Da pandemien kom, var mye ukjent. Vi visste ikke hva som feilte pasientene, og det var ikke lett å beskytte seg. Så ble det uklart hvordan man skulle beskytte seg. Hvilke munnbind tilfredsstilte kravene? Eller skulle man være lojale mot Folkehelseinstituttets (FHI) nei til bruk av munnbind?

I ett slikt kaos blir noen smittet. Også på jobb. Noen av oss ble akkurat det. Noen ble syke for så bli friske. Andre forble syke. Vi forble syke.

Varig syke medlemmer betaler prisen alene

På samme måte som den som gjør noe godt i jobbsammenheng får oppmerksomhet, tenker vi at det er rimelig at vi også får det. Vi som opplevde å miste vår mulighet til å være i jobb.

Vi var heldige og fikk godkjent dette som yrkessykdom. Prisen vi betaler nå er 100 prosent arbeidsmessig uførhet i tillegg til store helseutfordringer. Helseutfordringer som ikke bare går utover oss selv, men også våre barn og våre livspartnere.

Vi synes det er svært interessant at Norsk Sykepleierforbund (NSF) ikke har oversikt over hvor mange medlemmer som er i vår situasjon. Spesielt når NSF har ansatte som jobber med yrkesskadeproblematikk og siden en av høstens satsinger for NSF har vært yrkesskade/-sykdom.

Er det kanskje slik at man egentlig ikke ønsker å vite?

Taushet preger møtet med systemene – også i NSF

På vår reise gjennom helsevesen og forsikringsbransjen møter vi ofte de som ikke vil se, høre eller si noe. Denne muren av taushet er ikke noe annet enn påfallende. Er det slik at det er en stilltiende enighet om at sånn skal det være? Også innad i NSF?

Er tausheten politisk begrunnet for å opprettholde myndighetenes narrativ om det ufarlige viruset?

NSF var tidlig ute med hensyn til arbeidet med å godkjenne covid som yrkessykdom. Det er tilfelle, men det vi opplevde – og opplever – er at det var harde fakta som gjaldt. Det måtte være 100 prosent sannsynlig at vi ble smittet i jobbsammenheng. Ved minste tvil, ble saken avvist.

Vi skriver «ble»; i dag er det neppe noen som får covid godkjent da det ikke lengre er mulig å være sikker på hvor man blir smittet.

Likevel; det å få godkjent en yrkessykdom er ikke en døråpner. Vi må åpne dørene selv, og etter beste evne finne frem i ett uoversiktlig landskap preget av byråkrati og juss. Ett landskap som fordrer et klart hode.

Vi er avhengige å ha kloke nærstående som står i situasjonen sammen med oss.

Juridisk bistand gir ikke reell trygghet

Som NSF-medlem fikk vi tildelt en advokat til å tale vår sak. Var vi heldige, fikk vi en advokat som gjorde det. Var vi ikke, ble situasjonen fremdeles krevende. Vi hadde definitivt trengt noe i tillegg. En sosionom med relevant kompetanse. Rett og slett for å kvalitetssikre at vi som skadde NSF medlemmer får de rettighetene vi har krav på.

Nav er ikke alternativet. Og vil nok heller ikke komme til å bli det. Ei heller forsikringsselskapene. De gjør sitt ytterste for å unngå sitt ansvar.

Det er interessant at NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier til Sykepleien at juridisk avdeling har avsluttet mange saker. Vi er overrasket siden det vi hører, er at flere har fått erstatning i kraft av våre rettigheter. Altså ikke takket være juridisk bistand.

Ansvar skyves over på Nav mens medlemmer sliter

De som ikke går for «løsningen» via Hovedtariffavtalen, sliter. De sliter reelt. Også med hjelp fra NSFs advokater. Vi tror de kommer til å slite i mange år fremover.

Når Sverresdatter Larsen sier at Nav bør ta dette ansvaret, er det ikke annet enn ren ansvarsfraskrivelse. Kanskje det også viser at NSF ikke har innsikt i hva det innebærer reelt å ha kommet i denne situasjonen?

Den som erfarer å være avhengig av Nav, vet også at det ikke er grunn til å stole på Nav. Det er ingen der som forteller oss hvordan det skal være, hva vi skal gjøre, hvilke rettigheter vi har. Vi må finne ut av også dette selv.

Det ble sagt at det å ha en godkjent yrkesskade innebærer at vi ikke skal være økonomisk skadelidte på grunn av vår skade.

Med andre ord vi skal få samme økonomiske utfall som om vi forble i lønnet arbeide frem til pensjonsalder. Får «vi» dette?

Manglende oppfølging rammer pensjon og synlighet

Per dags dato er det ingen som kan redegjøre for om vår pensjonsopptjening. Alle sier det er så vanskelig. Dette ville være ett naturlig område NSF fremskaffet ekspertise på. Spesielt siden NSF allerede jobber med pensjon ovenfor sine medlemmer.

Sverresdatter Larsen sier at NSF har brukt mediene for å fronte vår sak og henviser til to presseoppslag.

Sakene som trekkes frem, er to saker som egentlig omtaler én og samme sak. Og de er skrevet med en dags mellomrom i april 2022. Altså lenge før vi måtte forholde oss til forsikringsselskaper og jurister. 

Hvilke andre saker har vi som gruppe blitt omtalt i? Dette til tross for at NSF nylig har jobbet med yrkesskadeproblematikk.

Dette var også tydelig ved femårsmarkeringen tidligere i år. Der Larsen i et innlegg beskrev hvordan det var å jobbe i pandemiens begynnelse og trakk frem de som hadde sluttet, de som hadde utviklet PTSD eller døde etter å ha blitt syke.

Vi som aldri ble friske, ble ikke nevnt. Ei heller de som ble syke av den pålagte vaksinen. Hva er grunnen?

Vi tenker NSF har ett stort potensial til å bli bedre til å ivareta sine medlemmer.