Det spørsmålet stilte et panel av forskere seg på Litteraturhuset i Oslo på torsdag i forrige uke. 

– Vi finner at bruken av langvakter øker dramatisk, sier samfunnsviter Andreas Lillebråten. Han er tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har en doktorgrad om langvakter. Sykepleien har skrevet om prosjektet hans tidligere.

I 2018 var det en av fem institusjoner som hadde innført langvakter (21 prosent). I dag er tallet 64 prosent, viser Virksomhetsundersøkelsen. 

– Det mest negative med langvakter er vel at vi ikke ennå vet så mye om effekten av det over tid, sier han.

Ellers ramser han opp mange fordeler for sykepleierne. 

– Mange prater om langferien. De jobber i fire dager og har fri i fem. De får tid til å trene og få et friskere liv.

Her brukes langvakter mest

Dette er andelen av enheter i kommunal helse og omsorg som benytter seg av langvakter, ifølge en av undersøkelsene Andreas Lillebråten benyttet:

Lillebråtens undersøkelser og tallmaterial er basert på spørreskjemaer som er besvart av 6500 sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Tallene ble først hentet i perioden juni til september i 2023 og er fulgt opp ved to anledninger frem til i dag. Det er tallene fra 2023 som er brukt i oversikten over. 

I tillegg er det gjort 39 intervjurunder på seks sykehjem hvor langvakter er innført.

Et funn Lillebråten har gjort er at 18 prosent jobber langvakter kun i helgene, kombinert med andre vaktordninger. Den øvrige fordelingen ser du i grafen under. 

De viktigste konsekvensene Lillebråten fant for arbeidsmiljøet var at de ansatte får økt innflytelse på jobben og at arbeidstempoet går ned.

Han ramset også opp disse effektene:

• Kan flytte oppgaver til roligere perioder.
• Kan gjøre oppgaver når pasientene er medgjørlige.
• Ingen vaktbytter.
• Ingen uro ved vaktbytter.

Den siste konsekvensen har stor betydning for pasientene.

Hindrer «vandring»

– Et eksempel er ved ordinært vaktbytte på en demensavdeling. Da oppstår det uro. Skal jeg hjem, skal jeg legge meg, pasientene undrer og begynner å «vandre». 

Det kan ta to timer før pasientene faller til ro igjen, fortalte Lillebråten på seminaret på Litteraturhuset.

Men med langvakter så skjer ikke dette.

Otto Lillebø, forsker 2 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fortalte om sine funn i studien «Effekt av langvakter på sykefravær» på Litteraturhuset sist torsdag. Han har ikke funnet noen økt eller redusert effekt i sykefraværet til sykepleierne etter innføring av langvakter.

Men Lillebø påpekte at det er en tendens til økning på sykehjem og det motsatte i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger.

Undersøkelser Mari Holm Ingelsrud hos AFI har gjort om «Effekt av langvakter på heltid», viser at nesten 60 prosent av ansatte i helse og omsorg jobber deltid. Hun mener det er en ubrukt ressurs her når det gjelder bemanningsproblemene i sektoren.

– Deltidsansatte kan sees på som en arbeidskraftsressurs, mener Ingelsrud.

Hun hevder flere får lyst til å jobbe heltid når de har flere turnusalternativer. Men så langt har ikke stillingsprosentene i sektoren økt med mer en ett prosentpoeng.

Hva svarte panelet?

Et panel bestående av seks forskere fikk følgende spørsmål på Litteraturhuset sist torsdag: En enhetsleder på et sykehjem skal innføre langvakter. Basert på kunnskapen vi har, bør vi innføre langvakter? 

Dette svarte forskerpanelet:

• Frivillighet er viktig, men se på konsekvensene.
• Kanskje mindre egnet for sykehjem.
• Ha en retrettplan om det blir for slitsomt.
• Lettere å rekruttere, man kan bo lenger unna jobb.
• Start med helgene, sikre fagkompetanse.
• Ikke innfør tvang fra dag én.
• De ansatte må forstå hvordan det påvirker livene deres.
• Unngå å få et B-lag, blant de som ikke går langvakter.
• Halvparten bør jobbe langvakt, så tempo reduseres.
• Sjekk om grunnbemanningen er stor nok?