Bruvik er pasient- og brukerombud i Vestland og nasjonal talsperson for saker som gjelder hele landet. I fjor viste en gjennomgang at tolketjenester ble hyppig nevnt i klagesakene.

– Vi har rundt 400 saker der tolkebruk er vurdert, men vi har ikke tall på hvor mange av disse sakene som viser til utfordring med tolkebruk eller mangelfull bruk av tolk, sier hun.

Språk er utfordrende

Ombudet har ikke en egen kategori for helsepersonell med annen språkbakgrunn enn norsk, og dermed finnes det heller ingen oversikt over omfanget.

– Når det er sagt, så kjenner vi absolutt til språkutfordringer blant helsepersonell, sier hun og utdyper:

– Vi har saker der pasienter får helsehjelp hjemme, hvor ansatte ikke forstår pasienten. De fanger derfor ikke opp at pasienten gir uttrykk for smerter, plager eller problemer. De fanger heller ikke opp behov for annen helsehjelp, inkludert behov for øyeblikkelig hjelp, sier Bruvik. 

Helsepersonell forstår ikke spørsmål fra 113

Også fastleger og vikarer med annen språkbakgrunn kan ha problemer med å forstå pasientens dialekt. Det er heller ikke uvanlig at helsepersonell har så sterk aksent at pasientene ikke forstår dem.

– Vi har hørt om helsepersonell ved sykehjem som har ringt 113, men som ikke forstår spørsmålet fra 113-sentralen om pasienten puster, eller ikke klarer å svare på spørsmålet. Vi har hørt eksempler der helsepersonellet ikke klarer å oppgi adresse, avdeling eller fortelle hva problemet er når de ringer, sier hun.

Mangler oversikt over språkproblemene

Helsedirektoratet ba i fjor fagforeninger og etater om innspill for å kartlegge språkutfordringer blant helsepersonell. Sykepleien har gjennom innsyn fått tilgang til noen av svarene, og ett poeng går igjen: Ingen har full oversikt over omfanget.

– Vi mottar saker hvor språkkunnskaper er et tema som klages på, skriver Erik Andreas Torkildsen, assisterende fylkeslege i Vestland. Ifølge ham gjelder de fleste sakene fastleger og kommunal helsetjeneste.

Statsforvalteren har ikke tall på hvor mange saker som gjelder språk, og det har heller ikke andre statsforvaltere. Men Torkildsen peker på at det finnes et «visst omfang» av ansatte med manglende språkferdigheter, særlig i sykehjem, bofellesskap og BPA-ordninger.

Han påpeker også at rekrutteringsutfordringer kan føre til at språkkrav senkes i enkelte kommuner. I noen tilfeller har helsepersonell fått begrenset autorisasjon på grunn av språk. Kommunene blir varslet når det åpnes tilsynssak, men ellers finnes det få konkrete tiltak for å bedre språkferdighetene.