– Her er det flere områder vi har ønsker. Det har vi også spilt inn til Helsedirektoratet, sier Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for psykisk helse og rus, om den kommende, nye handlingsplanen for selvmordsforebygging.

Rolland trekker først frem behovet for å styrke somatiske akuttjenester som AMK, legevakt, akuttmottak og kommunal helse- og omsorgstjeneste – inkludert fastleger – på kompetanse.

– CL-tjenester og tverrfaglige team med sykepleiekompetanse på masternivå bør etableres og videreutvikles, legger han til.

Menn, rus og selvskading

Menn er spesielt utsatt når det gjelder selvmord, og Rolland ønsker at handlingsplanen følger opp anbefalingene fra Mannsutvalget.

– Mennesker med rusproblematikk er også en utsatt gruppe og må prioriteres i forebyggende arbeid, i tillegg til unge mennesker med selvskadeproblematikk, sier han.

Han mener det også bør finnes kommunale oversikter som enkelt viser hva slags hjelp som finnes – og hvor den er tilgjengelig.

Et annet punkt på Rollands ønskeliste handler om erfaringskompetanse.

– Pårørende og etterlatte må inkluderes systematisk i både forebygging og oppfølging, sier han.

Vil bort fra nullvisjonen

Noe Rolland ikke ønsker seg i ny plan, er nullvisjonen.

– Faglig autonomi og klinisk skjønn må styrkes, slik at hjelpere kan prioritere virksom hjelp fremfor bare risikohåndtering.

Han etterlyser også støtteordninger for helsepersonell etter selvmord.

– Vi må redusere skyldfølelsen og fremme refleksjon og læring, som for eksempel kollegastøtteordning, sier han.

– Det bør satses mer på en relasjonell og personsentrert tilnærming, der pasientens opplevelse og ønsker står i sentrum. Kan et mål være at vi gjør så godt vi kan – hver dag – og samtidig erkjenne at vi ikke kan redde alle? spør han retorisk.

Lære barn krisehåndtering

Rolland mener det er viktig at barn og unge lærer å håndtere følelser.

– Da utvikler de krisekompetanse tidlig i livet, sier han.

Hele befolkningen bør ifølge ham ha grunnleggende beredskapstenkning og kompetanse knyttet til kriser, slik at samfunnet står bedre rustet til å møte psykiske belastninger.

– Skolen og skolehelsetjenesten må styrkes. Helsesykepleiere spiller en særlig viktig rolle. Spesielt i møte med barn som er pårørende eller etterlatte.

Vil satse på utdanning

Rolland ønsker også flere spesialister inn i psykiatrien, og at det satses mer på masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.

– Det må også settes av midler til opplæring av sykepleierstudenter og andre innen helse- og sosialfaglig utdanning, slik at de får nødvendig kunnskap og ferdigheter til å møte personer med psykiske helseutfordringer – og egne utfordringer – på en trygg og kompetent måte.

Han mener det også er viktig å snakke tydelig om hvordan sosiale medier påvirker barn og unge.

Hva Rolland får gjennomslag for, blir klart når planen legges frem i 2026.