STAVANGER (Sykepleien): Stavanger universitetssjukehus (SUS) har i mange år tronet på korridorpasient-toppen i Norge, noe Sykepleien skrev om allerede i 2011. 

Likevel er nye SUS Ullandhaug bygget med like mange pasientsenger som gamle SUS Våland. Løsningen skulle være å drive på en ny måte, blant annet ved bruk av akuttmottak, korttidsavdeling og buffer-rom.

– Vi sa det var en utopi å unngå korridorpasienter med så få senger. I dag var det for eksempel 11 pasienter på korridor da jeg sjekka, sa hovedtillitsvalgt Atle Døskeland til Sykepleien på telefonen i begynnelsen av januar. 

– Kamuflerer overbelegget

Når Sykepleien er på SUS Ullandhaug i slutten av januar, er det færre.

– Fungerer det med den nye måten å drifte på?

– Til en viss grad. Korridorpasienter er et mindre problem på Ullandhaug enn det var på Våland, sier hovedtillitsvalgt Tone Wang-Nilsen.

Buffer-rommene skulle stå tomme til bruk i nødsfall, og derfor følger det ikke bemanning med disse rommene. Men alle de tre avdelingene Sykepleien besøker på SUS Ullandhaug (kardiologisk sengeområde, geriatrisk sengeområde og slagenheten) denne dagen, bruker buffer-rommene sine til vanlig.

– De kamuflerer overbelegget med buffer-rommene. Pasientene på buffer-rom registreres ikke som korridorpasienter. I tillegg får de ansatte mer å gjøre når det ikke følger med bemanning på disse rommene, sier foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rossland.

Atle Døskeland legger til at arbeidspresset på avdelingene også har blitt større fordi korttidsavdelingen tar de letteste pasientene slik at mange avdelinger står igjen med de tyngste pasientene.

Korridorpasienter på geriatrisk

På geriatrisk sengeområde treffer vi på Marte Jacobsen, som er plasstillitsvalgt og områdesykepleier, en ny sykepleierfunksjon som SUS Ullandhaug har innført for å sørge for god logistikk i sengeområdet.

 Hun sier det har vært en tøff periode etter at de flyttet, og bekrefter lagringsproblemene som en kollega av henne nylig fortalte om i Sykepleien. Men Jacobsen synes korridorpasientene er mer belastende. 

– Vi hadde korridorpasienter stort sett hele desember. På det meste hadde vi tre, og totalt for oss og gastro sengeområde som vi samarbeider med, var det på det meste seks. Jeg trodde ikke vi skulle få det så raskt etter at vi kom hit.

Bygningene går i ringer

SUS Ullandhaug er bygget som fire klosser i hvert sitt hjørne av tomten, lenket sammen av broer, en for pasienter og pårørende, og en for personalet. Hver etasje blir som en ring som deles av to avdelinger. Geriatrisk sengeområde deler for eksempel den andre halvparten av ringen med gastro sengeområde.

Byggene har et atrium i midten av firkantene. Langs veggene som vender ut ligger pasientrommene. De er enerom i tråd med de siste års sykehusmote, med flott utsikt mot natur og hav. Langs veggene som vender mot atriet, ligger kontorer og korridorene til avdelingene.

Korridorpasientene ligger utstilt

I dag er det ingen korridorpasienter på geriatrisk sengeområde, men Jacobsen viser Sykepleien hvor de bruker å plassere dem.

Korridorpasientene har fått markerte plasser langs vinduene som vender mot atriet. Vinduene har ingen gardiner. «Korr 5», står det på en lapp som henger på veggen. Her er det altså satt av plass til ringens femte korridorpasient.

– De ligger på utstilling så alle kan se dem, selv om vi forsøker å skjerme dem av mot korridoren. Det er innsyn fra kontorer og korridorer i resten av bygget fra flere etasjer gjennom vinduene. Det blir spesielt synlig om kveldene når det er mørkt ute og lys i korridorene, påpeker hun.

Ingen ringeklokke og langt til toalettet

Det finnes heller ikke ringeklokker for korridorpasientene. Avdelingen har forsøkt å løse det ved å kjøpe inn bjeller som vanligvis står i hotellresepsjoner.

