Fokus på mestringsperspektivet

Av Sidsel Moe, avdelingssykepleier, Utredningsenhet for alderspsykiatri, Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF

I denne artikkelen understrekes betydningen av salutogen (helsefremmende) tilnærming i bedringsprosesser innen psykisk helse. I salutogeneseteorien er begrepene Sense of coherense (SOC) og motstandsressurser sentrale. Artikkelen vektlegger betydningen av motstandsressursen sosial støtte, og presenterer funn som viser at sosial støtte, og spesielt evne til å gi omsorg og oppleve sosial integrasjon, bidrar til en gunstig utvikling av SOC. Videre konkluderer Langeland med at SOC har en relativt høy evne til å predikere livskvalitet, og understøtter med dette annen forskning. Jeg reflekterer over hvorvidt kunnskapen Langeland presenterer kan ha noe for seg i min praksishverdag og om min kliniske erfaring understøtter denne kunnskapen. Min umiddelbare refleksjon er at vår miljøterapi i stor grad preges av en helsefremmende tenkning, og at Langelands funn understreker en overbevisning vi allerede har opparbeidet oss klinisk. I arbeidet med eldre mennesker er det en gjennomgående klinisk erfaring at betydningen av sosial støtte er stor, mange eldre er helt avhengig av den hjelp og støtte pårørende gir. Eldre mennesker opplever gjerne overganger og endringer i livet, og alderdommen kan innebære mange tap og belastninger, og byr på store utfordringer for den enkelte. Det å forstå sykdom uten å ta hensyn til personers livssammenhenger hører hjemme i en naturvitenskapelig forståelsesramme. Denne tenkningen har hatt enorm gjennomslagskraft i helsetjenesten, og det tar tid og endre holdninger og gamle tradisjoner. Pasientene er noe mer enn symptomene, og en ensidig fokusering på symptomer innebærer en redusering av pasienten. Min erfaring gjennom arbeidet med alderspsykiatri er at interessen for humanistiske perspektiver er økende. En større anerkjennelse av familie og pårørendes betydning er i ferd med å vinne frem. Miljøpersonale holder fokuset på mestringsperspektivet oppe, og dette er et viktig bidrag, i tillegg til biologisk og medisinsk tenkning. Miljøterapiens mål er bedring av helse, og miljøterapeutene tilrettelegger blant annet for mestringsopplevelser. Miljøterapien fokuserer på å identifisere og fremheve ressurser og helsefremmende faktorer i den enkeltes liv, fremfor å finne forklaringer på hva som fungerer dårlig. Min kliniske erfaring samsvarer med Langelands funn og denne kunnskapen har absolutt verdi for klinisk praksis. Artikkelen har gitt meg mer kunnskap om helsefremmende tenkning, om motstandsressursen sosial støtte, og om livskvalitetens betydning. Langeland har gjennom sin forskning dokumentert effekt av helsefremmende tilnærming og styrket kunnskapsgrunnlaget for denne tenkningen. Dette er viktig for oss som har tro på og praktiserer denne tilnærmingen innen psykisk helsearbeid.