Helseatlas for psykisk helsevern for voksne analyserer bruken av psykiske helsetjenester i perioden 2020–2024, og avdekker store regionale forskjeller.

Variasjonene gjelder både hvor mange som får behandling, hvor ofte pasienter følges opp, og hvilke tjenester som brukes. Forskjellene er særlig store for diagnoser som ADHD, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser. 

Det nye helseatlaset er utviklet av Helse Førde i Helse Vest, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Teamet bak helseatlaset har oppsummert sentrale funn i ni punkter i sin rapport.

– Ett av disse er særlig relevant og gjelder pasientforløp og samhandling etter utskriving fra døgnbehandling. Det handler om en sårbar pasientgruppe med alvorlig depresjon eller psykose, og en kritisk fase etter innleggelse. Mindre enn halvparten av pasientene får oppfølging innen én uke, og variasjonen mellom opptaksområdene er stor.

– I enkelte områder får bare rundt 20 prosent oppfølging innen denne tiden, mens andre ligger på over 50 prosent, sier helseteamet som har jobbet med atlaset.

– Dette er alvorlig, fordi manglende eller forsinket oppfølging øker risikoen for tilbakefall, reinnleggelser, selvskading og selvmord.

Betydelige forskjeller i oppfølging

Atlaset viser også at de fleste pasientene i psykisk helsevern er mellom 25 og 44 år, og at kvinner er i flertall for de fleste psykiske lidelser. Moderat depresjon står for størstedelen av behandlingskontaktene på landsbasis. 

Det pekes også på store forskjeller i oppfølgingen etter utskriving av pasienter med depresjon.

– Vi ser også store forskjeller i oppfølging etter utskriving. I Vestfold får 55 prosent av pasienter innlagt med depresjon oppfølging innen 72 timer, mens tilsvarende andel er rundt 20 prosent i Finnmark, Nordland og Førde. Oppfølging innen 72 timer er spesielt viktig for pasienter med selvmordstanker, sier helseteamet.

– Vi må sikre god oppfølging etter utskrivning for å redusere risikoen for alvorlige utfall, understreker Lars Lien, psykiater og medlem av ressursgruppen bak det nye helseatlaset, til Helse Førde.

Kunnskap som grunnlag for forbedring

I Norge er det et mål at alle pasienter skal ha et likeverdig behandlingstilbud. Et helseatlas er et nyttig verktøy som bidrar til å undersøke om det offentlige helsevesenet yter likeverdige helsetjenester over hele landet.

Ifølge helseatlasteamet gir ikke atlaset alle svar på hvorfor forskjellene er så store, men peker på organisering, kapasitet og behandlingspraksis som sentrale faktorer.

– Atlaset viser at organisering og praksis spiller en stor rolle for hvordan pasienter får hjelp. Målet er å bidra til refleksjon og forbedring, og på sikt mer likeverdige tjenester, sier seniorrådgiver Oddne Skrede i helseatlasteamet til Helse Førde.