Oppgjørets time

Det var på dette tidspunktet det ble umulig å forhandle.

- Regjeringen må ta ansvar når de bryter så tydelig med prinsippene for et lønnsoppgjør. Det er vanlig at industrien og privat sektor setter standarden og at vi andre kommer med krav for å kunne følge utviklingen, sier hun.

- Men var resultatet verdt en streik?

- Ja.

Utdanningsprofil

Det betyr ikke at NSF er fornøyd. Kravene er ikke innfridd, og Kopperstad Braseth understreker at Unio sine grupper ikke har fått den lønna de fortjener under dette oppgjøret. Men hun mener de med årets resultat, beveger seg i riktig retning. Og ett av områdene NSF er fornøyd med, er utdanningsprofilen på oppgjøret.

- Utdanningsgruppene får mer i justeringene. Lokalt vil det også være mye penger å forhandle om i år. (De lokale forhandlingene foregår i oktober/november). I tillegg har vi fått en egen forhandlingsrett lokalt som er viktig, sier hun.

Egen forhandlingsrett

I tariffavtalens paragraf 4, har Unio fått inn et nytt punkt. Hvor det står følgende:

"Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter- og videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlingene vedtas arbeidsgivers siste tilbud."

Vil det samme

- Det er også positivt at KS ønsker det samme som oss. Vi skal nå sammen med KS, Fagforbundet og andre organisasjoner, finne alternative løsninger til hvordan vi kan få bukt med deltidsproblematikken, sier hun.

Når det gjelder spørsmål om Unios omdømme etter denne streiken og den fremdeles pågående streiken i Staten, sier hun følgende:

- Under streiken ble det gjort en undersøkelse. Den viste at sju av ti, støttet oss. Vi opplevde at folk flest støttet oss selv om de var rammet av streiken. En streik er ett sterkt virkemiddel. Men når Staten i den grad bryter spillereglene, må vi bare peke tilbake på dem, sier Kopperstad Batseth og legger til.

- På den positive siden er samholdet blant Unio-forbundene blitt styrket. Vi har stått sammen om felles sak, sier hun.

Godt oppgjør

- Har sykepleierne grunn til å være fornøyd med årets kommuneoppgjør? - Ja, det vil jeg si. Det handlet vel ikke bare om kroner og øre. Det var også viktig slik jeg har forstått det, at prinsippet om frontfaget blir lagt til grunn for forhandlingene, sier Fafo-forsker, Åsmund Arup Seip. Han er en av forskerne bak rapporten: "Streik ved norske sykehus: Er streiken på ville veier?" - Har man oppnådd noe med streiken? - Om streik lønner seg? Vanskelig å si. Men når meklingen først låser seg slik den gjorde, virker det fornuftig at organisasjonene går samlet ut i streik, sier Seip.   Fra Nord til Øst Fylkeslederne i Østfold og Finnmark sitter i hver sin ende av landet, men begge er enige: - Ja, det var verdt en streik, lyder svaret fra Karen Brasetvik i Østfold og Elin Holmgren i Finnmark. - Vi fikk en klar bestilling fra medlemmene om å være tøffere i lønnsforhandlingene. Når vi da får et tilbud som er langt unna kravene, er streik en nødvendig løsning. Både NSF og Unio har stått på for medlemmene og hatt en god profil, sier Karen Brasetvik. Fin-regner Fylkeslederen fra Østfold har ikke fått reaksjoner fra medlemmene. Hverken negative eller positive. - Det skyldes at vi ikke har full oversikt over hva resultatet betyr i kroner og øre riktig enda. 17 av 18 kommuner i Østfold ligger over minstelønn, så nå sitter vi og fin-regner, sier Karen Brasetvik. Lyspunkter Men Brasetvik har noen lyspunkter hun trekker frem: - Tidligere var lønnsforskjellen mellom en hjelpepleier med 10 års ansiennitet og en sykepleier med åtte års ansiennitet, 600 kroner. Etter årets oppgjør er forskjellen økt til 11 000 kroner. Det er bra, sier hun. I tillegg får sykepleierne 15 kroner mer i timen i helgetillegg. Det øker da fra 35 kroner til 50 kroner i timen. For en sykepleier som jobber hver tredje helg vil det bety rundt 4 000 kroner i året. Alle sykepleiere som jobber helg får dette tillegget. - Jeg tror Unios krav om en at lærere, sykepleiere og andre høyskoleutdannede kommuneansatte med minst 20 års erfaring skal tjene minst 435.000 kroner, vil bli et styrende mål i tiden fremover, sier hun. Tredje hver helg Også i nord er de tålelig fornøyd. - Vi er kommet et godt stykke på vei med totalpakken. Men medlemmene er skuffet over at regjeringen kastet oss ut i en streik, sier Fylkesleder i Finnmark, Elin M. Holmgren. I Finnmark har medlemmene gitt uttrykk for at de er skuffet over at prinsippet om å ikke jobbe oftere enn hver tredje helg, ikke ble tariffestet. - Men det kommer nye oppgjør og nye muligheter, sier hun. Fylkeslederen i Finnmark mener årets oppgjøre er et skritt i riktig retning. - Tilbakemeldingen tyder på at medlemmene mener det var verdt å streike selv om vi ikke fikk alle krav innfridd. Når vi ser på helheten av sluttskissen, er vi på riktig vei, konstaterer Holmgren. Kommunene sparer millioner Arbeidsgiver har spart 75 millioner kroner daglig på streiken, i følge VG Nett. Per Kristian Sundnes i Kommunenes Sentralforbund (KS) understreker at dette ikke er et endelig regnestykke. Blant annet kan kommunene ha tapt inntekter på foreldrebetaling i barnehager.