Engasjementet for tannhelse begynte tidlig, allerede under praksis på sykehjem. Det første refleksjonsnotatet hun skrev som sykepleierstudent handlet om nettopp munnhelse. Senere fulgte både bachelor- og masteroppgave om samme tema.

– For meg ble det tydelig at dette er viktig. Munnen er en del av kroppen, og som sykepleier jobber vi helhetlig. Hele kroppen henger sammen, sier Charlotte Konradsdatter Aronsen.

– Vi reagerer raskt på skitne klær, fordi det syns med en gang

Hun trekker frem et eksempel: 

– På kveldsvakt skal du hjelpe en pasient med å legge seg. Klærne hennes er flekkete og skitne, og hun vil ikke skifte til nattøy. Til slutt lar du henne ligge slik hun er. Samme kveld sier hun nei til tannpuss etter å ha spist kake og sjokolade, og du respekterer ønsket.

– Vi reagerer raskt på skitne klær, fordi det syns med en gang. At pasientene «ligger rundt» i urene klær ville kanskje blitt kommentert av nattevakt eller dagvakt morgenen etter. Tennene derimot er ikke like synlige, og konsekvensene merker vi ikke umiddelbart. Ville manglende munnstell bli kommentert på samme måte? Derfor gir vi oss kanskje litt lettere om pasienten ikke ønsker, sier hun spørrende.

– Jeg har sunget meg gjennom mange munnstell

– Å utøve munnstell er en kunst, på samme måte som annet godt stell.

Pasienter med demenssykdom kan ofte gjøre motstand mot munnstell og det kan være krevende for sykepleiere. Hun beskriver konkrete strategier som kan gjøre prosessen lettere:

– Skape ro, bruke tid, gi enkle instruksjoner, vente på respons, og være bevisst på kroppsspråk og tempo, sier hun.

– La pasienten holde tannbørsten selv først og forsøke munnstell selv, før du veileder: «Jeg ser du ikke kommer helt til ved de bakerste tennene, la meg hjelpe.» 

Hun anbefaler også å synge for pasienten eller bruke bilder av pårørende som distraksjon.

– Jeg har sunget meg gjennom mange munnstell på sykehjem, sier hun.

Aronsen er tydelig på at det kan være vanskelig for sykepleiere å ha nok tid til å prøve strategiene, og at denne tilretteleggingen må komme fra leder.

Larver i helprotese

Hun understreker at dårlig munnhelse kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten.

– Mange eldre har kompliserte tannløsninger som krever grundig og tilpasset renhold. Konsekvensene av neglisjert munnstell kan være alvorlige: smerter, infeksjoner, dårlig matlyst og en vond sirkel der det blir stadig vanskeligere å gjennomføre nødvendig stell, sier Aronsen.

Hun har sett mye gjennom årene, men ett tilfelle har brent seg fast:

– Det verste jeg har sett, var fluelarver under en helprotese.

– Når en protese sitter inne hele døgnet uten å tas ut og rengjøres, samler det seg matrester og bakterier. Dersom pasienten i tillegg sover med åpen munn, kan fluer i ytterste konsekvens legge egg.

– Det krever mer av oss enn før

Hun er opptatt av at man må se inn i munnen til pasientene å undersøke hvilke løsninger de har.

– Mange eldre har langt mer enn enten «gebiss» eller egne tenner. De kan ha implantater, broer, delproteser og andre avanserte løsninger. En bro kan være vanskelig å skille fra naturlige tenner, og området under må rengjøres nøye – helt inn mot tannkjøttet – med mellomromsbørste eller spesialtanntråd som superfloss.

– Det krever mer av oss enn før. Det er ikke lenger så enkelt som å tenke at noen enten har gebiss eller egne tenner, sier hun.

Boken viser konkret hvordan ulike løsninger skal rengjøres – rundt implantater, under broer, og i områder som enten er særlig viktige eller ikke umiddelbart synlige. Den kombinerer teori, anatomi og praktiske prosedyrer.

– Dette er også et lederansvar

Hun er tydelig på at ansvaret for god munnhelse ikke kan legges på den enkelte sykepleier alene. 

– Dette er også et lederansvar. Sykepleiere har ofte et høyt tidspress på jobb. Ledere bør sette munnhelse på dagsorden, legge til rette for tid til gode rutiner og sørge for samarbeid med tannhelsetjenesten, sier Aronsen.

Hun etterlyser tettere tverrfaglig samarbeid – og utfordrer dagens organisering:

– Vi har frisørrom og legekontor på sykehjem, og det bør også være standard med et behandlingsrom der tannhelsepersonell kan utføre enkel behandling og sjekk, sier hun.

– For skrøpelige eller syke pasienter kan transport til tannklinikk være en belastning. Enklere tannbehandling på institusjon kunne spart både pasientene og sykepleierne for mye, legger hun til .

Mener kunnskap er det aller viktigste

Hun mener kunnskap er det aller viktigste, og at det må starte allerede i utdanningen.

– Munnhelse bør være et større fokus igjennom sykepleierstudiet. Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av å ikke utføre munnstell.

Boken hennes er først og fremst skrevet for studenter, men hun understreker at den er like relevant for erfarne sykepleiere.

– Alle sykepleiere kan ha nytte av den. Jeg mener den burde ligge på vaktrommet, avslutter hun.