Stolt over å jobbe på sykehjem

Les også: Regnestykket som ikke går opp

Glemmen sykehjem i Fredrikstad ser tilsynelatende ut som et helt vanlig middels stort norsk sykehjem. Et sykehjem med fem avdelinger, langtids- og korttidsplasser for personer med somatiske lidelser, tilsvarende tilbud for personer med demens og dagtilbud for hjemmeboende personer med demens.

Et kjapt blikk på oppslagstavlene inne i sykehjemmet gir anelse om at her er ting likevel annerledes. En påminning om å huske fagdagen. Informasjon om pårørendeskolen …

Løfte fram faget

– Å bli utnevnt til undervisningssykehjem i Østfold har betydd mye for sykehjemmet. Vi er blitt mer bevisst på det faglige innholdet i hverdagen. Hva vi gjør, og hva vi ikke gjør. Det er ikke lenger snakk om å jobbe på autopilot. Faget er blitt løftet fram på en helt annen måte, sier virksomhetsleder Birgitte Skauen Kopperud.

Virksomhetslederen husker godt da hun begynte på sykehjemmet i 2001. Det som møtte henne var et sykehjem med firepersonstuer og en spisesal med plass til 50 personer.

– Det første som slo meg var om det var etisk forsvarlig å jobbe her, sier Skauen Kopperud.

Det er historie. I dag vil man tenke: Her vil jeg jobbe.

Framtidas sykehjem

Et undervisningssykehjem blir beskrevet som «et sykehjem som har ansvar for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker».

– Ikke lite å strekke seg etter?

– Nei, det er ingen spøk å bli utpekt til undervisningssykehjem. Ingen på sykehjemmet visste egentlig hva det innebar. I dag oppleves det som et privilegium å ha blitt undervisningssykehjem.

Opplever at vi jobber på et sykehjem som kan vise vei inn i framtida, sier Skauen Kopperud. Virksomhetslederen får støtte av Helsedirektoratet.

– Etableringen av undervisningshjemmetjenestene er en klar tilbakemelding til undervisningssykehjemmene om at myndighetene anser ordningen som vellykket, sier prosjektleder Therese Opsahl Holte i Helsedirektoratet.

– Det nye strategidokumentet vi holder på å utarbeide vil inneholde overordnede føringer i forhold til prioriteringer av faglige satsingsområder for perioden 2011-2015, og beskrive virkemidler, tiltak og metoder for å spre fagutviklingsprosjektene til de øvrige sykehjemmene og hjemmetjenestene, sier Opsahl Holte som leder strategiarbeidet.

Fortsatt skal undervisningssykehjemmene og -tjenestene utarbeide sine egne handlingsplaner på kommunalt nivå, der mål og tiltak konkretiseres.

Egen utviklingsavdeling

– Hva skiller et undervisningssykehjem fra andre sykehjem?

– Et undervisningssykehjem skiller seg først og fremst fra et ordinært sykehjem ved at det har en egen forsknings- og fagutviklingsavdeling. FOU-avdeling er på mange måter sykehjemmets munn utad, og øyet inn i sykehjemmet. Oppgaven er kort og godt å bidra til å gjøre helse- og omsorgstjenesten til et mer attraktivt arbeidsområde, sier Skauen Kopperud.

– Etter å ha fått dyrket vårt interne faglige liv fra vi ble undervisningssykehjem i 2008, er jeg beskjeden nok til å påstå at vi nå er i ferd med å slå ut i full blomst. I neste omgang håper vi å kunne være med på å bestøve de andre sykehjemmene i Østfold, sier en optimistisk virksomhetsleder.

Samarbeidspartner

Glemmen sykehjem er ikke en enslig institusjon overlatt til seg selv med sine pasienter, beboere og ditto ansatte. Etter at de ble undervisningssykehjem opplever virksomhetslederen og lederen for FOU-avdelingen, Elisabeth Østensvik, at det er blitt økt fokus på sykehjemmet, men også generelt på sykehjemmene som institusjon.

En av grunnene til det er utstrakt kontakt med et vidt spekter av samarbeidspartnere: Høgskolen, sykehuset, undervisningshjemmetjenesten, fylkesmannen, videregående skole, forskningsmiljø og andre sykehjem i Østfold for å nevne noen.

At sykehjemmet er blitt forskerarena for Høgskolen i Østfold, Universitetet i Oslo og Senter for omsorgsforskning har også bidratt til økt oppmerksomhet om sykehjemmet. Og ikke minst at lederen for FOU-avdelingen er en ivrig deltaker på konferanser og seminarer.

– Det er viktig å være der det skjer, for å få økt fokus rundt sykehjemmene, mener Østensvik.

Sted for refleksjon

– Undervisningssykehjemmet skal være et sted for refleksjon. Det går igjen i det meste vi foretar oss. Vi har ikke vært flinke nok til å reflektere over praksis. Over hvordan vi handler og kommuniserer, overfor pasienter og med hverandre, sier Østensvik.

