En uke for mangfoldet

Pasienter er mennesker med ulik bakgrunn, og det krever at studentene etter endt utdanning også har en kulturell kompetanse. For å møte denne utfordringen har vi ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) innført en selvstendig enhet i studieplanen som heter internasjonal uke. Kort beskrevet er uka bygget opp på to alternative måter. Studentene kan velge å reise på egenorganisert studietur eller følge internasjonal uke på skolen. Klare føringer Studenter ved vår skole har reist på studietur i snart 20 år. Det var tidligere vanlig at studentene dro på tur, ofte til ”Syden” uten annet krav til innhold enn et studiebesøk ved en helseinstitusjon. Mange sykepleiere har gode minner fra studieturen, som felleskap med medstudenter, fremmede omgivelser og nye mennesker. Mange har hatt sterke opplevelser i møtet med et annerledes helsevesen. Vi ønsket derfor å beholde studieturen, men å tydeliggjøre mål og hensikt. I ICNs etiske regler for sykepleiere slås det fast at ”sykepleie ytes uavhengig av alder, hudfarge, trosoppfatning, kultur, funksjonshemming eller sykdom, kjønn, nasjonalitet, politisk oppfatning, etnisk bakgrunn eller sosial status”. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere sier videre at ”sykepleieren ivaretar den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og retten til ikke å bli krenket” (1). Dette er sterke og klare føringer for holdningsgrunnlaget og fagutøvelsen i sykepleie, og har vært styrende for mål og innhold i internasjonal uke. Bidrag til utveksling Sykepleierutdanningen skal fremme flerkulturell forståelse av helse og sykdom (2). En måte å bidra til å realisere noe av dette på er å gi studentene mulighet til å reise ut og oppholde seg i en annen kultur og gjøre seg egne erfaringer. Kvalitetsreformen av høyere utdanning fokuserer også på internasjonalisering (3). Vi ser på internasjonal uke som et viktig bidrag til å rekruttere studenter til utvekslingsprogrammene vi deltar i. På den måten bidrar uka til å nå mål i institusjonens strategiske planer. I internasjonal uke står derfor den tradisjonelle studieturen fortsatt sentralt. Mange av våre studenter kommer fra regionen, bor i egen bolig og har familie med tilhørende forpliktelser. Dette gjør at mange ikke har sett seg i stand til å delta på egenfinansierte studieturer. Før innføring av internasjonal uke hadde disse studentene gjerne ekstravakter og studier av velkjente korridorer. Planleggingsfasen Høsten 2004 ble det opprettet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utvikle et pedagogisk tilbud til de studentene som valgte å bli hjemme (4). Det var viktig å gjøre målene for uka tydelige, samtidig som de ikke ble bremsekloss for studentkreativiteten. Arbeidskravene knyttet til uka er å levere inn relevant litteratur av et gitt omfang. Videre kan studentene skrive et notat på bakgrunn av erfaringer de gjør seg. Dette kan studentene arbeide videre med i en senere blokk. Notatet blir da utgangspunkt for et mappebidrag som kan trekkes ut til eksamen. Slik sett er det direkte eksamensrelevant for studentene å jobbe med notatet. Gjennom tre år i studiet skal studentene forberedes på å møte ”virkeligheten” og det er fokus på empati og respekt for andre. Vi deler Joyce Travelbees oppfatning av at for å forstå og ha empati med andre vil det være verdifullt med egne erfaringer på området (5). Slik kan bevissthet om egen kulturell identitet hos den enkelte utvikles. Ett av hovedmålene for internasjonal uke er nettopp at studenten utvikler dette gjennom møte med andre (4). Arbeidsgruppen ønsket å bruke lokalmiljøets ressurser for å nå målene. Fredrikstad kommunes flerkulturelle kontaktutvalg ble kontaktet. Dette er et lokalpolitisk organ med bred kontaktflate som har til mandat å sette søkelys på flerkulturelle spørsmål. Tanken var å finne frem til enkeltmennesker med flerkulturell bakgrunn som ville gjennomføre et personlig møte med studentene. Som Allen og Ogilvie (6) påpeker vil gjensidig nytte av hverandre, kjennskap til og kunnskap om hverandres ståsted bidra til å senke terskelen for å forholde seg til ”annerledeshet.” Det er jo ikke slik at vi må reise ut av eget land for å lære av og om andre. I vårt nærmiljø er det mange ressurser. Verdifulle bidragsytere ble Veumalleen Asylmottak, Fredrikstad Internasjonale Skole og Flyktningeavdelingen. Gjennom et slikt samarbeid knyttes det tettere bånd mellom høgskolen og nærmiljøet som gir flere positive ringvirkninger. Gjennomføring Ved første gjennomføring av internasjonal uke valgte 70 studenter reisemål i Sverige, Polen, Tsjekkia, Romania, Egypt, Ungarn og Nord-Irland. 