Forskere usikre på konsekvensene: – Dramatisk økning i bruk av langvakter
Bruken av langvakter i helse og omsorg-sektoren i kommunene har økt dramatisk. Men vet vi hva konsekvensene blir?
Det spørsmålet stilte et panel av forskere seg på Litteraturhuset i Oslo på torsdag i forrige uke.
– Vi finner at bruken av langvakter øker dramatisk, sier samfunnsviter Andreas Lillebråten. Han er tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har en doktorgrad om langvakter. Sykepleien har skrevet om prosjektet hans tidligere.
I 2018 var det en av fem institusjoner som hadde innført langvakter (21 prosent). I dag er tallet 64 prosent, viser Virksomhetsundersøkelsen.
– Det mest negative med langvakter er vel at vi ikke ennå vet så mye om effekten av det over tid, sier han.
Ellers ramser han opp mange fordeler for sykepleierne.
– Mange prater om langferien. De jobber i fire dager og har fri i fem. De får tid til å trene og få et friskere liv.
Her brukes langvakter mest
Dette er andelen av enheter i kommunal helse og omsorg som benytter seg av langvakter, ifølge en av undersøkelsene Andreas Lillebråten benyttet:
Lillebråtens undersøkelser og tallmaterial er basert på spørreskjemaer som er besvart av 6500 sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Tallene ble først hentet i perioden juni til september i 2023 og er fulgt opp ved to anledninger frem til i dag. Det er tallene fra 2023 som er brukt i oversikten over.
I tillegg er det gjort 39 intervjurunder på seks sykehjem hvor langvakter er innført.
Et funn Lillebråten har gjort er at 18 prosent jobber langvakter kun i helgene, kombinert med andre vaktordninger. Den øvrige fordelingen ser du i grafen under.
De viktigste konsekvensene Lillebråten fant for arbeidsmiljøet var at de ansatte får økt innflytelse på jobben og at arbeidstempoet går ned.
Han ramset også opp disse effektene:
- Kan flytte oppgaver til roligere perioder.
- Kan gjøre oppgaver når pasientene er medgjørlige.
- Ingen vaktbytter.
- Ingen uro ved vaktbytter.
Den siste konsekvensen har stor betydning for pasientene.
Hindrer «vandring»
– Et eksempel er ved ordinært vaktbytte på en demensavdeling. Da oppstår det uro. Skal jeg hjem, skal jeg legge meg, pasientene undrer og begynner å «vandre».
Det kan ta to timer før pasientene faller til ro igjen, fortalte Lillebråten på seminaret på Litteraturhuset.
Men med langvakter så skjer ikke dette.
Otto Lillebø, forsker 2 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fortalte om sine funn i studien «Effekt av langvakter på sykefravær» på Litteraturhuset sist torsdag. Han har ikke funnet noen økt eller redusert effekt i sykefraværet til sykepleierne etter innføring av langvakter.
Men Lillebø påpekte at det er en tendens til økning på sykehjem og det motsatte i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger.
Les også Dette må du vite om langvakter
Undersøkelser Mari Holm Ingelsrud hos AFI har gjort om «Effekt av langvakter på heltid», viser at nesten 60 prosent av ansatte i helse og omsorg jobber deltid. Hun mener det er en ubrukt ressurs her når det gjelder bemanningsproblemene i sektoren.
– Deltidsansatte kan sees på som en arbeidskraftsressurs, mener Ingelsrud.
Hun hevder flere får lyst til å jobbe heltid når de har flere turnusalternativer. Men så langt har ikke stillingsprosentene i sektoren økt med mer en ett prosentpoeng.
Hva svarte panelet?
Et panel bestående av seks forskere fikk følgende spørsmål på Litteraturhuset sist torsdag: En enhetsleder på et sykehjem skal innføre langvakter. Basert på kunnskapen vi har, bør vi innføre langvakter?
Dette svarte forskerpanelet:
- Frivillighet er viktig, men se på konsekvensene.
- Kanskje mindre egnet for sykehjem.
- Ha en retrettplan om det blir for slitsomt.
- Lettere å rekruttere, man kan bo lenger unna jobb.
- Start med helgene, sikre fagkompetanse.
- Ikke innfør tvang fra dag én.
- De ansatte må forstå hvordan det påvirker livene deres.
- Unngå å få et B-lag, blant de som ikke går langvakter.
- Halvparten bør jobbe langvakt, så tempo reduseres.
- Sjekk om grunnbemanningen er stor nok?















12 Kommentarer
Julie
,Det bør defineres hva "langvakter" vil si. Jeg har jobbet "langvakter" hver 4 helg i hjemmesykepleien, det betydde fredag fra 15.00 til 22.45, lørdag fra 07.30 til 22.45 men med en halvannen time pause midt på dagen og så samme på søndag. Andre jobber fra 8 til 20 eller 10 til 22 etc.. stor forskjell.
Synnøve
,Jeg jobber langvakter hver 4.helg, 07.30-22.00. Vi får ikke lov til å jobbe fredag kveld eller mandag dag, av sykepleierforbundet. Selv ikke om man ønsker det selv. Jeg undres hvordan dere får en sånn helg godkjent? Vi har kun 1 time pause mot deres 1,5. Deres vakter er i tillegg lenger. Har ikke NSF felles retningslinjer ved bruk av langvakter?
Tina
,Svar til Synnøve.
Vi løste det med å ha 13-timers vakter. Da kunne vi gå tre vakter på rad, fredag-søndag. :-)
Inger A
,Hos oss i hj.spl har vi vakt fredag fra 13 til 20. Det har jeg 2 av 3 helger over 12 uker.
