Fagutvikling
Publisert
De kontrollerer seg selv
På Haukeland bruker de sertifisering for å dokumentere kunnskapsnivå.
Allerede i år 2000 innførte medisinsk intensiv og overvåkning
(MIO) ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus
sertifiseringsprogram for sykepleiere. Dette var et pionerprosjekt
på sykehuset, - kanskje også i Norge.
Flere prosedyrer
Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom intensivenheter ved sykehuset. De siste årene er programmet utvidet til å omfatte flere fagprosedyrer; ikke bare medisinsk teknisk utstyr (MTU). I dag er sertifiseringsprogram et satsingsområde for hele Helse Bergen. Fremtidens utfordringer blir å etablere et tverrfaglig samarbeid om sertifisering.
Kompetansekrav
På midten av 1990-tallet kom krav om internkontrollsystemer i sykehussektoren.
Internkontroll er systematiske tiltak for å kontrollere at de lover og regler som gjelder for virksomheten overholdes (1). Plikten til internkontroll er lovfestet og tilsynsmyndighetene fører kontroll ved tilsynsbesøk og systemrevisjoner.
De nye helselovene understreker betydningen av generell kompetansebygging. Eier av virksomhet som yter helsetjenester skal sørge for at ansatt personell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at de skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (2). Dessuten skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (3). Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for at kvaliteten på helsetjenester som ytes er tilfredsstillende. I dette ligger behovet for gode
kompetanseutviklingsprogram.
Teknologi og ferdigheter
Behandling og pleie innenfor en høyteknologisk bedrift stiller høye krav til kompetanse og omstillingsevne. Implementering av nytt og komplekst medisinsk teknisk utstyr og nye metoder kan oppleves som utrygt - det utfordrer tryggheten som er opparbeidet ved bruk av velkjent teknologi.
Kjøllesdal hevder at teknologien ikke er bedre enn den som bruker den. Kunnskap, ferdighet og vurdering trengs hele tiden, enten sykepleieren bruker maskiner, utfører tekniske prosedyrer eller bruker seg selv som instrument i utøvelsen av sykepleie. Som en indikator på et gitt mestringsnivå introduserer hun begrepet apparatfortrolighet. Sykepleieren oppnår apparatfortrolighet når hun håndterer apparatene som trygge hjelpemidler samtidig som hun har pasienten i fokus (4). Svedsrud hevder at apparatene kan fungere som en tredje hånd for sykepleieren. Kunnskap om selve apparatet er ikke nok - kunnskapen må utvikles i praksis der det utforutsette skjer og der det kreves at man ser helheten i pasientsituasjonen (5).
Opplæring i apparatfunksjoner er altså ikke alene tilstrekkelig for å oppnå fortrolighet - men uten opplæring kontinueres ikke prosessen mot apparatfortrolighet. Det er nærliggende å hevde at det er behov for systematiske kompetansehevende tiltak som repeteres med jevnlige mellomrom. Innføring av sertifiseringsprogram kan være et av flere tiltak.
Kontrollerer seg selv
Kvalitetssikring av intensivsykepleien bør innebære en rutinemessig kontroll av den enkeltes kunnskaps- og kompetansenivå. Vi valgte å frigjøre tid til strukturert
kompetansebygging. Det ble utarbeidet en overordnet plan for kompetanseutvikling for alle sykepleiere/intensivsykepleiere.
Som et sentralt element utarbeidet vi et sertifiseringsprogram. Sertifisering som begrep har sammenheng med klassifikasjon og standardisering (6).
Vi valgte sertifisering i form av sjekklister fordi vi ønsket et enkelt kontrollverktøy der sykepleiere kunne evaluere eget kunnskapsnivå. Å evaluere seg selv tilkjennegir et tillitsforhold mellom leder og sykepleier. Sykepleier krysser ut for «har fått undervisning, har lest brukerveiledning, kan og forstår - trenger eventuelt mer opplæring» Når alle kryss for «kan og forstår» er på plass, signeres sjekklisten og leveres leder. Som ledelsesverktøy er intensjonen at sjekklistene lett kan kontrolleres samtidig som kompetansen kan dokumenteres.
