Dårlig lagerkapasitet, sviktende robotteknologi, korridorpasienter på utstilling, høyt sykefravær på operasjonsavdelingen, vegger som må rives på intensivavdelingen, få møterom og manglende tilrettelagte rom for langvakter. 

Dette er bare noen av problemene som Sykepleien og andre medier har rapportert om, etter at det nybygde Stavanger universitetssykehus (SUS) på Ullandhaug ble tatt i bruk 16. november.

Drift på to steder

Det er fremdeles drift ved gamle SUS på Våland, blant annet med poliklinikker, psykiatri og hele administrasjonen. Ingen vet når byggetrinn to blir ferdig og sykehuset kan bli samlet igjen.

De tre frikjøpte tillitsvalgte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) har reist fem kilometer fra kontorene sine på Våland til Ullandhaug for å møte Sykepleien. Vi ønsker å vite hvordan sykepleierne har det med innsparinger og ansettelseskontroll på toppen av en allerede krevende situasjon.

Bygningene er imponerende med mye glass og lys inn i lokalene. Her er det tenkt nytt. Det er flott plasserte enerom med utsikt og korridorer som går i sirkler i hver etasje av de fire byggene som er forbundet med gangbroer.

Men de tre tillitsvalgte fant ikke noe ledig møterom. Dermed tar vi intervjuet i ventesonen rett innenfor hovedinngangen hvor pasienter og pårørende også sitter.

Dette har blitt bedre:

Men før vi går løs alle utfordringene, er det på sin plass å ramse opp fordelene med det nye sykehuset på Ullandhaug.

– Tilbakemeldingen fra våre ansatte er at mye fungerer bra, sier Tone Wang-Nilsen og ramser opp:

• Avdelingsledere har fått mer tid til sine administrative oppgaver.
• Ansatte liker å jobbe i moderne lokaler. Flere avdelinger har gått fra små og slitte lokaler til lyse, fine lokaler med bedre plass.
• Det er en stor fordel at intensivavdelingen ligger vegg i vegg med den postoperative avdelingen.
• De somatiske sengeområdene begynner så smått å komme i god driv med samarbeid på tvers av fag.
• Pasientene har fått enerom og de fleste beskriver at de får større frihet rundt egne behov. De kan se tv og høre på radio uten å forstyrre noen. De får ro og bedre søvn på enerom. Det er lettere å ta imot besøk og overholde taushetsplikten. 

Vil bort fra dagens helseforetaksmodell

Alle tre påpeker at sykehuset er bygd for lite og at budsjettene ikke er laget for å tåle det de trenger for å gjøre en god jobb.

– Sånn blir det når finansieringen bestemmes ut fra helseforetaksmodellen, sier Tone Wang-Nilsen, hovedtillitsvalgt ved SUS.

Det betyr at driften og nybygg tas fra samme budsjett. Det er et krav å overholde gitt budsjett og rammer. Dermed vil sykehusene forsøke å bygge så lite som mulig, slik at prisen ikke blir så høy.

– Pengene må jo lånes av staten og tas fra sykehusets driftsbudsjett når det skal tilbakebetales, påpeker hovedtillitsvalgt Atle Døskeland. 

Derfor mener alle tre rundt bordet at foretaksmodellen må ses på for å finne et bedre alternativ til dagens modell.

Nedsyltet i gjeld

De somatiske klinikkene på SUS hadde per november 2025 fra 75 til 102 millioner kroner i negativt budsjettavvik hver. Totalt er det beregnet at den nye måten å drifte på vil gi innsparinger på 250 millioner kroner i året fra 2026.

– Vi tillitsvalgte har hele tiden påpekt at det er urealistisk å budsjettere med gevinstrealisering de første årene i et nytt bygg. I tillegg har vi hele tiden ment at det å bare gå over til enerom vil medføre økt bemanningsbehov og igjen økte personalkostnader, sier foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rossland.

Samtidig skal SUS bare i år betale 700 millioner kroner tilbake i renter og avdrag. Tildelingene Helse Stavanger får fra Helse Vest, er på 10,2 milliarder kroner. Det forsvinner stort sett i lønnskostnader.

For å klare de økonomiske kravene, har styret vedtatt å samle flest mulig av funksjonene til enten Ullandhaug eller Våland, streng ansettelseskontroll og utredning av hvilke behandlingstilbud som kan kuttes ned.

– Det gjenstår å se om vi klarer dette. Det tar tid å få systemer opp å gå i nye bygg og med todelt drift på både Våland og Ullandhaug påpeker Wang-Nilsen.