Lør + søndag 14.5 time. 2 ordinære matpauser + 1 time ekstra pause.
Jobb hver 4 helg
Ann
,Men dette er jo ikke langvakt, det du beskriver, fra 7.30 til 22.45, det er dobbeltvakt. Når du har en sånn vakt må du jo bo ved siden av jobben for å kunne få nok søvn den natta mellom. Er dette virkelig blitt godkjent av NSF?
Anne
,Hvor frivillig er det når alle skal ha et visst antall helgetimer, hvordan du vil løse det er opp til deg. Det er frivillig tvang. Burde aldri vært tillat å innføre langvakter på sykehjem eller i hjemmesykepleien. Med den varslede mangelen vi står ovenfor, bør det gjøres mer fristende å jobbe i helse, som goder eller lønn. Ikke «tvinge» ansatte til å løse en varslet krise med de rammene som er i dag.
Kari
,Jeg jobber hver 4 velg. Har sen vakt fra 15 til 22.30 eller mandag etter helg, har 12,5 timer lørdag og søndag. Det er ulik når vi begynner enten 07.30, 09 eller kl 10 i 12, 5 timer.
Vi får mat pause og 1 time. Men må være på jobben og lite egnet til pause rom. .
Har hørt om vi hadde hat 13 timer da kunne vi går ut eller reist kort hjem for å hvile men ikke med våres vakter.
Cecilie
,Hadde aldri fungert for meg dette her. Har barna mine annenhver uke og ellers så sliter jeg veldig mye med sen-tidlig vakter generelt så da å måtte jobbe 2 eller flere langvakter etterhverandre hadde vært rene torturen og gitt meg stor følelse av å ikke mestre det å stå i jobb.
Sonja
,Denne vaktordningen med lengre vakter fungerer vel for noen, men absolutt ikke for alle. Synes det er noe oppskrytt at langvakter framstilles som en "superordning" når det skal rekrutteres. Blir spennende å følge framtidig forskning på arbeidstidsordningen etterhvert som det tilkommer nye data, både innvirkning for den enkelte arbeidstaker men også hvordan arbeidsstedene erfarer løsningen over tid. Interessante spørsmål vil eksempelvis være om en slik arbeidstidsordning utgjør en forskjell for. pasientsikkerhet og om det kan føre til endringer i hvilke type oppgaver sykepleiere i langvakter skal ha og evt ikke ha.
Jobbet selv såkalte langvakter i hjemmesykepleien for noen år siden, hvor "gulroten" var 4 dager sammenhengende fri i påfølgende uke (altså den ene obligatoriske fridagen etter helg + 3 dager fri etter denne). Langvaktshelg hver 4.helg istedenfor å jobbe hver 3.helg, gjorde det attraktivt å pendle, da jeg bodde i en annen kommune. Snart skjønte man at man faktisk jobbet flere helgetimer tilsammen iløpet av året, bare at disse timene var komprimert inn i færre antall helger. Helgen var ei vanlig aftenvakt fredag 15-22, 08-21 lørdag og søndag med 2 timers pause når det passet driften (uten egnet pauserom for hvile så ble kjøretid til et hvilested). Mandag en noe kortere vakt fra 08-13, før hjemreise. Denne pendlerturnusen med langvakter fungerte ikke i lengden for min del, så gikk over til dagjobb. Selv om jeg jobber 2 timer mer pr uke nå, er jevn døgnrytme uten den stadige vekslinga mellom sein og tidlig-vakter og langvakter, det som fungerer best i lengden. Har tro på en viss individuell valgfrihet i hvordan en turnus løses siden folk lever livene sine ulikt. Men langvakter må aldri bli en standardordning de som ikke kan dette ufrivillig tvinges inn i.
Siv
,det blir jo en slags tvang da, for hvis du ikke tar langvakter på helg som er hver 4, så må du faktisk over på annenhver helg.. for å få helgetimene til å gå opp.. og når det bare er langvakter på helgene, så mister man det mulighet til ‘langfri’ for da forsvinner fritimene til fredag formiddag og mandag.. så langvakter på helg er jo ikke noe lukrativt.. hvertfall ikke på sykehjem!
Anonym
,Jobber i hjemmetjenesten, der en startet med langvakter hver 4. uke (12 helger på et år). Vi jobber 15 timer (enten lørdag eller søndag), med 2,5 time pause midt på dagen. Nå er vi gått over til langvakter hver 3. helg. Dette blir for mye for meg, da det blir mye jobbing og mindre fritid. Hvis en ikke ønsker å jobbe langvakter må en opp i helgetimer, jobbe 20 helger på et år (istedenfor 16). Det er ikke så mye valgfrihet i det, men det er kanskje bedre enn langvakter for min del. Hadde det vært hver 4. helg med langvakter, så er det en gulerot med å ha mer fritid.
Anonym
,Jobber i hjemmetjenesten med langvakt hver 3. helg. Da jobber en feks kveld fredag, dal lørdag og langvakt søndag eller dag fredag, langvakt lørdag og kveld søndag. Langvakten er på 15 timer med 2,5 time pause midt på dagen.
Vi startet med langvakter hver 4. helg, før ordningen kom med hver 3. helg. Alternativet er å jobbe vanlige helger, men hyppigere (2 helger på et år vs 16 helger). Å jobbe hver 3. helg med langvakter fungerer ikke på meg, da det er mindre fritid og jeg blir sliten. Men må dessverre opp i helg istedenfor. Hadde fungert mye bedre med 12 helger på et år istedenfor, slik som før.