Fra 1. juli endres loven om meldeordningen rundt alvorlige hendelser i helsevesenet.

Ny tidsfrist

En av de tingene som endres, er at meldefristen økes til fem dager for alvorlige hendelser. I tillegg innføres en frist på tre måneder for virksomhetene til å sende inn en rapport til statsforvalteren.

Rapporten skal blant annet inneholde:

• gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker,
• hvilke tiltak virksomheten skal gjøre for at liknende hendelser ikke skal skje igjen, og
• hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.

Meldinger om alvorlige hendelser vil gå til statsforvalteren og Ukom, med kopi til Helsetilsynet.

Pårørende skal innkalles til møte

Andre nyheter er at det presiseres at statsforvalteren skal veilede og støtte virksomhetene, ikke primært granske enkelthendelser.

Ny meldeordning skal fortsatt tilby pasienter, brukere og pårørende et møte så snart som mulig, og senest innen ti dager etter hendelsen. Men formålet med møtet endres til: å utveksle informasjon knyttet til hendelsen og å avklare pasientens eller brukerens behov for videre oppfølging.

Pårørende og pasienter kan fremdeles melde

Pasient, bruker og nærmeste pårørende har rett til å melde om dødsfall eller svært alvorlig skade etter hendelser i helsetjenesten, via helsenorge.no. Pasienter, brukere og pårørende oppfordres til først å henvende seg til virksomheten som har gitt helsehjelpen, hvis de har spørsmål eller ønsker å gi en tilbakemelding på behandlingen de har fått.

Helsedirektoratet skal utarbeide en veileder innen 1. juni 2026.

Mottok 2092 varsler i fjor

Helsetilsynet mottok til sammen 2092 varsler i 2025. 

– Av disse var 827 fra pasient, bruker eller pårørende. 890 var fra spesialisthelsetjenesten og 335 fra kommunal helse- og omsorgstjeneste. 16 var klassifisert fra «annet». For eksempel private helsetilbydere uten avtale med spesialisthelsetjenesten eller kommune, forteller underdirektør i Helsetilsynet, Toril Sagen.

24 varsler er ikke ferdig kategorisert på tidspunktet.

– Tallene klargjøres nå for årsrapporten vår, forklarer Sagen. 

Hun understreker at det i varsler fra helsetjenestene, er det virksomheten som har varslingsplikt. 

– Helsepersonell varsler på vegne av virksomheten.

Kan være mørketall

Ukom ga i 2023 ut en rapport som viste at ikke alt som skal meldes, meldes til Helsetilsynet. For ti år siden kom Riksrevisjonen med en liknende rapport, som allerede da viste at det var tilfeldig hva som ble meldt til Helsetilsynet.

– Blir alt som skal varsles, varslet? 

– Vi kan ikke utelukke at det er varslingspliktige hendelser som ikke er varslet til oss. Fra varselordningen ble utvidet til kommunale helse- og omsorgstjenester og pasienter, brukere og pårørende i 2019, har antall hendelser som varsles økt. Dette kan ha sammenheng med at ordningen har blitt mer kjent, sier Sagen.

– Har dere en tipsliste som sykepleiere kan bruke om de er usikre på om noe skal varsles?

– Helsepersonell kan finne info om varslingsplikten på våre nettsider helsetilsynet.no. Sykepleiere eller andre kontaktpersoner kan også ringe Helsetilsynet og drøfte spørsmålet om en hendelse er varslingspliktig eller ikke, sier hun.

Sagen mener at å sende varsel om uønskede pasienthendelser, kan være et viktig bidrag til å få rettet søkelys på risikoforhold i tjenesten, både for virksomheter og for pasienter, brukere og pårørende. 

– Antall varsler i seg selv sier i liten grad noe om forekomst av uønskede hendelser totalt; men det kan si oss noe om varslingskultur, legger hun til.