Under ettårskontrollen med sønnen «Pip» falt ordene som skulle endre alt:

– Det er sikkert ingenting, men jeg synes vi skal ta ultralyd.

Mamma Hanne og pappa Jostein syntes gutten virket helt frisk, men helsesykepleieren hadde observert noe hun mente burde følges opp.

Fire år senere er Hanne Sigbjørnsen, alias Tegnehanne, klar til å dele historien med verden gjennom boka «Det går bra».

– Jeg har vært veldig nervøs for denne utgivelsen, forteller hun til Sykepleien.

– Boka føles mye mer personlig enn ting jeg har gjort tidligere.

Sjelden og alvorlig

I en kombinasjon av tegninger og tekst skildrer Sigbjørnsen her den kaotiske og skremmende tiden da sønnen ble utredet for en sjelden og alvorlig sykdom.

– Selv om ting har gått bra med «Pip», så har vi vært gjennom en slags sorgprosess, sier hun.

– Nå er vi over på den andre siden. Nå kan jeg snakke om dette uten å grine. Det er et godt tegn.

Sigbjørnsen har tidligere delt noen glimt til sine følgere på Instagram, men alt i boka er frem til nå upublisert materiale.

Hun forteller at skriveprosessen denne gangen har vært veldig terapeutisk for henne selv.

– Man går inn i egne følelser og ser hva som er vondt og vanskelig.

Da hun delte ting på Instagram, fikk hun mange støttende meldinger som gjorde godt. Flere hadde stått i liknende situasjoner.

–Selv om «Pip» har en svært sjelden diagnose, så er det mange som har andre sjeldne diagnoser. Det er mye som er felles.

Fra proff til pårørende

Før hun ble tegneserieskaper på fulltid, jobbet Sigbjørnsen som sykepleier, et yrke hun har skildret humoristisk fra en rekke vinkler tidligere.

Erfaringene med graviditet, fødsel og babyboble har hun også brukt som inspirasjon i sitt kreative virke, blant annet i boka «Bare vent».

Å oppleve helsevesenet som bruker og pårørende har gitt noen åpenbaringer.

– Som sykepleier kunne jeg kanskje noen ganger ta litt lett på hvor dramatisk situasjonen var for pasientene, sier hun.

– Mens jeg hadde en helt vanlig dag på jobben, kunne de stå midt oppe i sitt livs verste krise.

I «Det går bra» beskriver Sigbjørnsen blant annet frustrasjonen ved å måtte ta nye blodprøver av «Pip» i forbindelse med overføring mellom sykehus, mangelfull eller overveldende kommunikasjon, venting og usikkerhet.

– Vi fikk ofte følelsen av å være til bry, forteller hun.

– Det hadde gjort en stor forskjell om vi hadde blitt hørt på de små tingene.

Helt normal hylgrining

Sigbjørnsen har også innsett at ting ikke trenger å være så firkantet alltid, selv ikke i helsevesenet.

– Som sykepleier har jeg selv vekket barn for å få tatt en blodprøve som ikke var strengt nødvendig.

Hun kan bli slått av hvor annerledes man forholder seg til mennesker på et sykehus, sammenliknet med ellers i samfunnet.

– Du kan stå og hylgrine i en korridor, mens folk bare går rett forbi, fordi det er helt normalt.

Det er viktig for henne å få frem at boka skildrer personlige opplevelser og ikke er ment som kritikk.

– Vi har møtt både fantastiske og elendige ansatte, men i det store og hele er vi superfornøyde, understreker hun.

– Helsevesenet funker i aller høyeste grad, men det er gjerne de vonde opplevelsene som er interessante å skrive om.

Til orientering: Hanne Sigbjørnsen har tidligere vært bidragsyter i Sykepleien.