Preben Eri Mjelde har akkurat rukket å levere et barn på skole, et i barnehagen og kommet seg hjem til det tredje på ti måneder når Sykepleien ringer ham opp i Tønsberg.

Kona som er psykolog, er også hjemme og tar sin tørn med barnepass så han får skrevet på masteroppgaven i operasjonssykepleie som skal leveres før sommeren.

– Jeg hadde ikke kunnet stå i alt dette uten at vi var to om det, sier han og tenker både på all jobbingen, men også det økonomiske.

Tar ekstravakter i stedet for utdanningsstipend

Mjelde valgte nemlig å ta masterutdanning i operasjonssykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold, selv om han ikke fikk utdanningsstipend fra arbeidsgiveren sin, slik de fleste får. 

Dermed gikk han glipp av 80 prosent lønn det første halvannet året av studiet (90 studiepoeng).

– Jeg var til intervju om å få stipend, men var litt i tvil, så jeg trakk meg. Men så ombestemte jeg meg igjen i løpet av sommeren, sier han.

Men da måtte han finansiere studiet selv. Det har heldigvis gått bra, så han angrer ikke i det hele tatt. 

Sykehuset i Tønsberg ønsker å beholde ham og har latt ham stå i en såkalt 0-prosentstilling. Dermed har han fått ekstravakter for å spe på studentøkonomien. 

– Hadde gått i samme tralten

– Hvorfor ville du ta en master?

– Jeg trengte sårt å videreutvikle meg fordi jeg hadde gått i samme tralten i mange år ved akuttmottaksdelen på sykehuset i Tønsberg. Følte jeg hadde sett alt og vært gjennom alt, så jeg begynte å bli litt mindre på. Jeg senka «guarden» og var rett og slett litt lei.

Mjelde valgte operasjonssykepleie fordi han hadde tidligere kolleger som hadde tatt det. De var alltid så smilende fornøyde når han traff på dem i korridorene på sykehuset.

– Jeg har lært masse nytt! Operasjon er noe helt spesielt som jeg ikke har hatt innblikk i før. Jeg har åpnet dørene til en helt ny verden og har fått en ny gnist!

Han forteller om den bratte læringskurven han må gjennom, fra å være helt ubrukelig til å kunne lese rommet og vite hva som må gjøres.

– I mange år var jeg opptatt av blodtrykk, puls og saturasjon. Mens nå er det helt andre ting som står i fokus. Som å klargjøre pasienter for operasjon og bistå kirurgen.

Gastrokirurgi og ortopedi er favorittene

Mjelde har kommet til at han synes det er mer interessant å jobbe på sentraloperasjonen hvor de tar både akutte og elektive operasjoner, fremfor dagkirurgien hvor det går mest i elektive ting.

– Har du fått en favorittoperasjon?

– Jeg er glad i gastrokirurgi og ortopedi. Når man står der med kamera inni buken og blar seg nedover i tarmen gjelder det å telle riktig. 

– Og innen ortopedi kreves utrolig mye utstyr som implantater og verktøy. Det kan være tre bord med sterilt utstyr sykepleieren må ha kontroll på. Det er mye å sette seg inn i og det gir en mestring å kunne gangen i det.

– Kan bli litt ugne

Det kan frese og sprute litt når de holder på under ortopediske operasjoner.

– Noen studenter kan bli litt ugne.

– Har du blitt det?

– Helt i starten ble jeg litt småsvimmel en gang og måtte sette meg ned. Tror det var under karkirurgi og at buken ble åpna og tarmene tatt til side.

De er bare rundt 22 i kullet, så de er en liten gjeng. Det gir et tryggere og bedre studiemiljø enn da han tok bachelor med 200 i kullet. Dessuten ble han godt tatt imot og har truffet igjen mange av sine gamle kolleger, noe som bidrar til ytterligere trygghet og trivsel.

De fleste er veldig godt fornøyd

Mjelde er ikke alene om å være en tilfreds masterstudent. Ifølge Studiebarometeret er mange som tar en sykepleiefaglig master veldig godt fornøyd med studieprogrammet.

Sykepleien har fått listen over de reint sykepleiefaglige masterprogrammene som er med i Studiebarometeret. 49 masterstudier er inkludert på listen, men bare 29 av dem har en svarprosent på 25 eller over. Og av dem, har kun 27 med skåren for overordnet tilfredshet med studieprogrammet. Siden tallene er så ufullstendige, har vi valgt å ikke lage noen grafisk oversikt over dette.

14 masterstudier skårer ekstra høyt

Studentene som har svart på Studiebarometeret har blitt spurt om hvor enig de er i at de alt i alt er tilfreds med studieprogrammet de går på masterstudiet. Skalaen går fra «ikke enig» (1) til «helt enig» (5).

14 masterstudier av de 27 har en overordnet tilfredshet på 4 eller over (av 5 mulige). 

Aller høyest på skalaen kommer master i klinisk allmennsykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Drammen, og master i operasjonssykepleie ved samme universitet, Vestfold. De har begge en overordnet tilfredshet på 4,7.

Ved AKS-masteren i Drammen har 100 prosent av studentene svart og ved operasjonssykepleie i Vestfold har 77 prosent svart.

Ved operasjonssykepleie i Vestfold får både det faglige og det sosiale læringsmiljøet mellom studenter og mellom studenter og faglig ansatte 4,7.

Ved AKS-masteren i Drammen skåres det samme til 4,5.

Skriver om robotkirurgi

Preben Eri Mjelde har bare noen måneder igjen av det siste halve året (30 studiepoeng) av masterutdanningen sin. De er forbeholdt oppgaveskrivingen som han gjør sammen med en kulling fra Drammen. 

– Det har gått utrolig fort. Tida har bare sust av gårde, sier han.

Oppgaven handler om opplæring og kompetanseutvikling innen robotkirurgi. De har intervjuet informanter på fem sykehus fra sør til nord og funnet ut at det er store forskjeller, også innad i samme helseforetak.

– Hvor vil du jobbe når du er ferdig?

– Jeg har en dialog med sentraloperasjonen på sykehuset i Tønsberg, så det kan kanskje bli noe der.

– Hvordan vil du skåre masterutdanningen i operasjonssykepleie ved USN på en skala fra 1 til 5?

– Jeg er veldig fornøyd, så jeg vil si 5. Eller, det er jo alltid småting som kan bli bedre, så jeg sier 4,9!

– Vil du anbefale andre sykepleiere å ta master?

– Ja, absolutt, hvis du føler at du har stoppet opp litt, er litt smålei og trenger nye utfordringer.

Da er det bare å hive seg rundt, for søknadsfristen til de fleste masterstudiene for sykepleiere er 15 april.