Medisinsk teknisk utstyr
I 1999 kom forskriften om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, som krever systematisk og dokumentert opplæring av brukerne (7). Vi valgte derfor å starte med sertifisering knyttet opp mot ferdigheter innenfor medisinsk teknisk utstyr. Sjekklistene innholder kunnskapskrav om blant annet lokalisering av utstyr, renhold og parametere relatert til pasientbehandling. Sertifisering er etablert som et obligatorisk krav til sykepleiere/spesialsykepleiere.
Hvordan fikk vi det til?
Det ble ikke tilført ressurser til arbeidet med å utarbeide metodebok og sjekklister for sertifisering. Vi valgte derfor - i samarbeid med hele personalgruppen - å dedikere en 50 prosent stilling til oppgaven. Hele personalgruppen tok derfor i fellesskap et løft i form av ekstra arbeidsbelastning i en definert periode på et halvt år. Fagutviklingssykepleier ledet arbeidet.
Vi inngikk et samarbeid med Medisin teknisk avdeling (MTA), som resulterte i en samarbeidsavtale som fornyes årlig. MTA bidrar med veiledning i forhold til enkelte kravspesifikasjoner i sjekklistene.
De ferdige sjekklistene er implementert i undervisningen av intensivstudentene ved Høgskolen i Bergen, noe som forenkler veiledning og undervisning av studenter i klinikken.
Hvordan gjør vi det?
Alle sykepleiere ved MIO får årlig tildelt fire-fem fagutviklingsdager (FU-dager) lagt inn i arbeidsplanen til hver enkelt. Fire-seks sykepleiere jobber sammen i en gruppe.
Gruppearbeidet forutsetter tett samarbeid - med erfaringsoverføring fra «ekspert til novise» og undervisning/veiledning av fagutviklingssykepleier.
Selve sertifiseringstiltaket består av:
- Sjekklister (definerte krav til kunnskap)
- Skriftlige brukerveiledninger/CD-rom
- Tilrettelegging av undervisning
- Praksisveiledning
- Testing/selvevaluering av kunnskap
Ved førstegangs sertifisering (2001) brukte hver enkelt sykepleier i gjennomsnitt to-tre FU-dager på å gjennomføre programmet. Dette innebar forbruk av cirka trekvart årsverk.
Til sammen 28 sjekklister er utarbeidet. Spennvidden er stor; vi sertifiserer for eksempel bruk av aortaballongpumpe, blodsukkermåler, EKG-apparat, infusjonspumper, respirator og monitoreringsutstyr.
Det er i etterkant av prosjektet også innført sertifisering av virksomhet på
hjertekateteriseringslab, rengjøringsprosedyrer på skyllerom, sykepleiedokumentasjon (IT-verktøy) samt halvårlig (re)sertifisering av avansert hjerte-lunge-redning. Sertifisering av medikamenthåndtering iverksettes i løpet av 2006
Evaluering
Etter avsluttet sertifisering av hele personalgruppen høsten 2001 ble tiltaket evaluert. Et strukturert spørreskjema - med enkelte åpne spørsmål - ble delt ut til alle ansatte høsten 2002. Besvarelsene ble innlevert anonymt.
45 sykepleiere/spesialsykepleiere svarte (82 prosent). Ti besvarelser ble forkastet, da sertifiseringsprogrammet for disse på daværende tidspunkt ikke var ferdigstilt.
Alle respondentene bekreftet at de vurderte sertifiseringsprogrammet som et nyttig redskap i deres kliniske hverdag. Det faglige innholdet ble vurdert til å være svært bra eller bra.
85 prosent ønsket sertifisering av MTU hvert annet år (15 prosent årlig). AHLR-sertifisering var ønsket av alle som enten et halvårlig eller årlig tiltak. Vi har av praktiske hensyn likevel valgt å resertifisere MTU hvert tredje år. Nytt utstyr sertifiseres fortløpende - på første FU-dag.
Hele 89 prosent var tilfreds med egenevaluering som vurderingsform. Før implementering av sertifiseringsprogrammet var personalet litt skeptiske til selv å gå god for egen kompetanse. Gruppesamarbeidet antas å ha en vesentlig betydning for endring av holdning - sjekklistene fylles ut i fellesskap. En eventuell kunnskapsbrist kan dekkes inn ved hjelp av kollegaveiledning.
