– Mange tenker ikke over at papirløse pasienter finnes, og når de først møter problemstillingen, har de lite kunnskap. Det gjelder ikke bare sykepleiere, men alt av helsepersonell, sier Hilde Marie Reksjø.

Hun jobber som sykepleier ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

Nytt nettkurs

Nå har Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo og Bergen, Norges Røde Kors, Lovisenberg diakonale høgskole og Senter for migrasjonshelse (SEMI) i Bergen lansert et nytt nettkurs som består av oppgaver og informasjon rundt helsepersonells møte med papirløse pasienter.

– Med kurset håper vi å trygge sykepleiere i møte med disse pasientene, og bidra til at alle får den helsehjelpen de trenger, sier Ingvild Gundersen, kursansvarlig og seniorrådgiver i Røde Kors.

Forskning viser at gravide kvinner i Norge uten oppholdstillatelse har seks ganger høyere risiko for perinatal død sammenliknet med norskfødte kvinner, og fire ganger høyere risiko enn utenlandsfødte kvinner med oppholdstillatelse.

Trakk tanna ut med en tang i bakgården

Røde Kors og Stiftelsen Kirkens Bymisjon driver flere helsesentre for papirløse migranter, hvor de tilbyr gratis helsehjelp fra faste ansatte og frivillige.

Ingvild Gundersen sier at mange er redde for å oppsøke helsehjelp, og venter derfor til de er svært syke med å oppsøke hjelp. 

– En pasient med sterke tannplager kunne ikke få behandling fordi legen ikke var til stede på helsesenteret. Han endte med å trekke tannen selv, med en tang i bakgården, forteller hun, som eksempel på historier hun har hørt.

Hun understreker at tannbehandling ikke er noe som er en del av kurset, men hendelsen er et eksempel på hvor langt det kan gå.

– Alle har krav på god helsehjelp

På Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo kan arbeidsdagene til sykepleier Hilde Marie Reksjø variere fra faste møter til akutte situasjoner. 

– Folk har også kommet sent på kvelden eller i helgen utenom åpningstid, forteller hun. 

Reksjø peker på praktiske utfordringer knyttet til helsesystemet.

– Når pasientene på andre sykehus og legekontor mangler personnummer, opprettes det et hjelpenummer. Det kan føre til at personen får flere journaler. Viktig sykdomshistorikk og informasjon kan derfor forsvinne, sier hun.

Noe av det som gjør sterkest inntrykk, er når pasienter har gått lenge uten å vite om tilbudet. 

– Folk kan ha vært syke i måneder eller år før de finner oss. Det viktigste budskapet mitt er at vi eksisterer. For da kan man oppnå kontakt og få råd, sier Hilde Marie Reksjø.

For henne er motivasjonen enkel:

– Det handler om rettferdighet. Alle har krav på helsehjelp – og på god helsehjelp.

Redde for å gjøre feil

Ragnhild Storstein Spilker er faggruppeleder for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie i Norsk Sykepleierforbund (NSF). 

Kunnskapen om papirløse migranter varierer sterkt blant sykepleiere, ifølge Spilker.

– Inntrykket er at de fleste ikke kjenner godt nok til lovverket, noe som skaper stor usikkerhet, sier hun.

Hun forteller at helsepersonell ofte forholder seg lojalt til arbeidsplassens rutiner, og at de kan være redde for å gjøre feil.

Spilker har selv testet nettkurset.

– Det er kort, konkret og lett å forstå. Forhåpentlig vil det gjøre sykepleiere tryggere i å bruke det handlingsrommet som faktisk finnes for å hjelpe pasientene. Det viser veldig godt hvilke muligheter vi har, og ikke bare begrensningene, sier hun.

Utydelig regelverk

Både Spilker og Gundersen mener at forskriften som begrunner helserettighetene til papirløse pasienter, er utydelig.

– Dagens lovverk gir for stort rom for tolkning, noe som fører til forskjellsbehandling, sier Spilker.

Hun støtter Legeforeningens forslag om at papirløse bør få rett til fastlege.

– Hvis hver fastlege kunne hatt én eller to papirløse på listen, ville det sikret et mer verdig og kontinuerlig helsetilbud, sier faggruppelederen.

En mer likeverdig helsehjelp

Spilkers erfaring er at papirløse ofte har lav tillit til helsevesenet.

– Derfor er det viktig at helsepersonell benytter sjansen til å gjøre det lille ekstra når de først møter disse pasientene, sier Spilker. 

Ingvild Gundersen ønsker at sykepleiere skal kunne ta egne beslutninger og være trygge på valgene de gjør. 

– Målet er å bidra til mer likeverdig helsehjelp, sier hun.

Kurset Helsehjelp til papirløse migranter er åpent for alle og ligger ute på Kompetansebroen.