Språkproblemer blant sykepleierstudenter bekymrer
Mange sykepleierstudenter med norsk som andrespråk behersker ikke språket godt nok, advarer det nasjonale nettverket for skikkethetsansvarlige.
I et brev til Universitets- og høgskolerådet (UHR) uttrykker nettverket dyp bekymring for språkferdighetene hos sykepleierstudenter med norsk som andrespråk, melder Khrono.
– Behov for en endring
Ifølge avisen skriver nettverket at studentene har «betydelige utfordringer med å kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig, i møte med medstudenter, faglærere, praksisveiledere og brukere».
– Tematikken har gjentatte ganger vært drøftet i det nasjonale nettverket. Arbeidsutvalget har fått informasjon som samlet sett viser at dagens praksis ikke er tilstrekkelig, og at det er behov for en endring, sier lederen i nettverket, Mette Irene Hvalby, til Khrono.
– Viktig for pasientsikkerhet
Ved Oslomet, hvor rundt 30 prosent av sykepleierstudentene har et annet morsmål enn norsk, bekrefter både studenter og ledelse problemet. En student sier til Khrono at «de som mangler norskkunnskaper, kunne ikke bidra», og at «enkelte leverte korte, feilaktige setninger generert av ChatGPT, som gruppen måtte rette opp i».
Prorektor Silje Bringsrud Fekjær sier de tar utfordringen på alvor.
– Det er viktig å understreke at språkutfordringer på ingen måte gjelder alle studenter med minoritetsbakgrunn. Vi har svært mange minoritetsstudenter som har mer enn gode nok norskkunnskaper. Men vi utdanner til yrker hvor kommunikasjon og norskferdigheter er viktig for å gjøre en god jobb – og for pasientsikkerhet, og vi må derfor ta utfordringen på alvor.
2 Kommentarer
Ingen overraskelse for den som har sett innsiden av helsevesenet. Livsfarlige situasjoner oppstår som følge av språkbarrierer, men det blir hysjet ned og glattet over. Ingen vil ha rasiststempel på seg.
Anne
,Når jeg leser rapporter som har noen stavefeil, er ikke det så farlig. Jeg merker språkproblemene ved muntlig rapportering. For meg kan det virke at når enkelte er usikker på språket, mumler de mer eller snakker fortere. Det gjør at jeg må avbryte mye ved rapportering og stille oppklarende spørsmål.
Resultatet av det,; rapporten tar lengre tid, mindre flyt, den som gir rapport synes at jeg er ei hurpe, noen tror jeg er rasistisk og andre er enig men tør ikke si noe pga resultatet ovenfor.
Heldigvis er jeg såpass trygg på hva jeg står for at jeg bryr meg mindre. For meg er det faktisk livsviktig å få en riktig og forståelig rapport.
Det er sjelden at man rekker å lese gjennom alle skriftlige rapporter før man er ute i avdelingen, ellers hadde jo det hjulpet å lese over.