Før var mennesker omgitt av sterke og ofte ubehagelige lukter. Med utviklingen av kloakksystemer og bedre avfallshåndtering slipper de fleste av oss unna slike lukter i dag. For sykepleiere er imidlertid vond lukt fortsatt en del av arbeidshverdagen.

– Lukt går rett inn i følelsessenteret i hjernen. Den tar en snarvei forbi fornuften, sier Åse Dragland. 

Hun er forfatter og har skrevet flere bøker om kropp og helse, deriblant boken Nesen vet best. Dragland forteller at hun er drevet av genuin interesse for alt vi ikke vet om kroppen vår. 

– Luktesansen er direkte koblet til det limbiske systemet – området for følelser, stress og minner. Derfor reagerer vi før vi rekker å tenke, sier hun.

En yrkesgruppe som ikke kan snu seg bort

De fleste av oss kan trekke seg unna vond og ubehagelig lukt. Sykepleiere er en yrkesgruppe som sjelden kan gjøre det.

– På sykehjem kan det handle om sårstell, oppkast og blod i avføring. I hjemmetjenesten kan det være langt mer sammensatt: dårlig hygiene, lufttett bolig, søppel, lekkasjer og gamle klær, sier hun.

– Det kan skape en konflikt mellom yrkesmoral og profesjonalitet på den ene siden og helt automatiske kroppslige reaksjoner på den andre, legger hun til. 

For kroppen reagerer:

– Man kan få en brekningsrefleks. Rynke på nesen. Knipse igjen øynene. Trekke munnen sammen. Det skjer før man rekker å kontrollere det. 

Taushet om luktproblemer

Noen sykepleiere velger å tie om luktproblemer for å skåne pasienten. Samtidig peker Dragland på at pasientene ofte allerede er bekymret for lukt fra sår, kropp eller hjem. Når pleierne ikke adresserer dette, kan tausheten faktisk forsterke pasientens uro.

– Mange brukere mener man burde snakke om luktproblemer. Ikke nødvendigvis detaljert, men anerkjenne at lukt kan være en del av sykdomsbildet. Det kan gi økt forståelse og mindre skam, sier hun.

Hun forteller om intervjuer med sykepleiere i hjemmetjenesten som har måttet løpe ut og kaste opp.

– Å sette ord på at en brekningsrefleks er en kroppslig, automatisk reaksjon og ikke et uttrykk for avsky mot pasienten, kan være med på å bevare verdigheten, mener hun.

– Lukt er en del av fysiologien

I boken tar Dragland opp flere sider ved luktesansen: 

• hva gode lukter gjør med oss
• luktens lidelse
• hvordan alder påvirker luktesansen
• hva som skjer når den forsvinner.

– Lukt er en del av fysiologien. For pasienter kan det være viktig å forstå at dette ofte er biologisk betinget, ikke et uttrykk for manglende hygiene eller vilje, sier hun.

Tap av luktesans

I tillegg til å være en del av fysiologien er luktesansen også sårbar, noe som ble særlig tydelig under covid-19-pandemien. Da mistet mange luktesansen helt eller delvis. De fleste fikk den tilbake, men ikke alle.

– Luktesansen er tett knyttet til hukommelse og minner, forklarer Dragland.

Hun forteller at luktetrening, der man jevnlig utsetter seg for bestemte dufter og konsentrerer seg om å kjenne dem igjen, kan bidra til at luktesansen gradvis styrkes igjen.

Samtidig peker hun på at nedsatt luktesans også kan ha sammenheng med nevrologiske sykdommer som demens.

– Endringer i luktesansen kan derfor være noe helsepersonell bør være oppmerksomme på, sier hun.

– Jeg er dypt imponert over sykepleiere 

Hun mener økt åpenhet om lukt i helsetjenesten kan bidra til både bedre arbeidsmiljø og bedre pasientomsorg.

– Nesen vet best. Vi kommer ikke utenom at lukt påvirker oss.

Dragland er tydelig på én ting:

– Jeg er dypt imponert over sykepleiere. De står i situasjoner de fleste av oss slipper. Jeg må si gudskjelov for at vi har den yrkesgruppa der, og jammen ta: De skulle fått bedre betalt enn de får, avslutter hun.