Mer sertifisering!
Sertifisering gjennomføres gruppevis. 17 prosent ønsket seg en gruppe med færre enn fire-seks deltakere. 20 prosent mente tre dager var for kort tid til å gjennomføre sertifiseringen. Ikke overraskende var sykepleierne overrepresentert i denne gruppen, mens spesialsykepleierne i hovedsak var tilfredse med tre dager. I dag foreligger det en individuell vurdering av tidsbehov ved førstegangs sertifisering
91 prosent ønsket en utvidelse av sertifiseringsprogrammet. Foreslåtte områder var medikamentkunnskap (76 prosent), EKG-kunnskap (65 prosent) og respiratorkunnskap (74 prosent). At så mange ønsker nye sertifiseringsområder oppfattes som en anerkjennelse av sertifisering som et viktig og sentralt bidrag i all kompetanseutvikling for sykepleiere.
Tverrfaglig samarbeid
Det har kostet mye å komme dit vi er i dag. Det er derfor særlig gledelig å se at andre enheter, avdelinger og sykehus velger tilsvarende sertifiseringsprogram i sine planer for kompetanseutvikling. Også legene har enkelte steder valgt samme modell for kvalitetssikring av kompetanse. Det er spennende å tenke seg en tverrfaglig samhandling i praksis både i forhold til apparathåndtering og behandlingsmetoder. Dokumentasjon fra Haukeland Universitetssykehus viser at vi er på rett vei. 33% av klinikkene rapporterer at de har tverrfaglige opplæringssystemer som tilfredstiller kravene i forskriftene (8).
Litteratur
1. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (1997) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
2. Lov om spesialisthelsetjenesten, 1999.
3. Lov om helsepersonell m.v.,1999.
4. Moesmand AM, Kjøllesdal A. Å være akutt, kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.
5. Svendsrud, A. Medisinsk apparatur kan være en tredje hånd. Tidsskr Sykepl 2002; 7: 38-42.
6. Grimnes, S. Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. Medinnova Rikshospitalet, 2005.
7. Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr med veiledning, § 13. Produkt- og Elektrisitetstilsynet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 1999.
8. Kvalheim, A. Systematisk opplæring om sikker bruk av elektromedisinsk utstyr. Statusrapport fra et utvalg enheter i Helse Bergen HF, 2004.
Flere prosedyrer
Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom intensivenheter ved sykehuset. De siste årene er programmet utvidet til å omfatte flere fagprosedyrer; ikke bare medisinsk teknisk utstyr (MTU). I dag er sertifiseringsprogram et satsingsområde for hele Helse Bergen. Fremtidens utfordringer blir å etablere et tverrfaglig samarbeid om sertifisering.
Kompetansekrav
På midten av 1990-tallet kom krav om internkontrollsystemer i sykehussektoren.
Internkontroll er systematiske tiltak for å kontrollere at de lover og regler som gjelder for virksomheten overholdes (1). Plikten til internkontroll er lovfestet og tilsynsmyndighetene fører kontroll ved tilsynsbesøk og systemrevisjoner.
De nye helselovene understreker betydningen av generell kompetansebygging. Eier av virksomhet som yter helsetjenester skal sørge for at ansatt personell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at de skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (2). Dessuten skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (3). Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for at kvaliteten på helsetjenester som ytes er tilfredsstillende. I dette ligger behovet for gode
kompetanseutviklingsprogram.
Teknologi og ferdigheter
Behandling og pleie innenfor en høyteknologisk bedrift stiller høye krav til kompetanse og omstillingsevne. Implementering av nytt og komplekst medisinsk teknisk utstyr og nye metoder kan oppleves som utrygt - det utfordrer tryggheten som er opparbeidet ved bruk av velkjent teknologi.
Kjøllesdal hevder at teknologien ikke er bedre enn den som bruker den. Kunnskap, ferdighet og vurdering trengs hele tiden, enten sykepleieren bruker maskiner, utfører tekniske prosedyrer eller bruker seg selv som instrument i utøvelsen av sykepleie. Som en indikator på et gitt mestringsnivå introduserer hun begrepet apparatfortrolighet. Sykepleieren oppnår apparatfortrolighet når hun håndterer apparatene som trygge hjelpemidler samtidig som hun har pasienten i fokus (4). Svedsrud hevder at apparatene kan fungere som en tredje hånd for sykepleieren. Kunnskap om selve apparatet er ikke nok - kunnskapen må utvikles i praksis der det utforutsette skjer og der det kreves at man ser helheten i pasientsituasjonen (5).