Fra ansettelsesstopp til ansettelseskontroll

«Streng ansettelseskontroll» eller en «differensiert ansettelsesstopp» er et mildere tiltak enn «generell ansettelsesstopp» som første ble vurdert av styret. Ansettelsesstopp krevde unntak for å ivareta pasientsikkerhet, HMS og kritiske funksjoner og var derfor lite treffsikkert.

Mens streng ansettelseskontroll innebærer at dersom en stilling blir ledig, skal avdelingsleder bruke en sjekkliste for å vurdere om stillingen kan utlyses. Så må det legges frem for klinikksjef som bestemmer etter å ha vurdert etter sin egen sjekkliste. Til slutt må det registreres i en felles oversikt over unntak som er gjort, med begrunnelse.

Ekstra tidkrevende å lyse ut en stilling, altså.

– Skal ikke værer hull i turnus

– Med ansettelseskontroll får vi på noen avdelinger erstatte de som er syke eller i permisjon, sier Wang-Nilsen.

– Det skal ikke være hull i turnus eller gå ut over pasientsikkerheten, sier foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rossland.

– Hvis vi ser på hvem som bestemmer hva som er pasientsikkert, så er det på avdelingsnivå gjerne det som går overens med budsjett og administrasjon. Vi snakker om minimumsbemanning, aldri om maks. Og når alle er på minimum blir det jo sårbart, spiller Atle Døskeland inn.

På toppen av det hele kommer helseministerens krav om å holde ventetidsgarantien.

– Flere hundre millioner til overtid og merarbeid

– Hva blir konsekvensene av alt dette for sykepleierne?

– Det blir blant annet mye bruk av overtid og merarbeid, sier Rossland.

Hun har fulgt med på tallene og ser det er brukt cirka 100 000 overtids- og merarbeidstimer i måneden i det siste, noe som blir en god million i året.

– I 2025 ble det jobbet 967 000 timer overtid og merarbeid. Dette er altså timer det ikke er budsjettert for, sier hun.

Overtid gir opptil 100 prosent ekstra i lønn, mens merarbeid gir vanlig timelønn og gjelder dem i deltidsstillinger eller såkalt 0-prosents-stillingsforhold.

– Dette koster sykehuset flere hundretalls millioner i overtid og merarbeids-betaling, for dette er timer som er dyre. Veldig mange skal ha 100 prosent overtid, og det er også en del innleie på legesiden, sier hun.

Liten økning i sykepleiernes sykefravær

– Andre konsekvenser?

– Sykefraværet er høyt, særlig på operasjonsavdelingen hvor det har lagt på 15 prosent i 2025, også etter flyttingen, sier Rossland.

– Men det er synkende nå, påpeker Wang-Nilsen.

Operasjonssykepleierne jobbet 14 000 timer overtid og merarbeid i 2025. Men sykefraværet for januar viser en liten nedgang til 12 prosent, noe som fremdeles er i høyeste laget.

Totalt har sykefraværet i hele foretaket ligget på cirka 7,5 prosent for 2025. Det har faktisk vært uendret etter flyttingen.

Men for sykepleierne har sykefraværet i 2025 ligget på 9 prosent og har steget litt til 9,3 prosent så langt i år.

Mange har compassion fatigue. Det skal lite til før de krangler, slenger kommentarer eller svarer kvasst. Da blir det dårlig stemning.

– En stor nedadgående spiral

Atle Døskelands største bekymret er hva alt dette betyr for arbeidsmiljøet.

– Mange må snu rundt på rutinene sine når alt er nytt. De er gode på det, men det krever overskudd. Det er det lite av nå. Mange har compassion fatigue. Det skal lite til før de krangler, slenger kommentarer eller svarer kvasst. Da blir det dårlig stemning.

Han vet av flere avdelingsledere som rapporterer at det begynner å gå ut over familielivet.

– Vi er i en stor nedadgående spiral. Pasientene merker ikke noe til det foreløpig, men når systemet er pressa, tar man short-cuts som kan sette pasientsikkerheten i fare, sier han.

Det kjenner foretakstillitsvalgt Rossland seg igjen i.

– Folk føler seg maktesløse og blir utbrente. Ledere får beskjed om at de må holde budsjettene og ikke leie inn personell før de absolutt må. Terskelen blir så høy at de kan ha to syke på en avdeling uten å leie inn, sier hun.

– Mangler arbeidsstasjoner

Akkurat det at det bygges trangt og lite ser man ved alle nybygde sykehus.

– Det er ikke noe unikt for oss. For eksempel står Drammen uten pauserom og her hos oss er det til og med sånn at det mangler arbeidsstasjoner, sier Atle Døskeland.

Han forteller at sykehuset har forsøkt å bøte på det ved å innføre såkalte klimatraller. Klima står for klinisk mobil arbeidsstasjon. Den står på en liten tralle med pc og enkelt medisinskteknisk utstyr. Dermed får helsepersonellet tilgang til pasientjournal og mulighet til dokumentasjonsarbeid inne hos pasienten.

