Vi sier i dag «helsevesen» i stedet for «sykevesen». Det er ikke bare en språklig nyanse, men et skifte i hvordan vi ser på hva vi som samfunn skal bruke kreftene våre på.

Et «sykevesen» som reparerer når vi er blitt syke, er som å skifte punkterte dekk uten å se på hvorfor veien er full av spiker. Politikerne vet det. Likevel fortsetter de å pøse penger inn i å behandle konsekvenser i stedet for å fjerne årsaker. 

Som sykepleier har jeg kjent dette på kroppen. Det er frustrerende å sende pasienter hjem etter endt behandling på sykehuset og vite at de kommer tilbake innen kort tid fordi det mangler et system som ivaretar dem hjemme.

Samfunnet tjener på forebygging

Det handler om å gi barn en frisk start, forebygge livsstilssykdommer, satse på psykisk helse og sørge for at alle har mulighet til å leve gode liv så lenge som mulig. Det er vaksiner, helsestasjoner, frisklivssentraler, turstier, helseveiledning og fellesskap.

Det gir mye mer mening å investere i at folk holder seg friske enn å bruke mye krefter på å reparere når det har gått galt.

Politikerne lover mer enn de gjør

Hvert år lover politikere bedre folkehelse. Samtidig er budsjettene for forebyggende tiltak mikroskopiske sammenliknet med de milliardene som går til sykehusdrift. Men helsevesen bygges ikke av festtaler og lovnader. Det bygges av prioriteringer og handlekraft.

For samfunnet betyr et helsevesen færre sykedager, mindre press på sykehusene og lavere utgifter på sikt. For oss som enkeltpersoner, betyr det flere gode år, mindre bekymringer og en trygghet for at vi får hjelp både før og etter sykdom.

Sykehusene kollapser uten forebygging

Helsevesenet er under press. Vi mangler både penger og folk. Nettopp derfor trenger vi å bruke dem smart. Hvis vi fortsetter som i dag, vil sykehusene bryte sammen under vekten av oppgavene. Politikerne vet det, men de skyver ansvaret foran seg. Det er ikke «sexy nok» å fronte forebygging og helsefremmende arbeid i partiprogrammene og valgkampen. Man ser nemlig ikke gevinsten av å investere i helsefremmende tiltak fort nok.

Vi trenger et skifte nå: fra sykevesen til helsevesen. Ikke bare i ord, men i handling. Det betyr at politikerne må våge å flytte ressurser fra reparasjon til forebygging. Og det betyr at vi som velgere, må holde dem ansvarlige når de ikke leverer.

Og vi må slutte å godta at politikerne kaller det et helsevesen når de i praksis driver et sykevesen.