Renate Carita Nordh fulgte debatten i Sykepleien om varsling og Norsk Sykepleierforbund (NSF) i desember i fjor.

Hun ble provosert da hun leste hva nestleder Kai Øivind Brenden svarte på kritikken som har kommet fra sykepleiere om NSFs manglende støtte i varslingssaker.

– Bagatelliserer

– Jeg synes Brenden bagatelliserer med svaret sitt og skyver for mye av ansvaret fra fagforeningen over på arbeidsgiver, sier hun og utdyper:

– Selvfølgelig har arbeidsgiver et stort ansvar for å sikre aktivitetsplikt og unngå gjengjeldelse ved varsling, men her må også fagforeningen ta sitt ansvar i å følge opp medlemmene.

Brenden svarer på kritikken lenger ned i saken. Han sier NSF tar slike saker på alvor og ønsker ikke å bagatellisere enkeltmedlemmers opplevelser. 

Nordh understreker at hun snakker på bakgrunn av egne erfaringer.

I dag er hun stipendiat ved NTNU på Gjøvik, hvor hun tar en doktorgrad i helsevitenskap. Hun har også en stilling som regional rådgiver for velferdsteknologi på Gjøvik, Gran og Jevnaker.

Varslet om kritikkverdige forhold

For seks år siden var hun leder innen psykisk helse og rus i Østre Toten kommune. Etter kort tid i stillingen ble hun i februar 2020 innkalt til møte i en personalsak mot henne. NSF bisto i møtet, men hun opplevde at oppfølgingen stoppet der.

– Da jeg opplevde kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og det hele bare eskalerte, varslet jeg om det i november 2020, forteller hun.

Nordh opplyser at hun orienterte NSFs fylkeskontor om varselet i desember 2020.

Hun har lagt varslingssaken bak seg i dag og ønsker ikke å gå inn på innholdet i den. Hun retter kritikken mot NSFs håndtering.

– Varselet skulle håndteres av en etablert varslingsgruppe, men kommunen gjorde varselet om til en personalsak som havnet i personalmappa mi, samtidig som de jeg varslet på, fikk vite at jeg hadde varslet, hevder hun.

Hun mener dette gjorde arbeidssituasjonen uholdbar, og hun sa opp stillingen i desember 2020, måneden etter at hun sendte varselet.

HR-sjef Ruth Kristin Nørstebø-Stead i Østre Toten kommune skriver til Sykepleien at kommunen har etablerte rutiner for varsling i tråd med lovverket, men at hun ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til taushetsplikt.

Gikk til lokalavisa

Lokalavisa Oppland Arbeiderblad og Toten Idag publiserte i 2022 en sak om at mange ledere innenfor helse og omsorg hadde sluttet i Østre Toten. Blant annet hadde fem ledere gått.

– Kommunen fremstilte det som om det var helt tilfeldig. Jeg var uenig i det og ble intervjuet av Toten Idag om varselet mitt.

Nordh sier hun orienterte NSFs fylkesleder Ida Høiby om at det ville komme en sak i lokalavisa, og at hun fikk støtte til det.

Da intervjuet med Nordh ble publisert, valgte kommunen å gjenåpne varselet for ny gjennomgang.

– De kom til samme konklusjon om at dette var en personalsak to dager etter, uten at jeg var blitt kontaktet av varslingsgruppa, sier hun.

Kontaktet advokat 

Nordh forteller at hun deretter ønsket å få avklart om kommunen hadde rett i sin vurdering.

– Jeg lurte på om det var jeg som var helt på jordet. Jeg kunne ikke skjønne at dette var en personalsak, sier Nordh.

Hun kontaktet advokat Birthe Maria Eriksen.

Eriksens kjernekompetanse er varsling, gransking og arbeidsrett. Hun har bistått et stort antall virksomheter og involverte i varslingssaker og var medlem av Varslingsutvalget som leverte NOU 2018: 6.

Ifølge Nordh vurderte advokaten saken som en varslingssak og mente Nordh kunne være utsatt for gjengjeldelse. 

Birthe Maria Eriksen er kjent med at Nordh forteller sin historie til Sykepleien.