– Problemet er at mange ikke tar den med inn på de minste medisinrommene fordi arbeidsforholdene blir for trange. Det blir også samtidighetskonflikt når en annen skal inn og hente medisiner. Mange av legene ønsker ikke å bruke dem fordi de får ikke gjort det de skal. Sykepleiere rapporterer også om dårlig arbeidsstilling og at den er ergonomisk tunge å trille, sier Døskeland.

– Alle arbeidsplaner er i minimumsbemanning

På spørsmål om hva som er hovedutfordringen, svarer Tone Wang-Nilsen:

– Underbemanningen er vårt største problem.

De andre to er enige.

– Det er jo det som er litt av kjernen og slik det har vært i mange år på sykehuset, sier Atle Døskeland og forklarer:

– Alle arbeidsplaner er i minimumsbemanning. Ved sykdom i helgene forskyves folk. Da forskyves de fra ukedagene inn i helg og da blir det for lite folk igjen i avdelingene i ukedagene.

– Folk klarer ikke å gå ifra. Mange av medlemmene våre har ikke samvittighet til å ta pausene fullt ut som de skal, når de ser at de andre springer, sier han.

– I tillegg er pasientene våre sykere enn de var for 20 år siden, legger Wang-Nilsen til.

– Dessuten er det bare tatt høyde for 85 prosent pasientbelegg, mens det i realiteten kan være 130 prosent på enkelte avdelinger, sier Gunn Elin Rossland.

Mer hektisk

– Har flyttingen medført noen endringer i jobbene deres som tillitsvalgte?

– Det er blitt mer hektisk, sier Wang-Nilsen.

– Vi jobber mer på Teams enn før på grunn av store avstander, sier Døskeland.

Rossland har ikke tid å svare for hun må besvare telefonoppringningen fra NRK. De vil vite hva hun synes om at veggene må rives på intensivavdelingen etter bare to måneders drift fordi det blir for dyrt å drive den med bare enerom.

Tone Wang-Nilsen håper andre som skal bygge sykehus lærer av SUS så akkurat dette problemet ikke gjentar seg. 

– Vi opplevde det var vanskelig å bli hørt i prosessen. Konseptene var ferdige før vi fikk komme med våre innspill og vi ønsket oss aldri enerom, sier hun.

De ba først om dobbeltrom. Da de ikke fikk det, ba de om store vinduer mellom rommene så de kunne overvåke pasienten i naborommet.

– Men vi ble ikke hørt. Nå blir det revet og bygd dobbeltrom fordi det er billigere å drifte, sier hun.

De ekstra kostnadene for det, skal altså legges til et budsjett som allerede er så stramt at fiolinstrengen nesten ryker.

Personaldirektørens svar

Maiken Hetlelid Jonassen er personal- og organisasjonsdirektør ved SUS og har lest kritikken som kommer frem fra de tre tillitsvalgte.

Hun kommenterer ikke at situasjonen går ut over arbeidsmiljøet, men gjentar det vi har skrevet over her at da første byggetrinn ble vedtatt av styret i 2017, var det med en klar forutsetning om en mer effektiv drift med nye areal og nye måter å jobbe på, noe som skulle gi rundt 250 millioner kroner fra og med 2026.   

– SUS er i en svært krevende økonomisk situasjon – der lønn står for store deler av merforbruket. Sykehuset har ikke økonomisk handlingsrom til å videreføre dagens aktivitets- og bemanningsnivå, og er nødt til å jobbe systematisk med prioritering og gjøre endringer i drift, skriver hun i en e-post.

Dette innebærer at alle klinikker må ta aktivt ansvar for prioriteringer av aktivitet, bemanning og ressursbruk. 

– Internasjonal forskning viser at en betydelig andel av undersøkelser og behandlinger som utføres i spesialisthelsetjenesten har liten eller ingen dokumentert nytte for pasientene, og i noen tilfeller kan medføre unødvendig risiko eller skade. Arbeidet med prioritering må ha tung involvering av fagfolk og medisinsk forsvarlighet skal alltid ligge til grunn, skriver hun.   

Hun legger også til at alle nye sykehus bygges med primært ensengsrom, i tråd med føringene fra Sykehusbygg HF. 

– Det nye sykehuset i Stavanger er bygget med robuste og fleksible løsninger. I praksis betyr dette at man kan gjøre tilpasninger av bygget etter behov. Det er ikke uvanlig at det gjøres endringer i nye bygg.  De seks veggene på intensivavdelingen utgjør 60 kvadratmeter i et bygg på 125 000 kvadratmeter, påpeker hun.