Opplæring i apparatfunksjoner er altså ikke alene tilstrekkelig for å oppnå fortrolighet - men uten opplæring kontinueres ikke prosessen mot apparatfortrolighet. Det er nærliggende å hevde at det er behov for systematiske kompetansehevende tiltak som repeteres med jevnlige mellomrom. Innføring av sertifiseringsprogram kan være et av flere tiltak.
Kontrollerer seg selv
Kvalitetssikring av intensivsykepleien bør innebære en rutinemessig kontroll av den enkeltes kunnskaps- og kompetansenivå. Vi valgte å frigjøre tid til strukturert
kompetansebygging. Det ble utarbeidet en overordnet plan for kompetanseutvikling for alle sykepleiere/intensivsykepleiere.
Som et sentralt element utarbeidet vi et sertifiseringsprogram. Sertifisering som begrep har sammenheng med klassifikasjon og standardisering (6).
Vi valgte sertifisering i form av sjekklister fordi vi ønsket et enkelt kontrollverktøy der sykepleiere kunne evaluere eget kunnskapsnivå. Å evaluere seg selv tilkjennegir et tillitsforhold mellom leder og sykepleier. Sykepleier krysser ut for «har fått undervisning, har lest brukerveiledning, kan og forstår - trenger eventuelt mer opplæring» Når alle kryss for «kan og forstår» er på plass, signeres sjekklisten og leveres leder. Som ledelsesverktøy er intensjonen at sjekklistene lett kan kontrolleres samtidig som kompetansen kan dokumenteres.
Medisinsk teknisk utstyr
I 1999 kom forskriften om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, som krever systematisk og dokumentert opplæring av brukerne (7). Vi valgte derfor å starte med sertifisering knyttet opp mot ferdigheter innenfor medisinsk teknisk utstyr. Sjekklistene innholder kunnskapskrav om blant annet lokalisering av utstyr, renhold og parametere relatert til pasientbehandling. Sertifisering er etablert som et obligatorisk krav til sykepleiere/spesialsykepleiere.
Hvordan fikk vi det til?
Det ble ikke tilført ressurser til arbeidet med å utarbeide metodebok og sjekklister for sertifisering. Vi valgte derfor - i samarbeid med hele personalgruppen - å dedikere en 50 prosent stilling til oppgaven. Hele personalgruppen tok derfor i fellesskap et løft i form av ekstra arbeidsbelastning i en definert periode på et halvt år. Fagutviklingssykepleier ledet arbeidet.
Vi inngikk et samarbeid med Medisin teknisk avdeling (MTA), som resulterte i en samarbeidsavtale som fornyes årlig. MTA bidrar med veiledning i forhold til enkelte kravspesifikasjoner i sjekklistene.
De ferdige sjekklistene er implementert i undervisningen av intensivstudentene ved Høgskolen i Bergen, noe som forenkler veiledning og undervisning av studenter i klinikken.
Hvordan gjør vi det?
Alle sykepleiere ved MIO får årlig tildelt fire-fem fagutviklingsdager (FU-dager) lagt inn i arbeidsplanen til hver enkelt. Fire-seks sykepleiere jobber sammen i en gruppe.
Gruppearbeidet forutsetter tett samarbeid - med erfaringsoverføring fra «ekspert til novise» og undervisning/veiledning av fagutviklingssykepleier.
Selve sertifiseringstiltaket består av:
- Sjekklister (definerte krav til kunnskap)
- Skriftlige brukerveiledninger/CD-rom
- Tilrettelegging av undervisning
- Praksisveiledning
- Testing/selvevaluering av kunnskap
Ved førstegangs sertifisering (2001) brukte hver enkelt sykepleier i gjennomsnitt to-tre FU-dager på å gjennomføre programmet. Dette innebar forbruk av cirka trekvart årsverk.
Til sammen 28 sjekklister er utarbeidet. Spennvidden er stor; vi sertifiserer for eksempel bruk av aortaballongpumpe, blodsukkermåler, EKG-apparat, infusjonspumper, respirator og monitoreringsutstyr.