Ble først frarådet å gå videre

Nordh forteller at hun deretter tok kontakt med fylkesleder Ida Høiby, som ba henne sende over dokumentasjon til fylkeskontoret. Seniorrådgiver Thomas Lykken gjennomgikk saken.

– Lykken frarådet meg først å gå videre med saken. Han sa det måtte være i overkant av 50 prosent sannsynlighet for å vinne en sak hvis NSF skulle ta den. Men da han gikk gjennom dokumentasjonen, forandret han mening, husker Nordh.

Ifølge Nordh hadde hun dialog med Lykken, som igjen hadde dialog med advokat Tore Dahlstrøm sentralt i NSF.

Nordh sier de ble enige om at hun og advokat Eriksen skulle sende en henvendelse til kommunen om manglende ivaretakelse av arbeidsgivers aktivitetsplikt og deretter ta ny kontakt med NSF når kommunen hadde svart.

– Jeg opplevde at det var en dialog. Ingen sa noe om at jeg ødela for meg selv ved å ha kontakt med advokat Eriksen. Dessuten var det en felles enighet om at videre vurdering skulle gjøres da svaret fra kommunen forelå, sier Nordh.

Henvendelsen til kommunen ble sendt 22. august 2022.

Fikk forhåpninger

I november deltok Nordh i et møte med seniorrådgiver Thomas Lykken og advokat Tore Dahlstrøm fra NSF samt hennes private advokat Birthe Maria Eriksen. Temaet var kommunens svar.

– Jeg ble anbefalt av Dahlstrøm å sende søknad til NSF sentralt om de kunne dekke advokatutgiftene mine og om jeg kunne få beholde advokat Eriksen, hevder Nordh. 

Hun sier begge NSF-representantene viste til at de kjente Eriksen fra tidligere samarbeid.

– Da fikk jeg forhåpninger om at NSF ville bistå meg i saken, slik at jeg kunne puste litt igjen og slippe å bære alt selv – både det å stå alene i selve saken og de økonomiske belastningene. 

På dette tidspunktet hadde advokatutgiftene ifølge Nordh kommet opp i rundt 200 000 kroner.

Hun sendte søknaden 13. desember 2022.

Fikk nei fra NSF

Det gikk flere uker uten svar, ifølge Nordh.

– Jeg purret og purret. Først 20. februar 2023 fikk jeg svar. 

Søknaden ble avslått.

– Jeg ble fortvilet. Her sto jeg i varslersaken samtidig som jeg skulle dra hele maskineriet mot NSF og skulle fungere i den nye jobben. Saken levde jo sitt liv og måtte håndteres fra dag til dag. Jeg måtte ri tre hester samtidig. Det var utmattende.

I avslaget fra forhandlingsleder Kari Tangen i NSF, som Sykepleien har sett, sto det:

«Når NSF ble orientert om at du hadde engasjert advokat Birthe M. Eriksen, fikk du informasjon om at NSF ville trekke seg ut av saken både på lokalt og sentralt nivå. Dette er i henhold til fast praksis.»

– Den informasjonen ble aldri formidlet til meg, verken fra fylkeskontoret eller NSF sentralt, sier Nordh.

Akkurat denne problemstillingen har Sykepleien skrevet om før, i saken om sykepleier Ida Schrøder. 

– Hvorfor hyrte du inn egen advokat, det står jo på nettsidene til NSF at medlemmene har ingen rett til å velge advokat selv? 

– Det var aldri snakk om å hyre egen advokat, men om å få en objektiv fagkyndig vurdering av om saken min var et varsel. Da det var på det rene, avtalte jeg med NSF at jeg skulle oversende alle sakens dokumenter, slik at NSF selv skulle gjøre sine vurderinger om saken.

Klaget til forbundslederen

Etter avslaget ble Nordh, ifølge henne, anbefalt av Thomas Lykken å klage til forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Hun sendte klage med kopi til Jan Erik Nilsen, daværende leder for faggruppen Sykepleierlederne NSF.

27. mars 2023 fikk hun svar fra andre nestleder Kirsten Brubakk. Avslaget ble opprettholdt.

– Jeg opplevde at de gjemte seg bak det at jeg hadde tatt kontakt med advokat. Men når det allerede høsten 2022 var på det rene at saken var en varslingssak, mener jeg NSF burde vært tydelige på at de tok over saken.