50 studenter gjennomførte internasjonal uke hjemme. Internasjonal uke hjemme ble til et heldagsseminar med tittel: ”Kulturelle møter i et helseperspektiv” og to påfølgende dager med personlige møter. Innledere på seminaret var personer vi kom i kontakt med gjennom samarbeidet med kontaktutvalget. De presenterte ulike perspektiver på helse og sykdom og ulike erfaringer med helsevesen i eget hjemland og i Norge. Her fikk studentene blant annet høre: ”Jeg har hørt uttalelser fra helsepersonell som «åh du vet, de er så pysete» – fordi pasienten har kommet rett til legen på grunn av høy feber. Det man ikke tenker på er at de kanskje kommer fra et land der malaria er utbredt og hvor man alltid har fått høre at når feberen stiger, må man straks kontakte lege for å få medisin.”(7). Seminaret ble annonsert som åpent og gratis i lokalpressen og på HiØs websider. Pressen var også invitert. Kommunen hadde på det aktuelle tidspunkt besøk fra vennskapsbyen Patzun i Guatemala. En av innlederne var sykepleierstudent i Guatemala og presenterte en annerledes måte å tenke om helse og sykepleie på ved bruk av naturmedisin. På andres hjemmebane Etter seminaret ble det arrangert personlige møter mellom studenter og fremmedkulturelle. Veumalleen Asylmottak og Fredrikstad Internasjonale Skole var arena for møtene. Den personlige erfaringen med å møte en fra en annen kultur vurderte vi som sentral for å nå målene. I et personlig møte på en fremmed arena fikk studentene erfaring med å være på andres hjemmebane; å selv være ”annerledes”. ” Vi som sykepleierstudenter sitter etter dette møtet igjen med større bevissthet på hvor stor forskjell det kan være mellom vårt syn på andre kulturer og hvordan de igjen opplever oss”. Her er noen andre studentrefleksjoner: ”Vi ble veldig overrasket over at deres mest utbredte sykdommer var veldig like våre”. ”Jeg har fått et mer tolerant syn på fremmedkulturelle, tror det vil bli lettere å se individet/personen bak de forskjellige klærne, hudfargen eller språket. Fått en følelse på kroppen av at her er jeg annerledes og ikke minst tørre å nærme meg det ukjente på en helt annen måte.” Vi mener at målene for uka er oppnåelige i den utformingen som internasjonal uke har fått. Vi erfarte i etterkant at flere studenter tilkjennega holdningsendring i både ord og handling. Ressursene som ble investert fra skolens side i utviklingen av det pedagogiske tilbudet var relativt små. En planleggingsgruppe med fire lærere stod for idedugnad og to lærere videreutviklet og gjennomførte uka i samarbeid med Fredrikstad flerkulturelle kontaktutvalg. Alle involverte instanser evaluerte seminaret og de personlige møtene som verdifulle og ønsker å videreføre samarbeidet med skolen. Studentevalueringene var overveiende positive. Internasjonal uke har gitt læringsutbytte for skolens studenter, bidratt til å realisere mål i sykepleierutdanningens studieplan, høgskolens strategiske planer og gitt verdifulle erfaringer for samarbeidspartnerne. Litteratur: 1. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, NSF-serien 2/ 01 2. http://www.odin.dep.no/filarkiv/215887/Rammeplan_sykepleierpl._23.juni_04_ny..pdf 3. St.meld. nr. 27(2000 -2001)Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning 4. Studieplan for bachelor i sykepleie 2004- 2007, HiØ 5. Travelbee J. Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Universiteteforlaget, 1999. 6. Allen M, Ogilvie L. Internationalization of higher education: potentials and pitfalls for nursing education. International Nursing Review Jun2004; 51(2): p73. 7. http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=200561574399