I fjor startet sykehjemmet med Liverpool Care Pathway (LCP). Det er en detaljert tiltaksplan for å sikre at kvaliteten på omsorgen for den døende og deres pårørende blir best mulig.

– LCP er et dokument hvor vi jevnlig registrer blant annet symptomer som smerte, tungpust og uro. Tiltak som lindrer dette prioriteres og registreres. Videre er det prosedyrer for fortløpende vurdering, og hvilke tiltak som er satt i gang. Helt til slutt går vi gjennom tiltakene som ikke ble oppnådd, for å se hva vi eventuelt kunne gjort i stedet. Denne måten å jobbe og tenke på bidrar også til bedre kvalitetssikring overfor de andre pasientene, sier Østensvik.

Refleksjonskort

Sykehjemmet har ikke bare tatt ideer etter andre. De har selv laget noe de kaller Refleksjonskort. Bakgrunnen er den nye pasientrettighetsloven 4A som skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Refleksjonskortene skal bidra til å øke kunnskapen og kompetansen om lovparagrafen.

– Tekstene på refleksjonskortene er formulert som åpne spørsmål, problemstillinger eller case. Man trekker et kort og reflekterer rundt teksten en fem minutters tid. Gjerne i pausen. På den måten utfordres hver enkelt ansatt til å sette ord på egen praksis, og å veie etiske problemstillinger og dilemmaer mot hverandre, forteller Østensvik.

Fagutvikling

Fagutvikling og fagutveksling er en viktig oppgave for undervisningssykehjemmet. Hvert år deler sykehjemmet sammen med Fylkesmannen i Østfold ut såkalte Frie midler til fagutviklingsprosjekter i fylket. Midlene kan søkes av alle som arbeider i sykehjem. Kravet er at tema for prosjektet skal være praksisnært og ha overføringsverdi til andre virksomheter.

Resultatene fra prosjektene blir presentert på nettverksmøte med alle sykehjemmene i fylket. På samlingen i høst deltok 130 ansatte fra forskjellige sykehjem i fylket.

– Her ble det presentert mange spennende prosjekter som sykehjemmene i Østfold jobber med. Det er ingen tvil om at det er høy grad av faglighet på sykehjemmene. Men det viktigste er at vi deler alt det spennende som skjer med hverandre, sier Østensvik.

FOU-lederen er stolt over den store interessen for å drive fagutvikling.

– Det viser at det er mange som er opptatt av å bedre tjenesten til beboere og pasienter på sykehjem, og brenner for faget sitt. I tillegg er undervisningssykehjemmet en ressurs innen demensomsorgen. I den anledning har de knyttet til seg en engasjementsstilling i 20 prosent stilling for å følge opp studieheftet Demensomsorgens ABC i kommunene. Fredrikstad kommunes demensteam holder til på sykehjemmet.

FOU-avdelingen arrangerer også fagdag for de ansatte en gang i måneden. Det inngår som en del av turnusen. Blant temaene denne høsten er Bruk av Tvang – etiske dilemmaer, Dokumentasjon og Forflytning og TROLD (Trusler og vold). Ellers er det opp til den enkelte ansatte å komme med ønsker om tema.

Rekruttere

Mange høyskolestudenter og lærlinger på videregående skole er skeptiske til å ta jobb på sykehjem. Det har Glemmen sykehjem tatt på alvor.

– Vi opplever å ha blitt en mer attraktiv arbeidsplass. Noe av det kan vi takke samarbeidsprosjektet «Gode praksisplasser for elever på videregående nivå» vi har med Glemmen videregående skole. Hvert år er sykehjemmet praksisplass for 20 elever ved helsearbeiderfaget. Mange av elvene har ingen klare tanker om hvor de vil jobbe når de kommer hit. Derfor er det viktig hvordan elevene føler seg tatt imot og at de blir dratt med i de daglige gjøremål, sier Birgitte Skauen Kopperud og Elisabeth Østensvik.

Og det har gitt resultater. Tidligere lærlinger jobber i dag som helsefagarbeider ved Glemmen undervisningssykehjem.

Les også: Regnestykket som ikke går opp

Fakta om undersvisningssykehjem

• Prosjekt undervisningssykehjem ble startet i 1999. Siden 2004 har USH vært en permanent ordning, og per i dag er det opprettet seks hovedundervisningssykehjem og 15 undervisningssykehjemssatelitter. USH-ene i fylkene skal bidra til økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene gjennom fagutviklingsprosjekter og kompetanseheving i sykehjemmet, i samarbeid med andre sykehjem.
• Helsedirektoratet holder nå på å utarbeide en felles overordnet og langsiktig strategi for både undervisningssykehjemmene og -hjemmetjenestene. Strategidokumentet skal være ferdig i løpet av høsten.
• For mer informasjon: www.undervisningssykehjem.no