– Intern uenighet

Nordh forteller at hun aldri fikk beskjed om at NSF formelt tok saken hennes. Så mens hun ventet, fortsatte hun å bruke den private advokaten.

– Varslingssaken levde jo sitt eget liv, siden det var oversendt en henvendelse til kommunen med tilsvar som måtte følges opp, sier hun.

Hun sier hun etterspurte en avklaring gjentatte ganger.

– De sa de støttet meg og var med meg, men de tok aldri formelt saken. Og den tilbakemeldingen som forhandlingsleder viste til i avslaget, ble jo heller ikke fulgt opp internt av NSF. Hvorfor fortsatte de da å følge og bistå meg i saken?

Nordh mener saksbehandlingen bar preg av motstridende signaler. Hun sier hun tror at en grundigere vurdering sentralt kunne ført til en annen konklusjon.

Tidligere faggruppeleder: – Et eller annet som skurrer her

Jan Erik Nilsen, tidligere leder i faggruppen Sykepleierlederne NSF og tidligere andre nestleder i NSF, reagerer på håndteringen. Nilsen husker at han reagerte på at NSF ikke ville ta saken selv om Nordh var villig til å kutte ut den sivile advokaten.

– Jeg stussa veldig over det. Det gjorde vi alle i styret i faggruppa. Dette kunne vært en viktig og prinsipiell sak å fronte for NSF for å vise at vi har ryggen til lederne, sier han.

– Hva synes du om saksbehandlingen til NSF her?

– Det er dårlig policy. Jeg hadde virkelig forventa at de ville ta saken. Dette er en dårlig praksis som skaper usikkerhet om medlemstilbudet på det juridiske området.

– Litt for strengt?

– Mye for strengt. Det er et eller annet som skurrer her. Hvorfor skal det være sånn at man ikke kommer noen vei dersom man har kontaktet egen advokat først? Informasjonen og prosedyrene rundt dette er for dårlig og uryddig.

Fikk fylkeslederens støtte

Fylkesleder Ida Høiby har støttet Nordh hele veien og uttalte seg også offentlig i Toten Idag i juni 2023, etter at avslaget fra NSF var kommet.

Høiby oppfordret også NSF sentralt til å ta saken gjennom en forespørsel til daværende generalsekretær Rune Hallingstad om saken kunne komme opp på et forbundsstyremøte. Hallingstad ønsker ikke å kommentere det i dag.

Høiby sier:

– Vi mente det var en sak for NSF. Det mente vi på grunn av to ting: Det var en varslingssak, ikke en personalsak, og dette var en leder som faktisk sa ifra. Vi mente derfor det var en viktig sak.

Høiby fikk svar om at forbundsstyrets arbeidsutvalg hadde behandlet saken, og at avslaget ble opprettholdt.

– Svaret fra denne vurderingen tok tid, og det handlet om at det ble glemt, sier Høiby.

– Hvordan synes du saken til Renate Nordh har vært håndtert av NSF?

– Renate har fått bistand etter vanlig saksgang hos oss i NSF. Det er rådgivere og jurister som har kompetansen til å bistå og saksutrede varslingsaker som Renates. Som fylkesleder er ikke jeg en del av saksutredningen og kan derfor verken avkrefte eller bekrefte utsagnene til Renate. Det jeg vet, er at hun fikk informasjon før saksutredningen startet om at hvis NSF tok hennes sak, var det NSF som valgte advokat. 

– Fylkene mangler kompetanse

Nordh sier hun fikk heiarop fra fylkeskontoret hele veien, men opplevde likevel en unnfallenhet om NSF sentralt tok saken eller ikke.

– Min erfaring er at fylkeskontorene i NSF mangler kompetanse i hvordan de skal både vurdere og veilede i varslersaker. De vet rett og slett ikke hvordan det skal håndteres, sier Nordh.

Sykepleien spør Ida Høiby om hun er enig i det. Hun svarer på e-post at utfordringen ligger i at varselet ikke ble behandlet godt av arbeidsgiver, som omgjorde det til en personalsak.

