Ser på tvangsregler

Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et lovutvalg som skal se på tvangsreglene i psykisk helsevernloven. Spesielt skal de se på problemstillinger rundt det såkalte behandlingskriteriet, både i forhold til menneskerettigheter og etikk.

– Håper på praksisendring

Unn E. Hammervold er leder i faggruppen for psykiatriske sykepleiere og sitter i lovutvalget. Hun håper gjennomgangen kan føre til en praksisendring som tar vare på de mest sårbare gruppene.

– De mest sårbare i forhold til tvangsbruk er de som er helt alene, uten sterke pårørende. Det er så mange som sliter med vonde erfaringer i etterkant av tvangsbruk. Ofte hører jeg at «Jeg kan godt forstå at de måtte gjøre noe, men det var noe med måten det ble gjort på».

Hammervold har skrevet en masteroppgave om opplevelsen av tvangsbruk knyttet til anvendelse av mekaniske tvangsmidler, og mener at vonde opplevelser etter bruk av tvang i mange tilfeller handler om tid.

– I noen kulturer handler det om å få gjennomført tvangstiltaket så fort som mulig, for eksempel i forhold til beltelegging. Det gjelder å «golve» pasienten og få lagt ham i reimer så fort som mulig, hvis det først oppstår en situasjon. I stedet kunne man stoppet opp og forsøkt å finne ut hva som er den beste hjelpen til pasienten akkurat nå, sier hun.

Skal se på kontrollordninger

Utvalget skal ledes av advokat Kari Paulsrud og levere en offentlig utredning innen ett år. Lovutvalget skal blant annet vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern, iverksetting av tvangsbehandling, blant annet tvangsmedisinering, og bruk av tvangsmidler. Kontrollordningene for overprøving av tvangsvedtak skal også gjennomgås.

Kriseplan

– Alle har rett til helsehjelp når de har behov for det. På den ene siden sier pasientrettighetsloven at man har rett til medvirkning og Menneskerettighetskonvensjonen 3 og 5 at ingen skal utsettes for nedverdigende behandling. Den sier også at alle har rett til personlig frihet. På den andre siden har man lov om psykisk helsevern som sier at mennesker kan innlegges og behandles mot sin vilje.

– Mange føler seg overkjørt og krenket når noen kommer inn og gir helsehjelpen ved bruk av tvang. Det er noen vanskelige etiske og juridiske avveininger i dette feltet som vi trenger å diskutere for å komme fram til en ny praksis, sier Unn E. Hammervold.

Hammervold tror det er mulig å unngå unødvendig tvangsbruk før innleggelse. Legevaktsfunksjonen kan bli bedre på å håndtere tvangssituasjoner, og det er behov for å se på bakvaktsfunksjonene i kommunene.

– Krisene oppstår ofte på ugunstige tider av døgnet.