– En viktig endring for sykepleierne, dette har vi jobbet for! Det sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Omtaler motstridende krav, tidspress og arbeidsmengde

Fra 1. januar er følgende presiseringene lagt til under punktet om psykososialt arbeidsmiljø i Arbeidsmiljøloven. 

Lovkravet er at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

I et nytt ledd til paragraf 4–3 løftes det frem fire eksempler på viktige psykososiale faktorer som virksomhetene må være oppmerksomme på:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet.
   
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker.
   
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet.
   
• Støtte og hjelp i arbeidet.

– Lenge etterspurt rettslig forankring

– Hva har dette å si for sykepleiere?

– Dette er en viktig og etterlengtet endring som tydeliggjør at psykososialt arbeidsmiljø er et arbeidsgiveransvar. 

– For sykepleiere, som jobber tett på mennesker i krevende situasjoner og ofte under høyt tidspress, gir dette en nødvendig og lenge etterspurt rettslig forankring, understreker Lill Sverresdatter Larsen. 

– Hvorfor bør sykepleiere være klar over presiseringen?

– Fordi konsekvensene av et dårlig psykososialt arbeidsmiljø er store. Sykepleiere har i lang tid varslet om emosjonelle belastninger, uklare krav og en arbeidshverdag som ikke henger sammen. Når dette ikke tas på alvor, går det utover helse, pasientsikkerhet og om folk blir værende i yrket.

– Hvordan kan dette brukes i praksis?

– Endringen gir ansatte og tillitsvalgte et tydeligere lovgrunnlag for å ta opp konkrete belastninger som tidspress, arbeidsmengde og manglende støtte.

Lill Sverresdatter Larsen avslutter:

– Nå er det ikke lenger rom for å skyve ansvaret over på den enkelte – arbeidsgiver er forpliktet til å forebygge og følge opp.

Arbeidstilsynet: – Svært positive til endringen

Monica Seem er avdelingsdirektør i avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet. 

– Vi er svært positive til lovendringen, som gjør arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet enklere å forstå og forholde seg til. Målet har vært et mer brukervennlig regelverk, og at det psykososiale arbeidsmiljøet skal tydeliggjøres og få samme tyngde som det fysiske, skriver hun i en e-post til Sykepleien. 

Hun peker på at det er avgjørende at virksomheter arbeider godt og systematisk med psykososiale forhold. 

– Selv om endringen ikke innfører nye krav, presiserer den hvilke faktorer som kan innebære risiko. Dette er relevant i alle deler av arbeidslivet – og særlig i yrker der emosjonelle krav, tidspress og uklare forventninger er en del av hverdagen.

Ulike belastninger som virker sammen

– Sykepleiere bør kjenne til endringen fordi den gjør det lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø faktisk omfatter, og hvilke forhold arbeidsgiver skal jobbe systematisk med, påpeker Seem.

Hun mener lovendringen gir et klarere utgangspunkt for å jobbe systematisk med psykososiale risikoforhold, på samme måte som man gjør med fysiske forhold. 

Det kan ifølge Seem for eksempel innebære at arbeidsgiver:

• vurderer om det er balanse mellom arbeidsmengde og tid.
• sikrer god støtte i emosjonelt krevende situasjoner.
• fordeler belastende oppgaver på en forsvarlig måte.
• tydeliggjør roller, ansvar og forventninger.
• vurderer hvordan ulike belastninger virker sammen, for eksempel emosjonelle krav i perioder med høyt tempo.

Skal sikre at ansatte kan stå i jobb uten å bli syke

– For sykepleiere kan dette bety at forhold som oppleves som utfordrende i deres arbeidshverdag får større systematisk oppmerksomhet HMS-arbeidet i virksomheten. Og at risikovurderinger og tiltak for å redusere risikoen for uhelse på grunn av de nevnte faktorene i større grad retter seg mot organisering og rammer, ikke individuelle egenskaper, skriver Monica Seem til Sykepleien.

Endringene innebærer ingen nye plikter, men en tydeliggjøring av kravene som allerede følger av loven, påpeker hun og legger til at når lovteksten blir tydeligere, blir det også enklere å få en god dialog om utfordringer knyttet til organisering av arbeid, arbeidsmengde, forventningspress og støtte. 

– Sykepleiere står daglig i situasjoner med høyt tempo, emosjonelle belastninger og motstridende krav. Målet med endringene er ikke å fjerne tidspress eller emosjonelle krav, det vil fortsatt være en naturlig del av jobben, men å sikre at rammene rundt arbeidet gjør at ansatte kan stå i jobben uten å bli syke.