– Varsling og varslingsinstituttet er arbeidsgivers ansvar, og når dette ikke fungerer, blir varsleren stående helt alene. Det er viktig at vi i NSF ivaretar varslerne, for varsling er et viktig verktøy for å avdekke kritikkverdige forhold. Når varslingssaken ikke blir behandlet riktig av kommunen, blir det vanskelige og komplekse saker.

Kommunen ga seg

Det hører med til historien at Nordhs arbeidsgiver ga seg og innrømmet at dette ikke burde ha vært en personalsak. Dette skjedde i oktober 2023, etter at kommunen inviterte til et møte om varselet. 

– Hadde du gått videre med saken hvis NSF hadde tatt den for deg?

– Det var ikke noe poeng for meg å ta den til tingretten, men jeg hadde fint kunnet stå i det hvis NSF tok saken, for å belyse manglende aktivitetsplikt overfor varsler og ivaretakelse av varslere. Men det ble for tøft for meg å stå den alene.

Det kunne vært snakk om erstatning for henne.

– Men det er ikke pengene som er det viktige for meg her. Hvis NSF hadde tatt saken, kunne vi fått landet at dette ikke er en grei måte å behandle varslere på. Som helsepersonell og sykepleierleder skal du kunne si ifra uten at varselet blir definert som personalsak og dermed setter hele varslingsinstituttet i fare.

– Uenige internt

Nordh mener saken hennes bør brukes til læring, og at NSF må diskutere hvordan de følger opp medlemmer i krevende varslingssaker.

– Det er et system i NSF som ikke ivaretar oss som varsler. De som skal hjelpe oss i NSF, er uenige internt. I tillegg er det manglende kompetanse for å forstå hvordan og når man skal bistå varslere på fylkesnivå. Det er en stor fare både for arbeidsmiljøet og for oss som varslere. 

Hun presiserer at hun ikke mener dette gjelder alle saker.

– Men dersom NSF ikke er åpen for tilbakemeldinger eller interessert i hvilke erfaringer medlemmer sitter med i de sakene man ikke opplever å ha fått hjelp, hvordan kan NSF da jobbe med forbedringer, spør hun.

– Dette blir man syk av å stå i

Nordh begynte i ny jobb ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU, samme måned som hun sa opp. Der er hun fremdeles.

– Klarte du å stå i din nye jobb mens dette sto på?

– På sett og vis. Men jeg har hatt noen sykmeldinger i ettertid.

Stemmen brister litt før hun fortsetter:

– Jeg har slitt med konsentrasjonen, søvnproblemer og blitt mye mer var på om det er konflikter i arbeidsmiljøet. Dette blir man syk av å stå i over tid, men man skal ikke bli syk i jobben av å varsle.

Hun sier hun tidvis har angret på å ha varslet.

– Men samtidig vet jeg at det er mange andre sykepleiere og sykepleieledere der ute som har forsøkt og vil forsøke å endre på de samme forholdene som meg. Og kan det å være åpen rundt mine erfaringer være med på å endre et system for å bedre ivareta de som hever stemmen og sier ifra om kritikkverdige forhold, da tenker jeg at det er verdt det.

– Har gjort oss noen erfaringer

Alle i NSF som er omtalt i denne saken, har fått muligheten til å imøtegå påstandene og opplevelsene til Renate Carita Nordh. Sykepleien har fått et samlet, skriftlig svar på vegne av alle navngitte fra nestleder Kai Øivind Brenden i NSF.

– Vi tar denne typen saker på alvor og ønsker ikke å bagatellisere hva det enkelte medlemmet står i. Det er alltid leit når medlemmene ikke opplever at de får god nok veiledning eller støtte når de kommer til oss med en sak, skriver han.

Brenden fortsetter:

– Jeg opplever ikke at det er uenighet om at medlemmet her har fått hjelp underveis, samtidig som hun ikke er fornøyd med avslaget i AU, der hun fikk nei til å få dekket privat advokat for å forfølge saken videre. Vi har et ansvar for å hjelpe både medlemmer og tillitsvalgte når de kommer opp i situasjoner hvor bistand behøves. 

– Så vil det nok også i fremtiden oppstå saker og situasjoner der medlemmene ikke er enig i våre vurderinger. Her har vi gjort oss noen erfaringer som vil gjøre oss bedre. Det må alltid være et mål, skriver Brenden.