Er helsevesenet til for pasienter eller for helsepersonell?
Det er bekymringsfullt at leger og psykologer synes det er viktigere å beskytte egen yrkesgruppe enn å sikre pasientens og pårørendes rettigheter.
For snart to år siden døde en nær kollega og venn. Han døde
etter en rutinemessig bypass hjerteoperasjon ved Ullevål
sykehus/OUS. Det er gjort tusenvis av slike inngrep siden
1970-tallet, og de aller aller fleste operasjoner går bra. Det er
bare fra 0,7 til 0,3 prosent risiko for at man får luftemboli til
hjernen ved påkobling til hjerte-lungemaskin.
Med her gikk imidlertid alt galt i et sammensurium av
systemsvikt og menneskelige feil. Jeg har inntrykk av at pårørende
ble godt ivaretatt av sykehuset. Men mange av oss sitter likevel
igjen med en rekke spørsmål.
Det ble selvsagt full gransking av hendelsen ved Statens
Helsetilsyn og politiet. Det er vanlig ved alvorlig feilbehandling.
Resultatet av granskingen ble at en i operasjonsteamet fikk
advarsel og sykehuset ble ilagt en foretaksbot.
De det rammer mangler rettigheter
Når en slik feil skjer og med så alvorlig resultat er det
forferdelig for alle parter. Likevel er det ikke helsepersonell som
har det verst! Pasienten døde og familien sitter igjen med tapet,
det er det verste.
Merkelig nok har de det angår mest (pasienten og familien)
ingen rettigheter som parter i slike saker. De har ikke rett til
innsyn i sakens dokumenter, til forhåndsvarsel når vedtak skal
fattes, ingen rett til å uttale seg før vedtak skal fattes, ingen
klagerett osv. Pasient og pårørende er ikke etter forvaltningsloven
regnet som parter i saken, og har derfor ingen
partsrettigheter! Part i saken er helseforetaket og det
angjeldende helsepersonell.
Foreslår rettigheter
Helse og omsorgsdepartementet foreslår derfor i et nytt
lovutkast at brukere og pårørende skal gis partsliknende
rettigheter i saker til Helsetilsynet i fylkene. Å gi partsliknende
rettigheter innebærer at brukere og pårørende skal ha innsyns- og
utttalerett i saker som angår dem. Men de har likevel ikke
klagerett på vedtak. Et flertall i et utvalg som utredet spørsmålet
for departementet i 2011 gikk også inn for utvidet klagerett.
Sykepleierforbundet og pasientombudene støttet dette, men ikke
legeforeningen og psykologiforeningen. Heller ikke mange av de
store helseforetakene støttet forslaget. Det ble påpekt at:
- En klageadgang vil ikke bidra vesentlig til
kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
- Det vil innebære økt saksmengde og saksbehandlingstid
- Det vil favorisere ressurssterke
Uten empirisk belegg
Spørsmålet er om disse påstandene medfører riktighet og om dette
er gode nok grunner til ikke å gi klageadgang.
Det er naturlig at den som er berørt av en hendelse, som en
rettighetskrenkelse eller skade på liv og helse, også skal ha en
rett til å uttale seg om administrative reaksjoner i en sak som
angår dem selv direkte. Og det er så vidt jeg vet intet empirisk
belegg for å hevde at det å gi pårørende en adgang til å klage på
saksbehandling ikke vil bidra til kvalitetsforbedring. Og skal det
brukes som et argument mot å gi pårørende og pasienter større
rettigheter at det favoriserer de som er ressursterke?
Skal økt saksmengde være et argument mot å gi likebehandling og
rettmessige rettigheter? Da er det mange likestillingsframskritt og
demokratiske rettigheter i det moderne samfunn som aldri ville ha
sett dagens lys.
De mest alvorlige sakene
Saken stopper likevel ikke her. Forslaget fra departementet
dreier seg nemlig bare om å gi pårørende partsliknende rettigheter
i saker som angår helsetilsynet i fylkene, men dette skal ikke
gjelde saker som framlegges for det statlige helsetilsynet.
Men hvorfor skal de store og mest alvorlige sakene som
går til statens helsetilsyn unntas fra pårørendes og pasienters
innsyns og uttalerett? En tilsynssak vil i de tilfeller den direkte
angår en pasient eller pårørende, gjøre disse til en de facto
berørt part.
Det synes rimelig at den eller de som er direkte berørt av en
hendelse således skal ha partsrettigheter i henhold til
forvaltningsretten. Særlig vil dette kunne gjelde der brudd på
Helsepersonelloven også må sees i sammenheng med krenkelse av
pasienten eller pårørende i samsvar med
Pasientrettighetsloven. Det innebærer at pasient/pårørende
også må kunne påklage vedtak om administrative reaksjoner fattet av
Statens helsetilsyn, dvs. ha de samme partsliknende rettigheter
inkludert klageadgang som nå forslås gis ved saker til
helsetilsynet i fylket.
0 Kommentarer