Mistet luktesansen etter korona? Her er det hjelp å få

– Lær?

– Riktig.

– Og hva med denne? Appelsin, bjørnebær, jordbær eller ananas?

På øre, nese- og halspoliklinikken ved Gjøvik sykehus holder sykepleier Elisabeth Sletten opp den ene tusjen etter den andre foran to svakt vibrerende journalistnesebor.

Sykepleiens utsendte får forsøke seg på en liten del av prosedyren som benyttes til utredning ved mistanke om fraværende, nedsatt eller forvrengt luktesans.

– Det er noe sitrusaktig der, så jeg sier appelsin.

Riktig igjen, men ikke alt er like lett, selv for en som presumptivt har alle sine sanser i behold.

Skog, hav, brød og vin

Vår evne til å gjenkjenne, beskrive og vurdere lukt i ulike nyanser er nok ikke like fremtredende som for inntrykk fra syn eller hørsel. Luktesansen er noe mange ikke tenker så mye over før den trues eller forsvinner.

Likevel er sansen viktig for de fleste. Forstill deg et liv uten å kunne kjenne lukten av skog. Av hav. Nybakt brød. Krydder. Vin. Din kjærestes hud. Kaffe. Eller parfymer og såper, for dem som liker slikt.

En luktfri verden blir fort fattig for de fleste.

Kjent koronasymptom

Svært mange har opplevd å miste både smaks- og luktesans i forbindelse med pandemien. For de fleste ordner dette seg av seg selv relativt raskt, men ikke for alle.

I en britisk oppsummering av forskning på feltet fant man at 74 prosent av covid-19-smittede fikk tilbake luktesansen etter 30 dager, mens etter 90 dager hadde 90 prosent fått den tilbake. Etter seks måneder var det fremdeles rundt 4 prosent som slet.

Heldigvis er luktesansen noe som i mange tilfeller kan trenes opp, og på Gjøvik sykehus ved sykepleier Elisabeth Sletten hvordan.

Røyk, gass og bedervet mat

– Vi som har vår luktesans intakt, tar den nok ofte for gitt, men man er jo avhengig av den i en rekke sammenhenger, sier Elisabeth Sletten.

Enkelte trenger luktesans i jobbsammenheng. For eksempel har flere kokker blitt utredet og fulgt opp av Sletten.

– For andre dreier det seg ofte om livskvalitet og da særlig gleden og det sosiale knyttet til mat og drikke.

Også sosiale relasjoner kan bli problematiske om man ikke kjenner egen eller andres naturlige lukter.

Luktesans kan sågar være et spørsmål om liv eller død. Tenk bare på det å kunne merke røykutvikling eller gasslekkasje. Eller kjenne at mat er bedervet. Folk som sliter med svekket appetitt og underernæring, kan dessuten få forsterket sine utfordringer om luktesansen svekkes. Eventuelt forvrenges slik at matlukt vekker avsky.

– Vi merker på pasientene her at det er viktig for dem med et slikt tilbud, sier Sletten.

– Mange kan bli helt desperate om de ikke kjenner bedring etter en luftveisinfeksjon eller traume. Vi har hatt folk innom som forteller at de har tatt magedrag av salmiakkflaska uten å kjenne noe. For all del: Ikke gjør det!

Nellik, pepper, kanel og sennep

Ved mistanke om manglende eller nedsatt luktesans kan pasienter får henvisning til poliklinikken, der utredningen gjennomføres ved hjelp av luktetusjer av merket Sniffin’ Sticks fra Tyskland og en tredelt test:

Første test går på styrke. Da får pasienten bind for øynene og blir bedt om å lukte på tre tusjer, hvorav én er satt inn med lukt. Det gjelder å peke ut denne, og Sletten går opp og ned i styrke for å finne pasientens nivå.

Andre test går på evnen til å skille ulike lukter fra hverandre. Igjen presenteres man for tre ulike tusjer, men nå er det duft i alle. Pasienten skal finne ut hvilken som skiller seg ut.

I den tredje testen skal man forsøke å identifisere spesifikke lukter. Pasienten får sniffe på én og én tusj og blir gitt fire svaralternativer. Lukter det for eksempel nellik, pepper, kanel eller sennep?

Til slutt kan det regnes ut en totalskår som avklarer om luktesansen er normal, nedsatt eller fraværende.

– Noen kan også ha forvrengt luktesans, slik at lukter man før har likt, nå virker frastøtende, forteller Sletten, som rekker å utrede luktesansen til fire pasienter i løpet av en arbeidsdag.

Sitron, rose, eukalyptus og peppermynte

Enten luktesansen er forvrengt eller svekket, er anbefalt behandlingen den samme: Pasienten bes utføre luktetrening hjemme, ved hjelp av et sett eteriske oljer som lukter henholdsvis sitron, rose, eukalyptus og peppermynte. Man bes lukte på dem i fire minutter hver morgen og kveld i fire måneder. Så innkalles pasienten til ny undersøkelse.

– Det er krevende å følge opplegget, men mange er desperate og mer enn villige til å prøve, forteller Sletten.

– En pasient kom tilbake etter de fire månedene og synes det var så fantastisk at hun ville fortsette hjemmetreningen med nye lukter.

Opplært i Trondheim

Korona har skapt økt oppmerksomhet rundt tematikken, siden tap av smaks- og luktesans – i både uker og måneder – er en kjent bivirkning. Men selv om tilbudet i Gjøvik kom i gang høsten 2020, altså midt under pandemien, kom ideen lenge før.

– Det var mer eller mindre tilfeldig, forteller avdelingssykepleier Bente Sangnæs, som sammen med avdelingsoverlegen, tok initiativ til å opprette tilbudet.

– Vi var invitert til St. Olavs hospital i Trondheim i forbindelse med et helt annet prosjekt, forteller hun.

– Da fikk vi en omvisning på poliklinikken, og så hvordan de jobbet med luktesans. Vi tenkte at dette bør vi også gjøre. Dette var i 2018.

Noen måtte læres opp i Gjøvik. Elisabeth Sletten meldte seg raskt, og dro til Trondheim for å kurses.

Hun er én av to sykepleiere som i dag utreder pasienter for svekket luktesans på avdelingen.

– Jeg synes det er gøy med nye ting og allsidighet, forklarer hun.

– Dessuten husker jeg godt hvordan det var å miste luktesansen noen dager etter en bihulebetennelse. Livet blir veldig kjedelig uten.

Kapasitet til flere

Til nå har rundt 60 personer benyttet seg av luktesanstilbudet i Gjøvik.

– De fleste har vært pasienter på klinikken fra før, men i det siste har vi gått mer aktivt ut mot fastleger for å få dem til å henvise, forteller Sletten.

– Vi har kapasitet til å ta imot flere, og hadde trodd det ville komme mange som følge av pandemien, men det har ikke vært så voldsomt, sier Sletten.

Oftere er det pasienter som har hatt hyppige luftveisinfeksjoner over tid, som har opplevd at luktesansen bare har blitt borte.

Aldersmessig har pasientene vært spredd fra 20 til 90 år. Tallgrunnlaget er foreløpig for lite til at Sletten våger si noe om hvilke grupper opplegget egner seg best for.

Vil lære mer

Det er uansett liten tvil om at luktesanstilbudet vil bli opprettholdt i Gjøvik.

– Planen fremover er å dra tilbake til Trondheim og St. Olavs for å lære mer, forteller Sletten.

– Kanskje vi også etter hvert kan formidle våre egne erfaringer videre.

Bente Sangnæs nikker.

– Vi skal fortsette og også utvikle tilbudet, sier hun.

– Jeg føler at vi bare er i startgropa.