fbpx Flest korridorpasienter i Stavanger Hopp til hovedinnhold

Flest korridorpasienter i Stavanger

Inger Helene Rye er korridorpasient for andre gang ved Stavanger universitetssykehus. Foto: Erik M. Sundt.

I gjennomsnitt sov 45 pasienter på gangen per natt i årets første to uker.

Ikke så kjekt, men bedre enn å ikke få noe hjelp, mener korridorpasient Inger Helene Rye (bildet).

Anny Garpestad har jobbet ved Stavanger universitetssykehus (SUS) i nesten 30 år, og har alltid hatt korridorpasienter. Nå er hun assisterende avdelingssykepleier på hjertepost 3H på medisinsk divisjon. På 3H er det plass til 40 pasienter, men de har vært oppe i 52. I tillegg kommer fem-seks polikliniske pasienter som skal observeres hver dag.

Garpestad synes det er slitsomt og at situasjonen presser grensene reint faglig.

 

Taushetsplikten brytes

– Det er uverdig for pasienten, gjør at taushetsplikten brytes og genererer masse ekstraarbeid for oss med vikarinnleie og flytting av pasienter. Dessuten gjør det hjertestansarbeidet vanskelig. Det er tungt å komme til med utstyr samtidig som det blir umulig å kjøre fort gjennom korridoren med senger, sier hun, og får anerkjennende nikk fra kollega Nina H. Saltvedt.

Siden 2005 har Helse Vest hatt høyest andel korridorpasienter i landet. Det er særlig Haukeland og SUS som trekker opp denne statistikken.

Samdata-tall for 2009 viser at Helse Vest hadde en andel korridorpasienter på 3,6 prosent, mens gjennomsnittet for de tre andre helseregionene var på 1,6 prosent.

I første tertial i 2008 tronet SUS på topp blant landets sykehus med 7,1 prosent andel korridorpasienter, mens landsgjennomsnittet var på 2,6 prosent. I år er det noe lavere (4,6 prosent i uke 2), men fremdeles har det vært 45 korridorpasienter i gjennomsnitt per dag i årets første to uker.

– Det er 45 for mange, sier Svein Skeie, direktør ved medisinsk divisjon, SUS.

  Les mer: Helseministeren lover ikke tomme korridorer

 

Driver med underskudd

Medisinsk divisjon har nesten bare øyeblikkelig hjelp, og sliter mest med korridorpasienter. Sykehuset har satt i gang flere tiltak for å avhjelpe problemet.

– Tiltakene har ikke løst utfordringen, men de hjelper, sier Skeie.

– Hva har dere gjort?

– Pasienthotellet bruker vi så mye vi kan. Vi har også foretatt en del omorganiseringer av avdelinger, blant annet har vi fått en observasjons- og behandlingsavdeling i 2008, med 24 senger, hvor pasienter ikke ligger lenger enn tre dager.

– Dere har hatt korridorpasientrekorden i årevis. Er det ikke på tide å bygge ut?

– Jo, helt enig. I tillegg har vi få senger i forhold til befolkningen. Men samtidig bruker befolkningen her mindre senger enn gjennomsnittet. Det er også problematisk å organisere oss ut av situasjonen fordi vi driver med underskudd. Helse Vest går med overskudd, men SUS driver altså med underskudd, og da blir det vanskelig å få rom for investeringer, forklarer Skeie.

En annen årsak til korridorpasientene er de mange utskrivingsklare pasientene som kommunen ikke klarer å ta imot.

– Vi har mellom 40 og 60 utskrivingsklare pasienter hver dag, omtrent like mange som korridorpasientene. Så hadde kommunen klart å ta imot disse pasientene, hadde vi også løst korridorpasientproblemet, sier Skeie.

 

Bedre enn ingen hjelp

Når Sykepleien er innom hjertepost 3H, treffer vi Inger Helene Rye som har vært korridorpasient i nesten to døgn. Første natta sov hun ikke siden hun kom inn halv tre, men andre natta fikk hun sovetablett. Senga er plassert innerst i en korridor, med to hvite skjermbrett i hver sin ende av senga.

– Til å være på gangen, har jeg det ikke så verst her jeg ligger i kokongen min. Jeg kan bare ikke love at det kommer ut en sommerfugl, sier hun humoristisk.

Toalettstellet må hun gjøre på fellestoalettet i korridoren.

– Det er selvsagt ikke så kjekt å ligge på gangen, men alternativet hadde vært verre. Da hadde jeg jo ikke fått hjelp, sier enken.

Dette er hennes andre gang som korridorpasient på SUS. Forrige gang var for ti år siden og da lå hun ikke så skjermet til som nå.

– Vi ønsker oss en avdeling til. Det blir bare flere eldre i årene som kommer, og dermed flere pasienter, sier Anny Garpestad.