Det er i etterkant av prosjektet også innført sertifisering av virksomhet på
hjertekateteriseringslab, rengjøringsprosedyrer på skyllerom, sykepleiedokumentasjon (IT-verktøy) samt halvårlig (re)sertifisering av avansert hjerte-lunge-redning. Sertifisering av medikamenthåndtering iverksettes i løpet av 2006
Evaluering
Etter avsluttet sertifisering av hele personalgruppen høsten 2001 ble tiltaket evaluert. Et strukturert spørreskjema - med enkelte åpne spørsmål - ble delt ut til alle ansatte høsten 2002. Besvarelsene ble innlevert anonymt.
45 sykepleiere/spesialsykepleiere svarte (82 prosent). Ti besvarelser ble forkastet, da sertifiseringsprogrammet for disse på daværende tidspunkt ikke var ferdigstilt.
Alle respondentene bekreftet at de vurderte sertifiseringsprogrammet som et nyttig redskap i deres kliniske hverdag. Det faglige innholdet ble vurdert til å være svært bra eller bra.
85 prosent ønsket sertifisering av MTU hvert annet år (15 prosent årlig). AHLR-sertifisering var ønsket av alle som enten et halvårlig eller årlig tiltak. Vi har av praktiske hensyn likevel valgt å resertifisere MTU hvert tredje år. Nytt utstyr sertifiseres fortløpende - på første FU-dag.
Hele 89 prosent var tilfreds med egenevaluering som vurderingsform. Før implementering av sertifiseringsprogrammet var personalet litt skeptiske til selv å gå god for egen kompetanse. Gruppesamarbeidet antas å ha en vesentlig betydning for endring av holdning - sjekklistene fylles ut i fellesskap. En eventuell kunnskapsbrist kan dekkes inn ved hjelp av kollegaveiledning.
Mer sertifisering!
Sertifisering gjennomføres gruppevis. 17 prosent ønsket seg en gruppe med færre enn fire-seks deltakere. 20 prosent mente tre dager var for kort tid til å gjennomføre sertifiseringen. Ikke overraskende var sykepleierne overrepresentert i denne gruppen, mens spesialsykepleierne i hovedsak var tilfredse med tre dager. I dag foreligger det en individuell vurdering av tidsbehov ved førstegangs sertifisering
91 prosent ønsket en utvidelse av sertifiseringsprogrammet. Foreslåtte områder var medikamentkunnskap (76 prosent), EKG-kunnskap (65 prosent) og respiratorkunnskap (74 prosent). At så mange ønsker nye sertifiseringsområder oppfattes som en anerkjennelse av sertifisering som et viktig og sentralt bidrag i all kompetanseutvikling for sykepleiere.
Tverrfaglig samarbeid
Det har kostet mye å komme dit vi er i dag. Det er derfor særlig gledelig å se at andre enheter, avdelinger og sykehus velger tilsvarende sertifiseringsprogram i sine planer for kompetanseutvikling. Også legene har enkelte steder valgt samme modell for kvalitetssikring av kompetanse. Det er spennende å tenke seg en tverrfaglig samhandling i praksis både i forhold til apparathåndtering og behandlingsmetoder. Dokumentasjon fra Haukeland Universitetssykehus viser at vi er på rett vei. 33% av klinikkene rapporterer at de har tverrfaglige opplæringssystemer som tilfredstiller kravene i forskriftene (8).
Litteratur
1. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (1997) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
2. Lov om spesialisthelsetjenesten, 1999.
3. Lov om helsepersonell m.v.,1999.
4. Moesmand AM, Kjøllesdal A. Å være akutt, kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.
5. Svendsrud, A. Medisinsk apparatur kan være en tredje hånd. Tidsskr Sykepl 2002; 7: 38-42.
6. Grimnes, S. Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. Medinnova Rikshospitalet, 2005.
7. Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr med veiledning, § 13. Produkt- og Elektrisitetstilsynet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 1999.
8. Kvalheim, A. Systematisk opplæring om sikker bruk av elektromedisinsk utstyr. Statusrapport fra et utvalg enheter i Helse Bergen HF, 2004.
0 Kommentarer