– Problemet er at vi ikke hører disse bjellene hvis sengen står langt fra der vi jobber, sier Jacobsen og demonstrerer plingelyden som ikke bærer mer enn noen få meter.

Hun er også bekymret for at korridorpasientene bli utsatt for mye støy og får det ikke ordentlig mørkt om natten, siden takbelysningen i korridorene er på. Taushetsplikten blir selvfølgelig også vanskelig å overholde når pasienten ligger på gangen hvor alle kan gå forbi.

– De har heller ikke sitt eget bad og noen får veldig lang vei å gå til toalettet. 

Derfor har de ansatte valgt å gjøre om det ene personaltoalettet til pasienter og besøkende, og bruker det også som lager.

Savner dobbeltrom

Da SUS skulle bygge, var det et udiskutabelt krav at alle pasientrommene skulle være enerom.

– Jeg savner dobbeltrom, tilstår Jacobsen.

Med dobbeltrom fikk hun en helt annen oversikt og kunne hjelpe to samtidig. Dessuten synes mange eldre det blir ensomt på enerom.

– Men da var det vel heller ikke lett å overholde taushetsplikten?

– Nei, men under legevisitten løste vi det gjerne slik at pasienten som ikke skulle ha legevisitt gikk ut og ventet på korridoren, eller satte seg på dagligstuen med en kopp kaffe i mellomtiden.

Pauserom med mange bruksområder

– Hvordan er det med pauserom for dere?

– Vi har ett rom som også brukes til andre ting, men jeg har aldri opplevd å ikke kunne spise lunsj der fordi rommet er opptatt til møte. De fleste er ganske fornøyd med pauserommet.

Jacobsen går forbi rommet i ettiden og vi ser en stor lapp på døra hvor det står opptatt. Det pågår internundervisning om smitte.

– Konseptet er slik at vi skal kunne bruke rom til flere ting, både pauser, møter, samtaler, opplæring og personalrom, sier Wang-Nilsen.

Det har særlig vist seg vanskelig å finne hvilerom for de som går langvakter på SUS Ullandhaug, hvor de kan trekke seg vekk.

– Pasientene går i sirkel

– Er det noe som fungerer bedre på det nyte sykehuset for dere, da, foruten at det er nytt og fancy?

– Pasientflyten er enklere siden det kun er enerom. Før var vi i det eldste bygget på Våland hvor veggene smuldra og det lukta gammelt. Det er også enklere å finne pasientene hvis de roter seg bort fra avdelingen. De kommer ikke så langt, for de blir bare gående i sirkel her.

– Er det triveligere på jobb, spør hovedtillitsvalgte Wang-Nilsen.

– Det er litt tidlig å si. Det er mye sykdom nå og det har vært en tung periode. Men jeg tror det vil gå seg til, sier Marte Jacobsen.

Korridorpasienter på kardiologisk

Sykepleien vil gjerne snakke med en korridorpasient, og ved hjelp av Tone Wang-Nilsen får vi innpass på kardiologisk sengeområde i bygg C, femte etasje. De skal visstnok ha tre korridorpasienter i dag. Men når vi kommer inn på kontoret til avdelingssykepleier Helen Lomeland, får vi vite at de er utskrevet.

– Vi har mange færre korridorpasienter her enn på Våland, men vi kan ha opptil fem stykker, særlig på mandager, forklarer hun. 

Lomeland mener noe av grunnen er at de har for liten avdeling med bare 27 senger.

De hadde 35 senger på Våland, og ofte ti pasienter på korridor. 

– Nå går riktignok noen av pasientene til korttidsavdelingen hvor vi har ni senger.

Det blir skrevet avviksmeldinger når de har korridorpasienter.

Hovedtillitsvalgt Tone Wang-Nilsen mener koordineringen av pasientflyten i det de kaller PHA eller «plan for høy aktivitet» begynner å gå seg til.

– Men dette er et konsept som må innarbeides. Poenget med PHA er at pasienter ikke skal bli liggende på korridor, men få enerom dersom dette er mulig, samtidig som vi ønsker at pasientenes diagnose skal styre behandling og oppfølging på den avdelingen som besitter riktig kompetanse, sier hun.

