt spesielt fokus på helsetjenesten. Av 170 klager på helsevesenet som kom inn til DO i 2010, kom åtte fra lesbiske kvinner. Det var en dobling fra året før. Av de åtte er det tre som er under utredning, de andre er avsluttet.

– De fleste klagene gjelder funksjonshemning og etnisk tilhørighet, men det meste av dette går ikke å bevise og vi går derfor ikke videre med det, forteller Anna-Lena Sjölund.

For tiden har de en klage til utredning som gjelder en lesbisk kvinne. Hun kom til sin første kontroll hos jordmoren etter at hun var blitt gravid. Jordmoren kalte henne og hennes partner for «sånne som dere» og syntes det var rart at partneren var med, men eventuelt ikke kom til å bli foreldre til barnet. Klageren fikk heller ikke svar på sin uro og bekymringer om en spontanabort.

 – Vi gjør en upartisk utredning av saken, og den kan ende med at vi henlegger den eller går videre med stevning. De fleste sakene ender da med forlik, men noen ender også i domstolene, som i saken fra 13. oktober, sier Sjölund.

Hos norske LDO forteller Sunniva Ørstavik at det i den uformelle undersøkelsen de hadde under Skeive dager i sommer kom fram at det var en relativt stor gruppe blant lesbiske og homofile – og en enda større andel av transpersonene – som mente at det å være LHBT-person påvirker både helsen og behovet for helsetjenester.

Lover fullstendig vern

• I Norge er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) kun lovbeskyttet mot diskriminering i arbeidslivet og på boligmarkedet.
• Under Skeive dager i juni lovte barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken at et fullstendig likestillingsvern for LHBT-personer skulle komme på plass i 2012/2013.
• Lysbakken mener at et slikt vern ikke bør inngå i en helhetlig diskrimineringslov som erstatter dagens mange ulike og fragmenterte diskrimineringslover. – En samlet diskrimineringslov vil kunne svekke diskrimineringsvernet for kvinner, som er et sentralt instrument i likestillingsarbeidet. Jeg ønsker derfor ikke å oppheve likestillingsloven, sier han i en pressemelding.
• På samme måte mener han at egne lover innenfor etnisitet og funksjonsevne vil gi de beste rammene for likestillingsarbeidet innen de ulike gruppene. Dette betyr at likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videreføres, i tillegg til at vi får en ny lov mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Til sammen vil vi altså få fire lover på diskrimineringsområdet.