For trangt til to på ett rom

Korridorpasienter er heller ikke helt i henhold til brannvernereglene.

– Brannmesteren ville vi skulle legge to pasienter på samme rom i stedet for en på korridor, men det er rommene for trange til, sier Lomeland.

De hadde en hjertestans på avdelingen i dag.

– Det hadde vært helt forferdelig hvis det hadde vært to senger på det rommet. Vi hadde ikke kunnet komme til for å gjøre HLR.

Rommene er små og rigget til bare én pasient med bare én alarmsnor.

– Så det er bedre med en korridorpasient enn to pasienter på ett rom, sier Lomeland.

Men hun presiserer at det er vanskeligere å skjerme pasientene på korridoren her på det nye sykehuset. 

– Det er smalere korridorer, mange vinduer og opptil 400 meter for å komme seg til et toalett. Det er ikke god pasientbehandling å måtte ha pasienter på en korridor.

– Må bare gå seg litt til

Lomeland synes det er fantastisk med enerom, det blir mindre støy.

– Pasientene våre er også tilfredse med å være alene.

Hun har hatt medarbeidersamtaler med de ansatte på avdelingen etter flyttingen.

– Folk er ganske fornøyde, det må bare gå seg litt til. Det var flere ting som ikke virket da vi flyttet inn. Mye har blitt bedre, men heiskapasiteten er dårlig.

Før hadde de sju heiser de kunne ta. 

– Nå er det kun to til pasienttransport, og ofte må man stå 7–8 minutter å vente på heisen.

– Hva med kontoret ditt, er det stort nok?

– Ja, jeg er heldig som har fått kontor. Det er stor frustrasjon blant mange medarbeidere som ikke har en egnet plass å sitte for å utføre oppgavene sine.

 Bruk av buffer-rom er overbelegg

Hilde Marie Engjom er assisterende fagdirektør ved SUS. Hun påpeker at SUS Ullandhaug åpnet med flere senger enn tidligere, men da teller hun med buffer-rommene. Holder man buffer-rommene utenom og bare tar med antall senger som dekkes av arbeidsplaner og bemanningsnorm, blir det like mange.

– Buffer-rom skal ta høyde for toppene innenfor normal variasjon i pasientbelegg. Alle pasienter ut over normert antall registreres som overbelegg, det inkluderer også buffer-rom, skriver hun i en e-post til Sykepleien. 

Hun understreker at antallet korridorpasienter ved somatiske avdelinger har gått betydelig ned etter flyttingen: 

– I desember var det 83 og i januar var det 173 pasienter på korridor sammenliknet med Våland. Der var det 645 pasienter på korridor i desember 2024 og 1070 i januar 2025, skriver hun.

– Aldri ønskelig med korridorpasienter

Det er også færre liggedøgn etter innflytting. Engjom viser til tallene: 20 647 og 22 178 inneliggende i desember og januar, mot 21 654 og 23 856 i tilsvarende periode i 2024/2025. Beleggsprosenten var 96 prosent i januar 2025, sammenliknet med 82 prosent i januar 2026.

– Det er aldri ønskelig med korridorpasienter. Vi er fortsatt i en innkjøringsfase i det nye sykehuset og må jobbe videre med nye arbeidsprosesser og med samhandlingen med kommunene, skriver hun. 

SUS har en plan for høy aktivitet slik de også hadde på SUS Våland. 

– For å ivareta pasientsikkerheten er det lagt inn i planen at hvert enkelt fag kan ha tre pasienter i overbelegg når nærhet til fagspesifikk avdeling er viktig, opplyser Engjom.

Plan for høy aktivitet omfatter for eksempel influensasesongen, og tilsvarende planer legges ved andre norske sykehus.

– Dobbeltrom tillot tidligere overvåkning av flere pasienter samtidig, men samtidig er det viktig å påpeke at enerom bidrar til å skjerme innlagte pasienter i sesongen for influensa og annen smittsom sykdom, skriver den assisterende fagdirektøren.